Nyhetsbrev

Nytt om konkurranseklausuler, styringsrett og arbeidstid

Fra 1. januar 2017 gjelder arbeidsmiljølovens nye og strengere regler for konkurranse- og kundeklausuler også for eldre avtaler.


Arbeidsmiljølovens nye og strengere regler for konkurranse- og kundeklausuler i arbeidsforhold vil fra 1. januar 2017 gjelde for alle slike klausuler i arbeidsforhold, også for avtaler inngått før de nye reglene ble vedtatt. Det betyr at eldre avtaler bare kan gjøres gjeldende innenfor rammene av de nye reglene, herunder maksimalt i 12 måneder for konkurranse- og kundeforbud. Også kravet til kompensasjon i karanteneperioden for konkurranseklausuler samt redegjørelsesreglene vil gjelde.

Eldre avtaler som eksempelvis er av lengre varighet eller som mangler bestemmelser om kompensasjon, vil ikke bli ugyldige fra årsskiftet, men vil begrenses av og må praktiseres i tråd med de nye reglene. Det er derfor ikke nødvendig reforhandle eldre avtaler. Vi anbefaler imidlertid at ansatte med konkurranse- og/eller kundeklausuler informeres skriftlig per brev eller e-post om hvilke forbedrede betingelser som vil gjelde fra 1. januar 2017, herunder om retten til kompensasjon.

Ta kontakt om du ønsker eksempel på slikt informasjonsbrev til ansatte.

En kort oversikt over det nye regelverket finnes her. 

Ny høyesterettsdom om styringsrett 

Høyesterett avsa 9. november 2016 nok en dom som bekrefter at arbeidsgivers styringsrett gir vid adgang til å endre arbeidstakeres arbeidsvilkår. I avgjørelsen kom Høyesterett til at arbeidsgiver ensidig kunne avvikle en velferdsordning om redusert arbeidsplikt for arbeidstakere over 62 år, slik at lærere som arbeidet 80 % mot 100 % lønn måtte gå tilbake i 100 % stilling for å oppebære samme lønn.

Saken gjaldt to lærere som begge var ansatt i 100 % stilling, men som i forbindelse med at de fylte 62 år hadde fått innvilget søknad om redusert arbeidsplikt til 80 %, uten tilsvarende reduksjon i lønn. Høyesterett kom til at en beslutning om å avslutte ordningen med redusert arbeidsplikt, lå innenfor rammen av arbeidsgivers styringsrett og understreket at arbeidsgivers rett til å ensidig beslutte endringer også gjelder visse avtalebestemmelser: "Dersom ikke arbeidsgiveren har gitt særskilt avkall på styringsretten, kan arbeidsgiveren i kraft av styringsretten innenfor de rammer som følger av lovgivning og tariffavtale, endre avtalebestemmelser som ikke særpreger, definerer eller fremstår som vesentlige for arbeidsforholdet."

I den konkrete vurderingen la Høyesterett blant annet vekt på at det lå i ordningens karakter at det kunne bli endringer og at ordningen manglet det preget av gjensidighet som måtte til for at arbeidsgiver skulle være avskåret fra å gjøre endringer. Ordningen var en tilleggsytelse, noe som også er vektlagt i tidligere praksis ved endring av bonus- og pensjonsordninger.

Høyesteretts avgjørelse kan du lese her.

Lovforslag om å tillate mer kveldsarbeid

I dag er arbeid etter kl. 21.00 ansett som "nattarbeid", og underlagt særskilte begrensninger etter arbeidsmiljøloven § 10-11. Departementet fremmet i november 2016 forslag i tråd med Arbeidstidsutvalgets innstilling om å tillate kveldsarbeid mellom kl. 21.00 og 23.00, uten dagens begrensninger for "nattarbeid". Forslaget har høringsfrist 2. januar 2017.

Forslaget er ment å gi økt fleksibilitet for avvikling av den alminnelige arbeidstiden, blant annet for å bedre tilrettelegge for en balanse mellom arbeidsliv og familieliv. Forslaget endrer ikke grensen for den samlede alminnelige arbeidstid og hviletid for øvrig. Departementet viser blant annet til at familiesituasjonen for mange arbeidstakere kan gjøre det ønskelig å avslutte arbeidet på arbeidsstedet tidligere, for isteden å arbeide noen timer hjemmefra på kvelden. Departementet forutsetter at arbeidet må skje på arbeidstakers initiativ og være skriftlig avtalt. Nytt fjerde ledd til § 10-11 er i høringsbrevet formulert slik:

"Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstaker på arbeidstakers initiativ kan utføre arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00."

Det foreslås ingen endringer i regelen om at arbeidstaker skal ha minst 11 timer daglig hviletid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8 (1). En arbeidstaker som arbeider til kl. 23.00 vil dermed ikke kunne begynne før kl. 10.00 dagen etter, med mindre det foreligger tariffavtale om kortere daglig hviletid i virksomheten, jf. § 10-8 (3).

Departementet foreslår i tillegg å utvide anvendelsesområdet til den særskilte forskriften om arbeidstid i institusjoner med medleverordninger (medleverforskriften) til å omfatte barnevernsinstitusjoner og institusjoner med ansvar for personer med utviklingshemming og mindreårige flyktninger.

Det er i tillegg nedsatt to arbeidsgrupper, med deltakelse fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, som skal følge opp Arbeidstidsutvalgets forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstakere med ledende/særlig uavhengig stilling samt reglene om skift- og turnusarbeid.

Du kan lese høringsbrevet i sin helhet her. 

To viktige saker om EØS-rett på arbeidsrettsområdet: Boikott og allmenngjøring

Holship-dommen

Høyesterett avsa fredag 16. desember en viktig avgjørelse om betydningen av EØS-retten på arbeidsrettens område, jf. HR-2016-2554-P. Saken gjaldt lovligheten av en varslet boikott, som hadde til formål å tvinge selskapet Holship Norge AS (Holship) til å slutte seg til en tariffavtale for losse- og lastearbeidere. Tariffavtalen inneholder blant annet en bestemmelse som gir havnearbeidere tilknyttet Administrasjonskontoret for havnearbeid i Drammen, fortrinnsrett til losse- og lastearbeid. Dersom Holship sluttet seg til avtalen ville de være forpliktet til å respektere denne fortrinnsretten.

Høyesteretts flertall kom til at boikotten var i strid med EØS-avtalens artikkel 31 (etableringsfriheten) og derfor ulovlig, jf. boikottloven § 2. Saken illustrerer, slik EU-domstolen allerede har lagt til grunn, at arbeidskamptiltak rettet mot utenlandske foretak kan være utfordrende, på grunn av EØS-retten.

Høyesteretts avgjørelser HR-2016-2554-P kan du lese her. 

ESA har åpnet sak mot Norge om allmenngjøringsbestemmelser

Betydningen av EØS-retten på arbeidsrettens område er også tema i saken ESA åpnet mot Norge 25. oktober 2016, der ESA hevder at de norske reglene om allmenngjøring av tariffavtalte bestemmelser om reise, kost og losji, er i strid med EØS-retten. Saken har oppstått som en følge av Høyesteretts avgjørelse i STX-saken, inntatt i Rt. 2013 s. 258, der flere verft gikk til sak mot Staten og hevdet at forskriften som allmenngjør RKL-bestemmelser i verftsindustrien var i strid med etableringsfriheten i EØS-avtalens artikkel 31 og derfor ugyldig. EFTA-domstolen konkluderte i sin rådgivende uttalelse langt på vei med at forskriften var i strid med EØS-retten. Høyesterett la imidlertid ikke avgjørende vekt på EFTA-domstolens vurderinger, og kom til motsatt resultat.

Staten er gitt frist til å svare ESA innen 25. desember 2016. Utfallet av saken er på nåværende tidspunkt uklart, men saken vil blant annet kunne få betydning for bransjer som i dag har allmenngjorte bestemmelser om reise, kost og losji.

ESAs åpningsbrev i saken mot Norge finner du her.

Ta kontakt med: