Nyhetsbrev

Forslaget til ny åndsverklov er klart

Den 5. april 2017 fremla Kulturdepartementet forslag til ny åndsverkslov for Stortinget. Høringsinstansene hadde mange og delte meninger om forslaget som ble sendt ut på høring i fjor. Selv om mye av det opprinnelige forslaget opprettholdes, ser vi en tendens til at vi får en mer næringsvennlig lov. Vi gir her en oppsummering av de viktigste endringene.

Oppsigelse trekkes tilbake

Opprinnelig ble det foreslått å gi opphavsmannen rett til å si opp avtaler om rettighetsoverdragelse dersom rettighetene ikke ble utnyttet innen tre år. Formålet var å hindre "warehousing" av rettigheter. Forslaget ble i høringsrunden møtt med massiv motstand fra kringkastere, TV-distributører og andre som gjør investeringer knyttet til utnyttelse av åndsverk. En slik "oppsigelsesadgang" ville medført et betydelig inngrep i de næringsdrivendes avtalefrihet. Departementet har tatt kritikken innover seg og trukket forslaget.

Åndsverk skapt på oppdrag tilfaller oppdragsgiver

I høringsnotatet foreslo Departementet å lovfeste prinsippet om at åndsverk skapt av arbeidstakere tilfaller arbeidsgiveren, i den grad det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål. Flere høringsinstanser pekte på behovet for at åndsverk skapt av oppdragstakere på tilsvarende måte blir oppdragsgiverens eiendom. Disse høringsinstansene har blitt hørt, og Departementet har justert forslaget til også å gjelde for oppdragsforhold.

En lovbestemmelse i samsvar med det nye forslaget vil likevel ikke fjerne behovet for klare rettighetsbestemmelser i arbeids- og oppdragsavtaler. I følge forslaget vil rettighetene kun overføres dersom det er "nødvendig og rimelig" for at arbeids- eller oppdragsforholdet skal nå sitt formål. Rekkevidden av dette er uklart, og for mange virksomheter vil det uansett være utilstrekkelig.

Tolkningstvil skal ikke alltid komme opphavsmannen til gode

Det har lenge eksistert et ulovfestet prinsipp om at uklare avtaler om overdragelse av åndsverk som hovedregel skal tolkes i opphavsmannens favør. Departementet har ment at det er et behov for å lovfeste prinsippet, for å styrke skapende og utøvende kunstneres stilling. I høringsnotatet foreslo Departementet en bestemmelse som ga inntrykk av at enhver tolkningstvil skal løses i favør av opphavsmannen. Forslaget ble møtt med sterk kritikk fra næringsdrivende i høringsrunden. Opphavsmannen er ikke alltid så "svak" som Departementet ga uttrykk for.

Departementet har i en viss utstrekning tatt kritikken innover seg. Det opprinnelige forslaget er erstattet med en bestemmelse som sier at opphavsmannen ikke skal anses å ha overdratt en mer omfattende rett enn det avtalen "klart gir uttrykk for". Det nye forslaget skaper noe mindre usikkerhet enn det første. Samtidig minner forslaget om hvor viktig det er at produsenter, forlag, kringkastere og andre næringsdrivende har klare og tydelige avtaler med leverandører av åndsverk.

Opphavsmannen får krav på "rimelig vederlag" – innskrenkning i avtalefriheten

Et av forslagene som fikk mest oppmerksomhet i høringsrunden er forslaget om at opphavsmannen skal ha et ufravikelig krav på "rimelig vederlag" ved overdragelse av åndsverk. Forslaget var begrunnet i en antatt ubalanse i styrkeforholdet mellom opphavsmannen og erververen. Til tross for at forslaget har møtt sterk kritikk fra TV-distributører, kringkastere, forlag og andre høringsinstanser, har Departementet valgt å opprettholde det.

Det er grunn til å stille spørsmål ved om Departementets premiss for forslaget er riktig, nemlig at opphavsmannen som regel er den svake part i avtaleforholdet. I praksis vil styrkeforholdet ofte mer balansert eller motsatt, f.eks. ved at opphavsmenn representeres av organisasjoner. Det er grunn til bekymring for at forslaget vil skape uforutsigbarhet, og at det kan svekke næringslivets investeringsvilje. Forslaget kan også kunne skape usikkerhet omkring inngåtte avtaler og mane til konflikt.

Streaming av ulovlig materiale forbys

Forslaget om å forby streaming av materiale som er ulovlig lagt ut på internett opprettholdes i det nye lovforslaget. Forbudet vil bare gjelde dersom det er "åpenbart" at materialet er lagt ut ulovlig og bruken er egnet til å skade opphavsmannens interesser i vesentlig grad.

Ved at streaming av ulovlig materiale forbys, tar opphavsretten nok et skritt inn i den private sfære. Privatpersoners nedlastning av ulovlig materiale har vært forbudt siden 2005. Det er fornuftig å ikke opprettholde skillet mellom streaming og nedlastning.

Styrkede muligheter for kompensasjon ved krenkelser

Departementet opprettholder forslaget om at rettighetshaveren ved opphavsrettskrenkelser skal ha en lovfestet rett til å velge mellom erstatning for økonomisk tap, rimelig vederlag og krenkerens nettofortjeneste. Ved forsettlige rettighetsinngrep kan rettighetshaveren kreve det dobbelte av rimelig vederlag. Dette innebærer en styrking av rettighetshaveres muligheter for å oppnå økonomisk kompensasjon. Kompensasjonsreglene tilsvarer de som allerede gjelder ved patent- og varemerkekrenkelser.

Teknologinøytral avtalelisens for klarering av audiovisuelt innhold

Departementet opprettholder forslaget om at reglene om avtalelisens for klarering av audiovisuelt innhold gjøres teknologinøytrale. Det konstateres at nåværende regler om avtalelisens på TV- og radioområdet har blitt utdaterte, i takt med digitaliseringen. Fordi de nye reglene om avtalelisens vil gjelde uavhengig av teknologi, vil det som utgangspunkt ikke spille noen rolle om overføringen skjer ved kringkasting eller videresending, ved fastsatte sendeskjemaer eller ved "on demand"-tjenester.

Opphavsmannen blir "opphaver"

Mange, herunder Språkrådet, har kritisert Departementets forslag om å erstatte begrepet "opphavsmann" med nyordet "opphaver". Likevel opprettholdes forslaget. Departementet viser til behovet for et kjønnsnøytralt begrep og til at det ikke har kommet inn andre gode forslag.

Hele forslaget til ny åndsverkslov er tilgjengelig her.

Wiersholms advokater har ekspertkompetanse innen immaterialrett, herunder opphavsrett. Kontakt Hans Erik Johnsen eller Rune Opdahl om du vite mer om endringene i åndsverksloven, og hvordan Wiersholm kan bistå deg.

Ta kontakt med