Nyheter

Norsk Konkurranserett del II: Fusjonskontroll

Partner i Wiersholm, Håkon Cosma Størdal, er medforfatter av denne boken som gir en heldekkende fremstilling av norsk fusjonskontroll.

Dette er bind II av bokverket Norsk Konkurranserett som gis ut på Universitetsforlaget. Cosma Størdal har skrevet boken sammen med partner Anders Ryssdal i Glittertind. Ryssdal var tidligere i Wiersholm.

I forbindelse med boklanseringen svarer forfatteren på en Q&A om de viktigste elementene i boken.

Q: Hvem er denne boken mest relevant for?

A: Boken gir en heldekkende fremstilling av fusjonskontrollen og tar for seg hvilke materielle og prosessuelle regler som gjelder for fusjoner, oppkjøp og joint ventures. Fokus er på norsk rett og praksis, men også EU-rettens kilder behandles. Både advokater, offentlige myndigheter og studenter vil derfor kunne ha god nytte av boken.

Q: Har det skjedd noen vesentlige endringer av regelverket de siste årene?

A: Innføringen av en ny inngrepsstandard i 2016 og opprettelsen av en uavhengig Konkurranseklagenemd i 2017 bør nevnes.

Endringen av inngrepsstandarden – overgang fra en SLC-test (Substantial Lessing of Competition) til en SIEC-test (Significant Impediment to Effective Competition) – har nok større teoretisk enn praktisk betydning. Det er ikke å forvente at denne endringen vil ha noen merkbar innvirkning på hvilke saker konkurransemyndighetene kan komme til å gripe inn mot. Derimot blir det interessant å se hvordan den nye klagenemden vil fungere.

Av andre endringer som har hatt særlig innvirkning på fusjonskontrollen kan nevnes den vesentlige heving av terskelverdiene for meldeplikt og opphevelsen av systemet med en alminnelig og fullstendig melding, herunder innføringen av muligheten for inngivelse av en forenklet melding. Heving av terskelverdiene (som skjedd i 2014) har vært en suksess, og har medført en raskere avklaring av ukompliserte saker. Muligheten for å melde forenklet har også bidratt til dette.

Q: Hvilke trender/utviklingstrekk ser du innen fusjonskontroll?

A: Bruken av ulike økonomiske analyser blir mer og mer vanlig. Istedenfor å fokusere på markedsavgrensning og markedsandeler, fokuserer konkurransemyndighetene på konkurransenærhet og mulig prispress. Dette stiller strengere krav til partenes rådgivere og det kan være mer krevende å forutsi utfallet av myndighetenes vurdering.

En trend er også at prosessene blir mer omfattende og tidkrevende, herunder at partene må inngi store mengder informasjon til Konkurransemyndighetene. Bruk av ulike metoder for å vurdere graden av konkurransenærhet er også vanlig.

I Europa observeres et forsterket fokus på håndheving av prosessuelle regler. Typisk har det vært en tiltakende håndheving av gjennomføringsforbudet. I Norge er dette ikke noe nytt. Konkurransetilsynet har hatt en aktiv håndheving gjennomføringsforbudet i flere år. I tillegg finnes det eksempler fra EU på at foretak har blitt ilagtmilliongebyr for å ha tilbakeholdt opplysninger.

Q: Basert på din erfaring, hva må parter være bevisste på i forbindelse med en fusjonsprosess?

A: I fusjoner mellom konkurrenter er det viktig å ha gjort et godt fotarbeid i forkant. Er partene godt forberedt, kan dette legge til rette for en raskere og mer effektivt prosess hos Konkurransetilsynet. Partene må imidlertid være forberedt på at saksbehandlingen kan ta tid, og at tilsynet vil gjøre egne og undertiden omfattende markedsundersøkelser, herunder ulike økonomiske analyser for å ta stilling til om transaksjonen kan ha noen negative virkninger. Innhenting av store mengder dokumenter fra partene er heller ikke uvanlig i slike saker.

Det er også viktig å være bevisst på gjennomføringsforbudet som håndheves strengt.

Boken kan bestilles her. 

Ta kontakt med

Klikk for detaljer

Christine Liæker Lindberg

Markeds- og kommunikasjonsdirektør Se full CV