Årets skattelister ligger nå på skatteetaten.no og 100 avisredaksjoner sitter på fulle lister. Andre som vil søke i listene må logge seg inn via ID-porten/MinID.

Personvern og personopplysningsvern handler om den enkeltes rett til å ha kontroll og oversikt over bruk og spredning av opplysninger om seg selv. Opplysningene om skattyters inntekter er ikke samlet inn primært for at de skal offentliggjøres – men for at hver enkelt skal betale riktig skatt. Offentliggjøring av skattelister medfører at personopplysninger spres og brukes i et praktisk og geografisk omfang det ikke er mulig å ha oversikt eller kontroll over.

Tidligere års praksis har bidratt til et uheldig kikkersamfunn, ved at man til enhver tid kunne hente ut opplysninger om hva kjendiser, venner, slekt, kollegaer, naboer tjener. Undersøkelser har videre vist at de som tjener minst synes det er mest belastende med offentlige skattelister, mens menn med høy inntekt har vært mest positiv til offentlige skattelister.

Advokatforeningen har de siste par år vært pådriver for å få endret den særnorske ordningen med søkbare offentlige skattelister. I år har Stortinget strammet inn regelverket ved at de som søker må logge seg inn vi ID-porten/MinID. Dette er absolutt et skritt i riktig retning, som Advokatforeningen har støttet. Spørsmålet som gjenstår å besvare, er om lovendringen går langt nok.

En anført hovedbegrunnelse for offentliggjøring er at innsyn i hva den enkelte betaler i direkte skatt kan være med på å skape diskusjon rundt skatt, skattenivå og rettferdig fordeling av goder. Honnørord som ytringsfrihet og demokrati benyttes ofte av presseorganisasjonene.

Samtidig er det på det rene at ingen andre land enn Norge – selv etter årets innstramninger – har en tilsvarende ordning med frislepp av personopplysninger, uten at det har gått ut over muligheten i disse land til å ha en seriøs debatt om skattepolitikk.

Etter Advokatforeningens oppfatning viser den faktiske bruken av skattelister at det blir hult å påberope seg ytringsfrihet og behov for kritisk debatt. Hovedtyngden av oppslagene i avisene som har kommet som følge av skattelistene i år, har vært av typen ”Norges rikeste kjendiser”, ”Dette tjente superparet”, ”NN betalte 100 millioner i skatt, og hadde 0 i inntekt”.

Artiklene er tabloide og blottet for seriøs debatt om skattesystemet. Det er få betraktninger knyttet til spørsmål om hundre millioner i formuesskatt er for mye (eller lite), hvilke konsekvenser beskatningen har for norsk næringsliv mv. Det er fraværet av skattedebatt som er påfallende, ikke det motsatte.

Nå skal det innrømmes at det ikke er lett å bruke de nakne opplysningene i skattelistene til en seriøs debatt om det komplekse skattesystemet vi har i Norge. Advokatforeningen mener at debatten om skatt, skattenivå og rettferdig og effektiv fordeling av byrder og goder best kan gjøres med anonymiserte tall. Statistisk Sentralbyrå kan offentliggjøre god og detaljert statistikk over betalbar skatt for skattytere med høyest inntekt, lavest inntekt, gjennomsnittlig inntekt, nullskatteytere mv. Opplysningene kan spesifiseres på geografiske områder, yrkesgrupper, kjønn og annet som eventuelt måtte være av interesse. Dersom offentliggjøringen anonymiseres, kan mange flere opplysninger fra ligningen bli tilgjengelig, slik at bildet av den totale beskatningen blir mer fullstendig og skattedebatten kan føres på et høyere nivå. Hensynet til personvernet taler for ytterligere innstramninger!

Utdrag fra artikkel Dagens Næringsliv papirutgaven, 27.10.2011
Kilder: Statsbudsjettet 2006, 2011, 2013, stortingsmelding 11, Evaluering av skattereformen