EIENDOMSSKATT

Innføring av næringseiendom som et nytt utskriv-ningsalternativ for eiendomsskatt

Departementet foreslår en endring i eiendomsskatteloven som medfører at beskatningen av næringseiendom ikke lenger vil være begrenset til de eiendommene som faller inn under begrepet "verk og bruk". Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel handelsbedrifter, kontorbygg, hoteller, serveringssteder mv., har tradisjonelt ikke vært ansett som "verk og bruk" etter eiendomsskatteloven. Endringen medfører at alle typer næringseiendom kan skattlegges, også når de ligger utenfor bymessig område, typisk kjøpesentre utenfor byene. Unntaket for landbruks-eiendom opprettholdes, og det gjøres også unntak for utleid boligeiendom, selv om utleien ligningsmessig anses som næringsvirksomhet for eieren. Endringen trer i kraft med virkning fra og med skatteåret 2011.

Den foreslåtte endring kan friste kommunene til å utvide området for eiendomsskatt uten at det vil gi den politiske belastning som ligger i å innføre eiendomsskatt for boliger.

MERVERDIAVGIFT

Elektroniske tjenester
Finansdepartementet foreslår at det innføres merverdi-avgift ved privatpersoners kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet fom 1. juli 2011. De nye reglene skal gjelde privatpersoners kjøp av elektroniske tjenester, som er et nytt begrep i merverdiavgiften. Elektroniske tjenester er definert som "fjernleverbare tjenester som leveres over internett eller annet elektronisk nett og som ikke kan anskaffes uten informasjonsteknologi, hvor levering av tjenestene hovedsakelig er automatisert". Innenfor definisjonen faller nedlasting av musikk, film, spill, programmer (inkl aps), elektroniske tidsskrifter og bøker mv. Det vil også omfatte telefoni- og kringkastingstjenester. Avgiftssatsen vil bli 25 prosent.

Selger må registrere seg i avgiftsmanntallet, men det vil bli innført en særskilt og forenklet registreringsordning, slik at selger unngår kostnader ved representant-registrering etter dagens regelverk. Motstykket er at det ikke vil være mulig å kreve fradrag for inngående avgift i avgiftsoppgjøret. Det må søkes særskilt om refusjon av inngående avgift.

For norske næringsdrivende er det velkomment at det blir nøytralitet med hensyn til om privatpersoner kjøper tjenesten fra norsk eller utenlandsk leverandør. Samtidig endres reglene for eksport av tilsvarende tjenester, slik at norsk tjenesteleverandør kan benytte nullsats ved salg av slike tjenester til kjøper hjemmehørende i utlandet, uten å legitimere at varen er "fullt ut til bruk" i utlandet.

Innføringen av reglene vil ikke gjøre endringer på de øvrige reglene for inn- og utførsel av tjenester, herunder reglene om snudd avregning. Norske næringsdrivende må fortsatt beregne utgående avgift ved kjøp av tjenester fra utlandet.

Foreldelse av avgiftskrav
Forslaget innebærer at 3 års-fristen for foreldelse skal fremgå direkte av merverdiavgiftsloven. Fristen begynner å løpe fra utløpet av terminen korrigeringen gjelder, og avbrytes ved fremsetting av kravet gjennom en endringsoppgave. Innføringen av en særskilt foreldelsesfrist må antas å ha den virkning at tilleggsfristene i foreldelsesloven ikke lenger kommer til anvendelse.

Et eventuelt avslag på krav om korrigering skal fattes i vedtaksform, som kan påklages og i en viss utstrekning prøves rettslig.

Fristen i skattebetalingsloven knyttet til korrigering av avgiftsvedtak gjelder fortsatt, slik at fristen her løper i tre år etter forfall på avgiftskrav fastsatt i slikt endringsvedtak.

Forslaget medfører ingen endring i reglene om justering av inngående avgift eller krav om tilbakegående avgiftsoppgjør.

Ny søksmålsfrist for avgifts- og tollkrav
Forslaget innebærer at søksmålsfristen skal løpe i 6 måneder fra utløpet av den termin avgiftsoppgjøret gjelder, eller fra melding om vedtak ble sendt den avgiftspliktige. De nye reglene vil gjelde for avgiftsoppgjør hvor terminen utløper etter ikrafttredelsen, som foreslås å være 1. januar 2011.

Reglene om oppreisning for fristoversittelse i tvisteloven vil gjelde.

KRAFTBESKATNING

Grunnrenteskatt
Grunnrenteinntekt fra vannkraft beskattes etter gjeldende rett med 30 % til staten. Grunnlaget for grunnrenteinntekt fastsettes med utgangspunktet i normert markedsverdi av det enkelte kraftverks produksjon i inntektsåret fratrukket driftsutgifter, konsesjonsavgift samt eiendomsskatt og avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt som skal hindre at risikofri avkastning blir beskattet med grunnrenteskatt. Friinntekt fastsettes som gjennomsnittet av de skattemessig bokførte verdier per 1.1 og 31.12 multiplisert med en normrente, som skal gjenspeile risikofri avkastning.

Regjeringen foreslår en lovendring som presiserer at leie av fallrettighet ikke er fradragsberettiget i grunnlaget for friinntekt. Tilsvarende foreslås å gjelde for avskrivninger for fall underlagt vilkår om hjemfall. Endelig foreslås det at verdien av (både avskrivbare og ikke-avskrivbare) fallrettigheter skal unntas fra grunnlaget for friinntekt. Lovendringen tar sikte på å sikre en nøytral grunnrenteskatt samt å unngå skattemotivert uthuling av grunnrenteskatten på kraftverk.

Elsertifikat
Det tas sikte på å etablere et felles elsertifikat for Norge og Sverige fra og med 2012.

Regjeringen foreslår at inntekter fra salg av elsertifikater i den fremtidige ordningen skal inngå i grunnrente-
inntekten.

Minimums og maksimumsregler i eiendomsskatten for kraftverk
Regjeringen foreslår at det skal nedsettes et utvalg som skal vurdere hvorvidt minimums- og maksimumsgrensene for eiendomsskatt på kraftverk skal oppheves og konsekvensene av dette.


ENDRINGER I SKATTESYSTEMET FOR SVALBARD

Regjeringen foreslår videre endringer i skattesystemet for Svalbard, dette er en videreføring av den gradvise omlegging av skattesystemet som ble påbegynt i 2008, og gjelder blant annet skattlegging av personer som pendler mellom bolig på fastlandet og arbeid på Svalbard.

FRITAKSMETODENS ANVENDELSE PÅ AKSJESELSKAPERS AKSJER I BOLIGAKSJESELSKAPER/ANDEL I BORETTSLAG

For selskaper som eier selveierleiligheter vil gevinst ved realisasjon være skattepliktig og tap være fradragsberettiget. Dersom slike selskaper i stedet investerer i aksjer i boligaksjeselskaper eller andeler i borettslag, vil gevinst ved realisasjon av slike eierandeler falle innenfor fritaksmetoden. Regjeringen foreslår å endre fritaksmetoden slik at selskapers gevinst eller tap ved realisa-sjon av slike andeler gir skatteplikt eller fradragsrett på lik linje med andre boliger.

Personbeskatning
Når det gjelder personbeskatningen for øvrig synes dagens satsstruktur og beregningsgrunnlag i det alt vesentlige å bli videreført, dog med regulering av innslagspunkt for toppskatt m.v.

Som allerede varslet, foreslås det endringer i skattereglene for pensjonister for å støtte opp under hovedmålet med pensjonsreformen som bl a er at det skal bli mer lønnsomt å fortsette å arbeide etter fylte 62 år.

Nyhetsbrevet i utskriftsvennlig pdf-format