Forslag til lov om forvaltning av alternative investeringsfond

1.               Innledning

Finanstilsynet offentliggjorde 4. mars 2013 en arbeidsgrupperapport med forslag til lov om forvaltning av alternative investeringsfond ("AIFM-loven"). Arbeidsgrupperapporten er oversendt Finansdepartementet, og det forventes av Finansdepartementet sender lovforslaget på høring i løpet av våren. AIFM-loven skal implementere Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EF (Alternative Fund Managers Directive) ("AIFMD"). AIFMD skal være implementert innen 22. juli 2013, men i og med at lovforslaget ennå ikke er sendt på høring er det usikkert om Norge vil klare å overholde denne fristen.

AIFM-loven regulerer forvaltere ("AIFM") av alternative investeringsfond ("AIF"), og pålegger konsesjonsplikt for AIFM som forvalter AIFer med samlet forvaltningskapital over visse terskelverdier. Private Equity fond vil normalt være AIF, og forvalterne av Private Equity fond vil normalt være AIFM. AIFM som før implementeringsfristen 22. juli 2013 driver konsesjonspliktig forvaltning av AIF må søke konsesjon som AIFM innen 22. juli 2014. AIFM som per 22. juli 2013 kun forvalter lukkede AIFer (dvs. AIF uten innløsningsadgang) og som ikke skal foreta ytterligere investeringer etter denne datoen, kan fortsette forvaltningen av de aktuelle AIFene uten konsesjon. Det er også gitt enkelte øvrige overgangsregler for eksisterende AIFer som oppfyller nærmere vilkår.

AIFM med konsesjon kan markedsføre sine AIFer grensekryssende innen EØS-området ved å følge bestemte prosedyrer for melding om grensekryssende markedsføring. En nærmere beskrivelse av hvem som vil bli omfattet av AIFM-loven og hvilke krav og rettigheter disse vil bli omfattet av følger nedenfor.

AIFMD suppleres av mer detaljerte regler i forordning gitt av EU kommisjonen (AIFM-forordningen). AIFM-forordningen ble vedtatt 19. desember 2012, og er forelagt Europaparlamentet og Rådet for godkjenning. Europaparlamentet og Rådet har en frist på tre måneder til å forkaste eller godkjenne forslaget.

2.              AIF og AIFM

2.1            Generelt

AIFMD og utkastet til AIFM-lov regulerer som nevnt forvaltere av AIF. AIF som sådan er ikke underlagt regulering.

AIF er iht. utkastet til AIFM-lov en "innretning for kollektiv investering som innhenter kapital fra et antall investorer med sikte på å investere kapitalen i henhold til en konkret investeringsstrategi til fordel for investorene". UCITS-verdipapirfond omfattet av verdipapirfondloven er unntatt fra definisjonen av AIF. De øvrige kategoriene av verdipapirfond som er omfattet av verdipapirfondloven; nasjonale fond og spesialfond, omfattes imidlertid også av definisjonen av AIF, og forvalterne av slike fond blir dermed regulert av både verdipapirfondloven og AIFM-loven.

2.2           Nærmere om AIF

Definisjonen av AIF omfatter alle "innretninger" for kollektiv investering, altså uavhengig av organisasjonsform. M.a.o. vil både verdipapirfond (nasjonale fond og spesialfond) og investeringsselskaper organisert som for eksempel aksjeselskaper, kommandittselskaper, ansvarlige selskaper og indre selskaper omfattes.

For å være et AIF må imidlertid "innretningen":

• Være for "kollektiv investering" og innhente kapital fra "et antall investorer" – i praksis betyr dette at "innretningen" må ha flere enn én investor for å være et AIF; og
• Investere sin kapital "i henhold til en konkret investeringsstrategi til fordel for investorene". Dette betyr for det første at "innretninger" som investerer sin kapital til fordel for andre enn investorene, for eksempel veldedige stiftelser, ikke vil være AIF. For det andre vil innretninger som ikke driver med investeringer, men annen operativ forretningsvirksomhet, ikke være AIF. Det oppstilles imidlertid ikke kriterier knyttet til objektet for investeringene, og innretninger for kollektive investeringer vil derfor være AIF uavhengig av om de investerer i finansielle instrumenter, selskapsandeler som ikke er finansielle instrumenter, fast eiendom eller andre aktivaklasser. Det synes ikke fullt ut avklart om såkalte "single asset" selskaper (typisk selskaper som kun eier en enkelt eiendom eller ett enkelt skip) vil omfattes, men de signaler som foreligger trekker klart i retning av at disse omfattes.

2.3           Nærmere om AIFM

2.3.1       Hovedregel

Selv om AIFMD/forslaget til AIFM-lov i hovedsak regulerer AIFM, er det et krav at alle AIF skal ha én forvalter som er ansvarlig for forvaltningen av AIFet, samt etterlevelse av direktivets bestemmelser for øvrig. En AIFM er en forvalter av ett eller flere AIF. Med forvaltning menes porteføljeforvaltning og risikostyring, og et AIFs utnevnte AIFM skal være ansvarlig for begge disse oppgavene (men kan utkontraktere utførelsen).

"Porteføljeforvaltning" er ikke definert i verken AIFMD eller utkastet til AIFM-lov, men omfatter i følge arbeidsgrupperapporten det å foreta/gjennomføre investeringsbeslutninger for AIF. 

Et AIF kan velge å utnevne en ekstern AIFM, eller, dersom AIFets rettslige form tillater intern forvaltning, være et internt forvaltet AIF. I sistnevnte tilfelle vil AIFet også være en AIFM, men kan ikke forvalte andre AIF. AIF som fatter investeringsbeslutninger selv, men overlater til ekstern rådgiver å gi råd om og å forestå gjennomføringen av investeringer kan velge om AIFet selv (ved sine styrende organer) eller den eksterne rådgiveren skal oppnevnes som AIFM. I slike tilfeller må den utpekte AIFM utkontraktere de delene av forvaltningen (dvs. porteføljeforvaltningen eller risikostyringen) som AIFM selv ikke utfører.

2.3.2       Unntak

AIFMD og utkastet til AIFM-lov gjelder ikke for:

• Holdingselskaper
• Pensjonsforetak (pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak)
• Nasjonale sentralbanker
• Offentlige myndigheter som forvalter trygde- og pensjonsordninger
• Spareordninger for arbeidstakere
• Spesialforetak for verdipapirisering (jfr. finansieringsvirksomhetsloven kap. 2 V)
• Overnasjonale institusjoner som den europeiske sentralbank, det europeiske investeringsfond osv.
• Konserninterne forvaltere av AIF

Unntaket for holdingsselskaper omfatter selskaper som oppfyller følgende kriterier:

• Holdingsselskapets investeringer skal være i et eller flere selskaper, og det kan ikke være direkteinvestert i for eksempel fast eiendom; og
• Holdingsselskapets formål skal være å gjennomføre sin forretningsstrategi gjennom selskapene det har eierandeler i.

I tillegg må ett av de følgende kriteriene være oppfylt:

• Holdingselskapet må være notert på regulert marked i EØS, eller
• Holdingselskapets hovedmål må være annet enn å skape avkastning gjennom å selge de selskapene det eier. (Med andre ord er det den operative virksomheten i datterselskapene som skal generere avkastning til holdingselskapet, og ikke salg av selskapene det har eierandeler i. Holdingselskaper kan imidlertid selge selskaper det eier uten å bli klassifisert som AIF, forutsatt at holdingselskapets hovedformål ikke er å generere avkastning på denne måten.)

Unntaket for konserninterne forvaltere av AIF omfatter selskaper som oppfyller følgende kriterier:

• Forvalteren forvalter kun AIF hvor andre selskaper i samme konsern som forvalteren er investorer, og
• Ingen av investorene i AIFet er selv AIF.

Selskaper omfattet av unntakene omfattes ikke av plikten til å søke konsesjon/registrere seg som AIFM.

2.3.3           Terskler for konsesjonsplikt

Selskaper som skal drive virksomhet som AIFM må i utgangspunktet ha konsesjon til å drive slik virksomhet. For selskaper som driver virksomhet som AIFM per 22. juli 2013 er det imidlertid tilstrekkelig at det søkes om konsesjon innen 22. juli 2014.

For AIFM som forvalter AIF som til sammen har forvaltningskapital under visse terskelverdier, og som ikke skal markedsføre sine AIFer til ikke-profesjonelle kunder, er det imidlertid kun krav om at AIFMet registrerer seg hos Finanstilsynet som AIFM, og overholder visse rapporteringsplikter. De øvrige kravene som gjelder for AIFM, herunder krav om konsesjon, kapitalkrav, organisatoriske krav og krav om å oppnevne depotmottaker gjelder ikke. Kravene registreringspliktige og konsesjonspliktige AIFMer er underlagt behandles nærmere nedenfor.

AIFMer som er under terskelverdiene nyter imidlertid ikke godt av de rettigheter et AIFM med konsesjon har, nærmere bestemt retten til grensekryssende markedsføring av sine AIFer innen EØS. AIFMer under terskelverdiene har derfor mulighet til å søke om konsesjon, og dermed omfattes av de rettigheter og forpliktelser dette medfører.

Følgende AIFMer som ikke markedsfører sine AIFer til ikke-profesjonelle kunder er kun omfattet av registrerings- og rapporteringsplikt:

• AIFM som direkte eller indirekte forvalter AIFer som har samlet forvaltningskapital (inkludert aktiva anskaffet ved hjelp av finansiell giring) som ikke overstiger EUR 100 millioner
• AIFM som direkte eller indirekte forvalter AIFer som har samlet forvaltningskapital som ikke overstiger EUR 500 millioner, forutsatt at
  • AIFene ikke er gjenstand for finansiell giring, og
  • AIFene ikke har innløsninsgrett de fem første årene fra hvert AIFs første investering.

Med finansiell giring menes økning av AIFenes eksponering bl.a. gjennom innlån av penger eller verdipapirer og ved bruk av derivatposisjoner.

AIFM-forordningen inneholder detaljerte regler for beregningen av AIFers forvaltningskapital.

3.         Krav til AIFM og AIF

Som omtalt overfor i pkt 2.3.3, må AIFM som overstiger visse terskelverdier ha konsesjon fra Finanstilsynet for å drive virksomhet som forvalter etter AIFM-loven. Nedenfor følger en oversikt over krav som stilles til slike AIFM-er. AIFM som ikke overstiger terskelverdiene, og dermed ikke er underlagt konsesjonsplikt, omhandles nedenfor i pkt 3.3.

3.1         Vilkår for å få konsesjon

Konsesjon som AIFM kan kombineres med konsesjon etter UCITS-direktivet, implementert i norsk verdipapirfondlov. Konsesjonen kan imidlertid ikke kombineres med konsesjon etter MiIFD, implementert i norsk verdipapirhandellov.

Søknad om tillatelse skal inneholde opplysninger om at lovbestemte krav til AIFM er oppfylt. Søknad skal blant annet inneholde driftsplan med beskrivelse av AIFMs organisering samt informasjon om de AIFer som AIFM skal forvalte, om de investeringsstrategier som skal anvendes og depotmottaker for fondene.

Egnethetsvurdering av ledelse og aksjonærer med kvalifisert eierandel

Styremedlemmer, daglig leder og faktisk leder skal ha relevante kvalifikasjoner og hederlig vandel. Faktisk ledelse skal forestås av minst to personer. Søknad skal avslås dersom eier med betydelig eierandel i selskapet (10 pst av stemmene eller kapitalen) ikke anses egnet.

Kapitalkrav

Eksterne AIFM skal ha en startkapital i NOK som tilsvarer minst 125 000 euro, intern forvaltet AIF skal ha startkapital i NOK som tilsvarer minst 300 000 euro.

AIFM skal ha en ansvarlig kapital som til enhver tid utgjør et beløp i NOK som minst svarer til summen av startkapitalkravet samt et beløp som svarer til 0,02 prosent av forvaltningsselskapets forvaltningskapital ut over 250 millioner euro, begrenset oppad til et beløp tilsvarende 10 millioner euro eller en fjerdedel av foretakets faste kostnader i foregående år.

Inntil halvparten av kravet til ansvarlig kapital som overstiger startkapitalkravet kan oppfylles ved garanti fra bank eller forsikringsselskap.

Selskapsform

Ekstern AIFM må være organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

3.2         Virksomhetsregler

Krav til organisering av virksomheten

I arbeidsgrupperapporten foreslås det krav om AIFMers organisering av virksomhet (herunder internkontroll, compliance og risikostyring), god forretningsskikk (herunder krav om likebehandling av investorene) og om håndtering av interessekonflikter. Disse reglene har klare fellestrekk med tilsvarende krav for verdipapirforetak og verdipapirfond.

Det foreslås at AIFM skal treffe alle rimelige forholdsregler for å identifisere interessekonflikter mellom blant annet forvalteren og fond eller andelseierne i fondet eller med andre kunder av forvalter. Det er blant annet oppstilt krav om at foretaket skal ha organisatoriske skiller mellom virksomhetsområder som kan medføre systematiske interessekonflikter. Det fremgår uttrykkelig av lovforslaget at det skal gjennomføres organisatoriske skiller mellom henholdsvis risikostyringsfunksjonen og AIFMs porteføljeforvaltning. Videre skal det gjennomføres skille mellom den funksjonen som forestår verdivurdering og øvrig virksomhet, jf. nedenfor. Dersom forholdsreglene ikke er tilstrekkelige til å sikre andelseiernes interesser på en betryggende måte, skal AIFM gi andelseiere opplysning om den aktuelle interessekonflikten før AIFM gjør forretninger på andelseiernes vegne samt utarbeide interne retningslinjer.

AIFM-forordningen inneholder utfyllende virksomhetsregler for AIFM-er. Lovforslaget inneholder bestemmelser som gir hjemmel for å fastsette utfyllende regler i forskrift.

Godtgjørelsesordning

Det foreslås en plikt for AIFM til å etablere en godtgjørelsesordning som skal omfatte ansatte med "vesentlig betydning for risikoprofilen til forvalteren eller fond under forvaltning", herunder ledende ansatte og ansatte med kontrolloppgaver.

Godtgjørelse må opptjenes og utbetales i samsvar med prinsipper som per i dag er oppstilt i finanssektoren, som blant annet innebærer restriksjoner med hensyn til utbetaling av variabel godtgjørelse (bonus).

Direktivreglene om godtgjørelse omfatter såkalt "carried interest", som i direktivet er definert som resultatavhengig vederlag og som en andel av AIF-ets overskudd som tilfaller forvalter som godtgjørelse for forvaltningen av AIF-et. I ESMAs retningslinjer om godtgjørelsesordninger er det lagt til grunn at "carried interest" faller utenfor virkeområdet for godtgjørelsesreglene når den representerer "pro-rata"-avkastning på investeringer i fondet: http://www.esma.europa.eu/system/files/2013-201.pdf

Arbeidsgruppen foreslår at kravene til godtgjørelsesordning reguleres i forskrift.

Investering i verdipapiriserte instrumenter

I lovforslaget gis departementet kompetanse til å fastsette nærmere regler om adgangen for AIFM til å investere i verdipapiriserte posisjoner og krav til AIFM som skal investere i verdipapiriserte posisjoner.

AIFM-forordningen inneholder liknende bestemmelser som er gjennomført i kapitalkravsforskriften §§ 26-3 og 26-4. Etter disse reglene er det krav om at en institusjon bare kan investere i verdipapiriseringer dersom utsteder, sponsor eller opprinnelig kreditor beholder en netto økonomisk interesse på minst 5 % av porteføljen. Det er fastsatt visse unntak, blant annet dersom engasjementene er med eller garantert av visse institusjoner (blant annet stater eller sentralbanker).

Verdivurdering av fondets eiendeler og andelsverdi

Det foreslås at AIFM skal ha retningslinjer for uavhengig verdivurdering av eiendeler til fond under forvaltning. AIFM skal beregne verdien av fondets eiendeler og netto andelsverdi regelmessig og minst en gang i året. For åpne fond skal beregningen foretas oftere dersom eiendelene eller reglene om tegning eller innløsning tilsier dette. For lukkede fond skal beregning også foretas ved forhøyelse eller nedsettelse av kapitalen i fondet.

AIFM som foretar verdivurdering skal påse at verdivurdering av eiendelene til fond under forvaltning og beregning av netto andelsverdi skjer funksjonelt uavhengig av forvalterens øvrige operasjonelle virksomhet, herunder porteføljeforvaltning. AIFM skal forhindre utilbørlig påvirkning av ansatte som utfører verdivurderingsfunksjoner og avhjelpe interessekonflikter.

Det foreslås at nærmere regler fastsettes i forskrift.

Utkontraktering

Lovforslaget åpner for utkontraktering av kjernefunksjoner, men på nokså strenge vilkår.

Utkontraktering av forvaltning (dvs både porteføljeforvaltning og risikostyring) samt administrasjon, markedsføring og tjenester knyttet til fondenes eiendeler må meldes til Finanstilsynet. AIFM skal kunne dokumentere at organiseringen av virksomheten vil være forsvarlig, herunder at oppdragstaker er kvalifisert og har tilstrekkelige ressurser. For utkontraktering av porteføljeforvaltning eller risikostyring gjelder tilleggskrav.

Krav til informasjon og rapportering

Investorene skal opplyses om en rekke forhold før det investeres i et AIF, blant annet om fondets formål og investeringsstrategi, risikoprofil og bruk av finansiell giring.

For fond som omfattes av krav om prospekt etter verdipapirhandelloven kan AIFM velge å begrense informasjonen til informasjon som ikke inngår i prospektet.

AIFM skal for hvert AIF utarbeide årsrapport som skal sendes Finanstilsynet, som blant annet skal inneholde årsregnskap og årsberetning og informasjon om summen av utbetalt fast og variabel godtgjørelse til forvalters ansatte.

Markedsføring til ikke-profesjonelle investorer i Norge

AIFM med tillatelse i Norge eller annen EØS-stat kan etter tillatelse fra Finanstilsynet markedsføre AIF forvaltet av AIFMet til ikke-profesjonelle investorer i Norge. Dette omfatter også spesialfond.

Tillatelse til slik markedsføring skal gis med mindre forvaltningen av fondet eller AIFMets virksomhet for øvrig ikke vil være i samsvar med loven. Imidlertid oppstiller loven visse tilleggskrav for markedsføring til ikke profesjonelle investorer.

AIFM må utarbeide nøkkelinformasjon for hvert fond det forvalter og som skal forvaltes til ikke-profesjonelle investorer. Videre foreslås det at AIFM må overholde krav til god forretningsskikk som nevnt i vphl. § 10-11 fjerde ledd med forskrifter, dvs reglene om egnethetstest ved investeringsrådgivning og aktiv forvaltning. Finanstilsynet skal kunne nedlegge forbud mot salg av AIF som ikke er egnet for ikke-profesjonelle.

Tjenester som kan tilbys i tillegg til forvaltning

En ekstern AIFM med tillatelse til å drive forvaltning av AIF kan også gis tillatelse til å yte investeringstjenesten aktiv forvaltning av individuelle porteføljer. AIFM med slik tillatelse kan få tillatelse til å yte tilleggstjenestene investeringsrådgivning, mottak og formidling av ordre samt oppbevaring og forvaltning av fondsandeler.

Depotordning

Eter forslaget skal AIFM med konsesjon sørge for at det utpekes en depotmottaker for hvert enkelt AIF. AIFM kan ikke være depotmottaker.

Depotmottaker kan enten være bank eller verdipapirforetak etablert innenfor EØS. På nærmere vilkår kan også andre foretak enn nevnt være depotmottaker for et AIF.

I tillegg til å oppbevare finansielle instrumenter skal depotmottaker blant annet kontrollere at salg, utstedelse, gjenkjøp, innløsning og sletting av andeler eller aksjer i AIF-et samt verdiberegning av fondets eiendeler utføres i samsvar med gjeldende lovgivning, fondets vedtekter og stiftelsesdokumenter.

Forslaget åpner for at depotmottakers oppgaver kan utkontrakteres på visse vilkår.

3.3         Registreringspliktige AIFM-er

Etter lovforslaget plikter AIFM som ikke omfattes av krav om tillatelse å registrere seg i register ført av Finanstilsynet. Ved registreringen skal AIFM informere tilsynet om de alternative investeringsfond som forvaltes av forvalteres.

Registrerte AIFM skal regelmessig informere Finanstilsynet om investeringsstrategien, hovedkategoriene av instrumentene som handles og de største engasjementer og konsentrasjoner for de alternative investeringsfond som forvalteren forvalter. AIFM plikter også å gi Finanstilsynet informasjon om vesentlige endringer. Det foreslås en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere regler om registrering og rapportering.

Reglene for forvaltning av nasjonale verdipapirfond, herunder konsesjonsplikt etter verdipapirfondloven, foreslås videreført uendret.

4.                Passport-regimet

4.1          Grunnleggende

AIFMD legger opp til et passport-regime som innebærer at AIFM med konsesjon fra en
EØS-stat kan markedsføre sine AIFer grensekryssende innen EØS-området. AIFM skal følge en meldingsprosedyre der hjemstatsmyndigheten mottar melding om grensekryssende virksomhet, før AIFM deretter kan markedsføre i andre aktuelle EØS-land.

AIFMD regulerer i utgangspunktet markedsføring til profesjonelle investorer. De enkelte medlemslandene kan imidlertid tillate markedsføring til ikke-profesjonelle og stille særskilte vilkår i denne forbindelse, jfr. ovenfor.

4.2            Markedsføringsbegrepet

Markedsføring er i AIFM-lovens § 1-2 første ledd nr. 7 definert som:

        "direkte eller indirekte tilbud om kjøp eller plassering av andeler i 
        alternativt investeringsfond på forvalterens initiativ eller på vegne av forvalteren."

Definisjonen innebærer at ikke bare bredt anlagt markedsføring omfattes, men også salg/markedsføring rettet mot en eller flere konkrete investorer. Arbeidsgruppens omtale av markedsføringsbegrepet indikerer at et hvert salg, inkludert salg etter "reverse solicitation" omfattes av markedsføringsbegrepet. Finanstilsynet har imidlertid opplyst muntlig at dette ikke har vært hensikten. Norske AIFM uten konsesjon skal derfor fortsatt kunne selge andeler i AIF til ikke-profesjonelle basert på uoppfordret forespørsel fra investorene, og på samme måte kan utenlandske AIFM som ikke har benyttet/kan benytte passporting-regimet selge andeler i AIF til profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer i Norge.

4.3            Oversikt over jurisdiksjonssammensetning av grensekryssende
                 markedsføring/forvaltning

Regimet for grensekryssende virksomhet innenfor AIFMD vil omfatte totalt 9 forskjellige typer sammensetninger av jurisdiksjon til fond og forvalter. AIF og AIFM kan være etablert enten i (i) Norge, (ii) innenfor EØS eller (iii) utenfor EØS, og AIF og AIFM kan både være etablert i samme og i forskjellige jurisdiksjoner. Eksempelvis:

 

 

	Etablert i Norge	Etablert innenfor EØS	Etablert utenfor EØS
1	AIF, AIFM
2	AIF	AIFM
3	AIF		AIFM
4	AIFM	AIF
5	AIFM		AIF
6		AIF, AIFM
7		AIF	AIFM
8		AIFM	AIF
9			AIF, AIFM

 

I tillegg kan det tematisk skilles mellom markedsføring og forvaltning av AIF, hvilket videre utvider kretsen av jurisdiksjonssammensetninger som skal reguleres.

4.4            Markedsføring av AIF etablert i annen EØS stat og forvaltet av AIFM 
              etablert i annen EØS stat

Dersom både AIF og dets AIFM er etablert i annen EØS stat, kan AIFMet via tilsynsmyndigheten i sin hjemstat sende melding til Finanstilsynet om at AIFet skal markedsføres i Norge. Markedsføring i Norge kan begynne fra det tidspunkt hjemstatsmyndigheten har meddelt AIFMet at melding om markedsføring er sendt Finanstilsynet, se AIFMD artikkel 32/AIFM-loven § 6-3.

4.5            Norske AIFMers adgang til markedsføring og forvaltning i annen 
              EØS stat

4.5.1       Markedsføring

Norsk AIFM med konsesjon har rett til drive markedsføring i andre EØS stater av AIF som er etablert i Norge eller annen EØS stat. Det skal først sendes melding om markedsføringen til Finanstilsynet, som innen 20 dager skal videresende meldingen til tilsynsmyndigheten i staten AIFet skal markedsføres. Markedsføringen kan begynne når Finanstilsynet har meddelt AIFMet at meldingen er videresendt, se AIFMD artikkel 32/AIFM-loven § 6-2.

4.5.2       Forvaltning

Norsk AIFM med konsesjon har rett til drive forvaltning av AIF etablert i annen EØS stat enten via filial i den aktuelle staten eller fra Norge. Det skal først sendes melding om forvaltningen til Finanstilsynet, som innen 1 måned (ved forvaltning fra Norge) eller 2 måneder (ved filialetablering) skal videresende meldingen til tilsynsmyndigheten i staten AIFet som skal forvaltes er etablert. Forvaltningen kan begynne når Finanstilsynet har meddelt AIFMet at meldingen er videresendt, se AIFMD artikkel 33/AIFM-loven § 6-4.

4.6          Markedsføring og forvaltning av AIF etablert utenfor EØS

4.6.1       Innledning

I AIFMD gis regler om et passport-regime for både grensekryssende markedsføring og forvaltning av AIF der enten AIFet, AIFMet eller begge er etablert utenfor EØS.

Artiklene 35 og 37-41 i AIFMD, som gir nærmere regler om dette, trer imidlertid ikke i kraft den 22. juli 2013 samtidig med AIFM-loven. I stedet er det i artikkel 67 satt en frist for rådgivende uttalelser om slik regulering til 22. juli 2015, og det er da foreløpig ikke mulig å angi et forventet implementeringstidspunkt for disse utvidede passport-reglene.

For å bøte på en del av de praktiske konsekvensene av dette er det i stedet lagt opp til tillatelsesregimer i artikkel 34, 36 og 42. Tillatelsesregimet innebærer at AIFM må søke tillatelse om å kunne utføre slik forvaltning eller markedsføring, men AIFM vil ikke måtte søke konsesjon etter AIFM-loven § 2-2. Lovens system er at slike AIFM er etablert og underlagt tilsyn i andre land.

4.6.2       Forvaltning av AIF etablert utenfor EØS av forvalter innenfor EØS

AIFMD artikkel 34 regulerer adgangen til å kunne forvalte AIF etablert utenfor EØS. Bestemmelsen regulerer ikke markedsføring av slike fond, som reguleres av artikkel 36. Bestemmelsen er gjennomført i AIFM-lovens § 6-6. Forutsetning for at slik forvaltning skal være tillatt er at (i) AIFM har tillatelse etter AIFM-loven, (ii) i all hovedsak overholder AIFM-lovens bestemmelser og (iii) at det er inngått en avtale om tilfredsstillende tilsynssamarbeid mellom tilsynsmyndighetene i forvalters hjemstat og fondets hjemstat.

Når det gjelder slike avtaler om tilsynssamarbeid følger det av AIFMD at EU-kommisjonen skal fastsette nærmere krav til slike avtaler, mens ESMA skal utarbeide nærmere retningslinjer knyttet til slikt tilsynssamarbeid.

4.6.3       Markedsføring av AIF etablert utenfor EØS av forvalter
               innenfor EØS

AIFMD artikkel 36 regulerer adgangen til markedsføring til profesjonelle investorer av fond etablert utenfor EØS, av en forvalter etablert i en EØS-stat. Etter direktivet kan en medlemsstat gi tillatelse til markedsføring av slike AIFer til profesjonelle investorer på nærmere bestemte vilkår. Bestemmelsen er gjennomført i AIFM-loven § 6-7. Blant lovens sentrale vilkår er at:

(i) forvalter i all hovedsak overholder AIFM-lovens bestemmelser;

(ii) det er inngått avtale om tilsynssamarbeid mellom norske tilsynsmyndigheter, samt tilsynsmyndighetene i fondets og forvalterens hjemstat(er),

(iii) fondets hjemstat ikke er oppført av FATF (Financial Action Task Force on Money Laundering) som ikke-samarbeidende land, og

(iv) forvalteren gjør det som er nødvendig for å kunne foreta utbetalinger til deltakerne, innløse andeler, etc. i Norge.

Denne bestemmelsen har stor praktisk betydning da mange norske aktive eierfond er hjemmehørende på Jersey eller Guernsey. Myndighetene på Jersey og Guernsey skal være i dialog med ESMA for å få på plass nødvendige samarbeidsavtaler før 22. juli 2013.

4.6.4       Markedsføring av AIF etablert utenfor EØS av forvalter utenfor EØS

AIFMD artikkel 42 regulerer adgangen til markedsføring av AIF etablert utenfor EØS forvaltet av en forvalter som også er etablert utenfor EØS. Etter direktivet kan en medlemsstat gi tillatelse til markedsføring av slike AIFer til profesjonelle investorer på nærmere bestemte vilkår. Bestemmelsen er gjennomført i AIFM-loven § 6-8. Blant lovens sentrale vilkår er at:

(i) forvalter i all hovedsak overholder AIFM-lovens bestemmelser; 

(ii)forvalteren er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet,

(iii) det er inngått avtale om tilsynssamarbeid mellom norske tilsynsmyndigheter, samt tilsynsmyndighetene i fondets og forvalterens hjemstat(er),

(iv) fondets hjemstat ikke er oppført av FATF (Financial Action Task Force on Money Laundering) som ikke-samarbeidende land, og

(v) forvalteren gjør det som er nødvendig for å kunne foreta utbetalinger til deltakerne, innløse andeler, etc. i Norge.

Når det gjelder (ii) synes det å være en uoverensstemmelse i forslag til arbeidsgruppens rapport og forslaget til lovtekst. I arbeidsgruppens rapport (pkt. 14.2.2) er det lagt opp til at både fondets- og forvalters hjemstat må være utenfor FATFs oversikter over ikke-samarbeidende land, mens kun fondets hjemstat nevnes i foreslått lovtekst.

4.6.5       Tilfeller som ikke reguleres i AIFM-loven

Forslaget til AIFM-lov regulerer imidlertid ikke noen adgang for forvaltere etablert utenfor EØS til å forvalte AIFer som er etablert innenfor EØS. Det er heller ikke lagt opp til noen adgang for forvaltere etablert utenfor EØS til å markedsføre AIFer som er etablert innenfor EØS.

4.7            Grense mot vpfl. § 9-4

Utenlandske AIF forvaltet av AIFM med konsesjon og pass kan markedsføres i Norge etter reglene i AIFMD, og trenger ikke oppfylle kravene i vpfl. § 9-4 med forskrift selv om AIFet omfattes av verdipapirfondlovens definisjon av verdipapirfond. Dette følger av arbeidsgrupperapporten og forslaget til endring av vpfl. § 9-4. Forvaltere uten konsesjon etter AIFMD og pass (de som er under terskelverdi og ikke har valgt å søke konsesjon) må fremdeles søke etter vpfl § 9-4 hvis de skal markedsføre AIF som også er verdipapirfond, altså utenlandske spesialfond og nasjonale (non-UCITS) fond.

5.              overgangsordninger/regler

5.1            Overgangsregler

Aktuelle forvaltere (som blir AIFM-er) må treffe alle tiltak som er nødvendige for å overholde nasjonal lovgivning som gjennomfører direktivet innen ett år etter gjennomføringsfristen – det vil si 22. juli 2014.

Markedsføring av andeler eller aksjer i henhold til prospekt offentliggjort før
22. juli 2013 berøres ikke av AIFMDs regler for markedsføring av andeler/aksjer i den perioden prospektet er gyldig, som i utgangspunktet er 12 måneder (jf. vphl. § 7-12).

Forvaltere som forvalter lukkede AIFer som ikke foretar ytterligere investeringer etter den 22. juli 2013, kan fortsette å forvalte slike AIFer uten tillatelse etter direktivet.

Forvaltere som forvalter lukkede AIFer der tegningsperioden for investorer er utløpt før 22. juli 2013, og som er opprettet for et tidsrom som utløper senest tre år etter den 22. juli 2013, kan fortsette å forvalte slike AIFer uten å måtte overholde direktivet.

Arbeidsgruppen mener direktivets overgangsregler må benyttes i Norge, men uttaler sin rapport at det er uklart fra hvilket tidspunkt og hvor lenge overgangsreglene bør gjelde. Ettersom dette på nåværende tidspunkt står uavklart, legges det ikke frem konkrete forslag til tidspunkt for overgangsordninger.

5.2            Endringer i lover

Arbeidsgruppen har for øvrig varslet at enkelte endringer i gjeldende lover vurderes. Dette omfatter blant annet mindre endringer i forsikringsvirksomhetsloven, finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirfondloven.

5.3            Forslag om endringer av reguleringen av spesialfond

Arbeidsgruppen har i sin rapport forslått at spesialfond skal kunne markedsføres/selges til ikke-profesjonelle investorer på visse betingelser. Utvalget foreslo at Finansdepartementet benytter sin kompetanse etter verdipapirfondloven § 7-7 til å gi forskrift som regulerer dette.

 
Publisert mars, 2013