Evalueringen av fritaksmetoden har konkludert med at reglen om inntektsføring av 3 % aksjegevinster kan vanskeliggjøre hensiktsmessige endringer i konsernstrukturer. I tillegg medfører reglen at det må beregnes gevinst og tap på aksjetransaksjoner selv om de er omfattet av fritaksmetoden. Dette har medført administrativt merarbeid.

Det er på denne bakgrunn foreslått å fjerne 3 % regelen for aksjegevinster realisert etter 1. januar 2012.

Avgjørende for skattefrihet er at aksjene realiseres i 2012. Dette innebærer at avtale om aksjesalg som med bindende virkning allerede i 2011 sikrer selgers gevinst ikke vil bli omfattet av fritaket. Også aksjeutbytte er i dag omfattet av 3 % regelen. Konsernbidrag mellom selskaper i skattekonserner er ikke omfattet av 3 % regelen. Skatteetaten har imidlertid gitt uttrykk for at 3 % reglen likevel skal komme til anvendelse på konsernbidrag når dette ikke gis som ledd i ordinære årsoppgjørsdisposisjoner. Denne forståelse er omtvistet. Utbytte mottatt fra heleide datterselskaper i EØS-området har vært omfattet av 3 % regelen, mens tilsvarende avkastning i form av konsernbidrag fra norske datterselskaper har vært skattefri. Denne forskjellsbehandling er problematisk i forhold til EØS retten.

Fordi beskatningen av utbytte mellom selskaper i skattekonsern kan unngås ved å dele ut konsernbidrag i stedet for utbytte foreslås det nå å frita utbytte mellom selskaper i konsern hjemmehørende i EØS fra 3 % regelen med virkning fra 1. januar 2012.

3 % regelen gjelder ikke utenlandske selskaper som mottar utbytte fra norske selskaper, siden de utenlandske selskapene ikke har fradragsrett for kostnader knyttet til skattefrie inntekter i Norge. Hvis det utenlandske selskapet driver skattepliktig virksomhet i Norge og aksjene er knyttet til denne virksomheten, har imidlertid selskapet fradragsrett for kostnader knyttet til de skattefrie inntektene. Regelen foreslås endret slik at utbytte til utenlandske selskaper omfattes hvis aksjene er knyttet til skattepliktig virksomhet i Norge.

Regelen om korreksjonsinntekt bringer således ikke inn nevneverdig proveny over tid. Samtidig er bestemmelsene kompliserte og medvirker til at selskapene gjerne venter med å betale utbytte for å unngå korreksjonsinntekt. Det foreslås på denne bakgrunn å oppheve bestemmelsene.

Forslaget innebærer at reglene om korreksjonsinntekt oppheves fra og med inntektsåret 2012. Det er foreslått overgangsregler som innebærer at korreksjonsinntekt som hittil ikke er fradragsført kan fradragsføres i senere inntektsår.

For å forhindre slike resultater foreslår Regjeringen å avskjære fradrag for tap på fordring mellom nærstående selskaper. Kundefordringer skal ikke omfattes av den nye bestemmelsen.

Som nærstående skal regnes selskaper hvor morselskapet direkte eller indirekte eier mer enn 90 %. Ved indirekte eierskap må det være mer enn 90 % eierskap i alle ledd i eierkjeden.

For å unngå tilpasningsmuligheter foreslås endringen med virkning fra 6. oktober 2011.

Forslaget har bakgrunn i rettssaker vedrørende grensedragningen mellom gruppe d (maskiner) med sats på 20 % og gruppe h (bygg og anlegg) med sats på 4 %. I sakene har det vært vist til at en rekke installasjoner i gruppe h vil ha en levetid på 20 år. For slike driftsmidler antas 10 % å være en sats som ligger nærmere opp til faktisk verditap og således være en prinsipielt bedre løsning enn enten 20 % eller 4 %.

Ettersom grensedragningen mellom gruppe h (bygg og anlegg) og gruppe d (maskiner) er omtvistet foreslår departementet at det tas inn en presisering av anleggsbegrepet i skatteloven § 14-41 første ledd bokstav h. Forslaget er at de aktuelle driftsmidlene defineres som «hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv.». Videre foreslår departementet at det tas inn en ikke-uttømmende eksemplifisering i lovteksten.

Norske selskapers petroleumsvirksomhet i utlandet foreslås ikke omfattet av økningen i avskrivningssatsen for de aktuelle produksjonsinnretningene.

Tilsvarende foreslås det at avskrivningssatsen for bygg med brukstid inntil 20 år økes fra 8 til 10 % samt at avskrivningssatsen for husdyrbygg i landbruket økes.

Disse endringene foreslås med virkning fra inntektsåret 2012.

Det gjelder en maksimumsgrense for eiendomsskattegrunnlag for store kraftanlegg. Maksimumsgrensen har stått nominelt uendret siden den ble innført. Maksimumsgrensen forslås øket med 5 % i eiendomsskatteåret 2012 og med ytterligere 11 % i 2013. Videre foreslås det at kapitaliseringsrenten som benyttes i verdsettelsen av kraftanlegg, settes til 4,5 % i inntektsåret 2011 (eiendomsskatteåret 2013).

Departementet foreslår å oppheve skatteloven § 6-83, og at særfradraget for store sykdomsutgifter fases ut over en periode på tre år.