Artikkelen er hentet fra Finansavisen papir  17. desember 2011
Foto: Ivàn Kverme


Drømmen om Europa?

Skatt: EØS-avtalen gjelder som norsk lov, og i tilfelle konflikt skal EØS-avtalen gå foran andre bestemmelser.

For å fremme vedvarende og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom EØS-statene, inngikk Norge EØS-avtalen i 1994. Med EØS-avtalen fikk Norge ta del i det europeiske indre marked ved å nyte godt av reglene om etableringsfriheten og fri bevegelighet for varer, personer, tjenester og kapital. EØS-avtalen er bygget på et gjensidighetsforhold. For at norske borgere og selskaper skulle få anledning til å håndheve de fire friheter og retten til fri etablering i hele EØS-området, krevde EU at Norge måtte godta at EØS-selskaper og EØS-borgere skulle kunne kreve tilsvarende rettigheter i Norge. Norge forpliktet seg til å innføre en lovregel om at EØS-reglene skulle gå foran interne lovregler. At EØS-avtalen skulle ha sterk føring på utviklingen i norsk skatterett, var det kanskje ikke så mange som tenkte seg på begynnelsen av 1990-tallet.

Utbyttereglene

Da EØS-avtalen ble vedtatt, var utbyttereglene i Norge diskriminerende. Skattereformen 1992 medførte at utbytte til norske aksjonærer var skattefritt, mens utbytte fra eller til utlendinger var skattepliktig. Som prosessfullmektig i Fokus Bank-saken, hadde jeg i 2004 gleden av å få medhold i EFTA-domstolen om at de norske utbyttereglene var i strid med EØS-avtalen. Saken medførte at staten måtte refundere selskapet utbytte som var beskattet i 1997. De fellesskapsrettslige reglene medførte videre at de diskriminerende utbyttereglene ble opphevet og erstattet med fritaksmetoden som blant annet medfører at aksjeselskaper innenfor EØS-området er fritatt for utbytte- og gevinstskatt. For fysiske personer ble aksjonærmodellen vedtatt.

Exit beskatning

I 2007 ble det lovfestet exit-beskatning ved utflytting av norske selskaper. Reglene ble deretter utvidet i 2008. Reglene medførte at selskaper som flytter ut fullt ut beskattes som om selskapet hadde blitt likvidert og realisert alle sine eiendeler. I tillegg skulle aksjonærene beskattes som om de hadde solgt aksjene. Det ble også lovfestet bestemmelser om exit-beskatning ved uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde. I disse reglene gis det imidlertid utsettelse for beskatningen når det gjelder fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser, og skatteplikten faller bort dersom disse ikke er realisert innen fem hele inntektsår. For omsetningsgjenstander og immaterielle eiendeler legger bestemmelsen imidlertid opp til umiddelbar beskatning av urealisert gevinst.

Bryter EØS-avtalen

På vegne av to norske selskaper klagde vi exit-beskatningen inn for ESA, og i mars 2011 ga ESA klart uttrykk for at Norge bryter EØS-avtalen: «ESA mener at slik umiddelbar, og dermed potensielt høyere, skattlegging urettmessig straffer selskapene som ønsker å forlate Norge til fordel for et annet EØS-land. De får dårligere vilkår enn selskaper som flytter eller slås sammen innen Norge. De aktuelle skattereglene er til hinder for at selskaper benytter seg av retten til fri etablering, og, i visse tilfeller, et hinder for den frie kapitalflyten. Reglene må derfor anses som ulovlige restriksjoner i forhold til EØS-avtalen.» Konsekvensen ble at skatteloven ble endret slik at full exit-beskatning av selskap og aksjonær ikke lenger skal finne sted ved reell etablering i annen EØS-stat. Det ble imidlertid ikke foretatt endringer i exit-beskatningen ved uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde. I en ny klage til ESA i sommer har vi blant annet gjort gjeldende at den umiddelbare beskatningen av immaterielle eiendeler og omsetningsgjenstander ved uttak av eiendeler fra Norge er i strid med EØS-avtalen. I slutten av november i år avsa EF-domstolen dom i National Grid-saken. Det ble da slått fast at umiddelbar skattlegging ved utflytting av selskap er EU-stridig. Det fremgår av dommen at medlemsstatene må gi borgerne adgang til å velge utsatt beskatning.

Vår venn!

EØS-avtalen gjelder som norsk lov, og i tilfelle konflikt skal EØS-avtalen gå foandre bestemmelser. Bare dersom Stortinget helt klart har gitt uttrykk for at en lov skal anvendes på en viss måte uten hensyn til om dette er i strid med internasjonale forpliktelser, eller dersom vedkommende lovbestemmelse ellers ville være helt uten innhold, vil norske domstoler føle seg tvunget til å anvende loven i strid med folkeretten. Stortinget har ikke gitt uttrykk for at den norske exit-beskatningen skal anvendes i strid med EØS-avtalens hoveddel som er inkorporert som intern rett etter EØS-loven § 1. Det fremgår av lojalitetsplikten i EØS-artikkel 3 og ODA-artikkel 33 at medlemslandet har plikt til å treffe tiltak for å oppfylle de fellesskapsrettslige regler. Finansdepartementet må nå ta initiativet til å endre exit beskatningsreglene igjen. Formell oppdatering av skattelovgivningen har imidlertid ingen betydning for hvilke rettigheter borgerne er blitt gitt etter EØS-loven. EØS-avtalen kan påberopes av skattyterne direkte som grunnlag. EØS-avtalen er vår venn!


Hele artikkelen kan leses her

For mer informasjon, vennligst kontakt:
Bettina Banoun
Partner

T: +47 210 210 00
E: bb@wiersholm.no