Nyhetsbrev

Forhold du bør være klar over når skatteforvaltningsloven trer i kraft 1. januar 2017

Ny skatteforvaltningslov trer i kraft fra 1. januar 2017. Det medfører endringer som du bør være klar over. Viktigst er at skattekontoret får utvidet endringsadgang til 5 år, selv om skattyter har gitt riktige og fullstendige opplysninger. Den tidligere ti års endringsadgangen begrenses til de tilfeller der saken gjelder graverende skatteunndragelser. Ordinær tilleggsskattesats reduseres fra 30 til 20 prosent, mens skjerpet tilleggsskatt kan ilegges med 20 eller 40 prosent i tillegg til ordinær tilleggsskatt.

Nedenfor omtales de viktigste endringene.

Forenkling av regelverket

Den nye skatteforvaltningsloven innebærer en samling av saksbehandlingsregler for skatt og avgift som tidligere var spredd utover en rekke lover og forskrifter. Tanken er at dette skal medføre forenklinger og gi en mer oversiktlig fremstilling av reglene.

Det er vedtatt en tilhørende samleforskrift – skatteforvaltningsforskriften - som trer i kraft fra 1. januar 2017 og som vil erstatte 60 forskrifter.

Selvangivelsesbegrepet utgår og erstattes med skattemelding

Dagens selvangivelse skal erstattes av skattemelding, eller aksept av en forhåndsutfylt skattemelding uten endringer. Det tidligere innarbeidede begrepet likning vil erstattes med fastsetting. Endringene innebærer ikke bare nye begreper men gir også uttrykk for en ny fastsettingsmodell. I praksis er den nye modellen i tråd med den ligningsmodellen som har vært gjennomført de senere årene ved at grunnlaget i stor grad har vært fastsatt på basis av den selvangivelse som leveres.

Skattemeldingen anses som fastsetting av grunnlaget for skatten, og myndighetene skal foreta skatteberegningen direkte på det grunnlaget som er levert av skattyter selv, med mindre det fattes endringsvedtak. Skattegrunnlaget blir altså egenfastsatt av skattyter. Det gis anledning til å endre egenfastsettingen. Frist for egenendring av det fastsatte skattegrunnlaget settes til tre år. Ved fastsettingen bestemmes omfanget av skatteplikten og det oppstår et betalingskrav.

De tidligere skjema videreføres i store hovedtrekk som før, men har nye navn og begreper.

Det innføres en generell 5 års frist for å ta opp endringssak

Skattemyndighetene skal som hovedregel kunne ta opp en skattefastsetting til endring i fem år etter utløpet av skattleggingsperioden (utløpet av det aktuelle inntektsår). Fristen gjelder både endringer til fordel og til ulempe for den skattepliktige. Fristen er den samme som fristen for oppbevaring av regnskap.

Utvidelse av to-årsfristen til fem år

Etter dagens regler er det ikke adgang til å ta opp en sak til endring etter to år der skattyter har gitt riktige og fullstendige opplysninger. Etter den nye loven kan en skattyter som har gitt alle de opplysninger vedkommende er forpliktet til, likevel risikere at skattekontoret, dersom det finner at fastsettingen er uriktig, tar opp saken i en utvidet periode – opptil fem år. Ut over dette er det en objektiv regel som ikke krever nærmere vurderinger fra skattekontorets side.

Dette er en endring som er til ugunst for skattyter, og som medfører at det vil være usikkerhet i lang tid knyttet til om ens ligning er endelig avgjort. Forslaget innebærer en svekket forutberegnelighet og rettssikkerhet for skattytere. De fleste høringsinstansene uttalte seg negativt om forslag om utvidelse av endringsfristen til fem år, og ga uttrykk for at en skattepliktig som lojalt har oppfylt sin opplysningsplikt, burde beskyttes mot endringer utover to år. Dette ble imidlertid ikke hensyntatt av lovgiver.

Etter dagens regler er lengstefristen ti år for endring i saker hvor det ikke er gitt riktige og fullstendige opplysninger. Forslaget innebærer at denne fristen forkortes fra ti til fem år.

Lengstefrist fortsatt ti år, men forbeholdt graverende skatteunndragelser

Fristen skal imidlertid fortsatt være ti år dersom saken gjelder graverende skatteunndragelser. Av loven følger at dette gjelder dersom den skattepliktige kan ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straffes for brudd på straffelovens bestemmelser om skatte- og avgiftssvik. Den utvidede endringsadgangen skal bare gjelde de deler av skattefastsettingen (de forhold) som den skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om. Fristen skal imidlertid fortsatt være ti år dersom den skattepliktige kan ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straffes for brudd på straffelovens bestemmelser om skatte- og avgiftssvik. Den utvidede endringsadgangen skal bare gjelde de deler av skattefastsettingen (de forhold) som den skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om. Hvorvidt det er gitt "uriktige eller ufullstendige opplysninger", har også betydning i forhold til reglene om tilleggsskatt og straff for skattesvik etter straffeloven.

I saker som gjelder frivillig retting fra skattyters side gjelder også en ti-års-frist. Dette er i forarbeidene begrunnet med at i disse sakene vil vilkårene for skjerpet tilleggsskatt normalt være oppfylt.

Overgangsregler

Det er gitt overgangsregler til den utvidede endringsfristen (fra to til fem år). For inntektsårene 2012-2014 gjelder den utvidede fristen ikke dersom endringen vil være til ugunst sammenlignet med fastsettingen etter de tidligere reglene. Dette innebærer at en må foreta en vurdering av om skattyter har gitt riktige og fullstendige opplysninger for å se om en er beskyttet av to års fristen eller ikke. Når det gjelder inntektsåret 2014, så måtte det være varslet før 31. desember 2016 (i den grad det er gitt riktige og fullstendige opplysninger). Er det varslet om endring etter 1. januar 2017 og det er gitt riktige og fullstendige opplysninger, gjelder altså fortsatt den gamle to-årsfristen. Skulle det være gitt uriktige og ufullstendige opplysninger er det i utgangspunktet 5 års endringsfrist som gjelder (med mindre vilkårene for ileggelse av skjerpet tilleggsskatt foreligger).

For inntektsåret 2015 og for senere år gjelder en fem-års frist, selv om det var gitt riktige og fullstendige opplysninger ved levering av selvangivelsen.

Skattekontoret kan endre fastsettingen flere ganger for å oppnå riktig fastsetting

Innenfor fristene kan skattemyndighetene endre skattefastsettingen så mange ganger "som er nødvendig for at fastsettingen skal bli riktig, herunder også endre vedtak i endringssak." Adgangen til å omgjøre et vedtak i endringssak til ugunst for den skattepliktige uten at det foreligger nye opplysninger er begrenset. Saken må da tas opp innen fire måneder etter at det opprinnelige vedtaket ble truffet. Firemånedersfristen setter en grense for hvor lenge skattemyndighetene kan ombestemme seg når det ikke foreligger nye faktiske opplysninger i saken.

Saksbehandlingstid

Det er ikke fastsatt noen frist for skattemyndighetene til å fastsette endringssak etter at en sak er tatt opp innenfor endringsfristene. Lang saksbehandlingstid på skattekontorene har den senere tid blitt vektlagt av domstolene ved at tilleggsskatten har blitt redusert.

Det er lovfestet at skattekontoret må sende ut foreløpig svar dersom det antas at det vil ta "uforholdsmessig lang tid" før en henvendelse kan besvares.

Tilleggsskatt

Fra 11. desember 2015 har skattemyndighetene ikke lenger adgang til å kreve inn tilleggsskatt før avgjørelsen er rettskraftig, dvs når klagefristen er utløpt eller et eventuelt søksmål er avsluttet.

Ordinær tilleggsskattesats reduseres fra 30 prosent til 20 prosent uavhengig av hvilken skatte- eller avgiftsart overtredelsen gjelder. For grovere tilfeller foreslås det en skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 prosent som ilegges i tillegg til ordinær tilleggsskatt. Maksimal ordinær og skjerpet tilleggsskatt vil være 60 prosent, som tidligere.

Dagens regler om tilleggsskatt oppstiller visse unntak dersom det foreligger unnskyldningsgrunner hos skattyter. Denne adgangen har imidlertid i praksis vært meget snever og sjeldent kommet skattyter til gode. Av forarbeidene fremgår at det skal innføres flere unnskyldningsgrunner og at disse skal benyttes i et større omfang enn i tidligere. Det er ikke nærmere presisert i lovteksten hvilke forhold som skal anses unnskyldelige.

Klage til skatteklagenemnda

Klagefristen på enkeltvedtak utvides fra tre til seks uker. For skattesaker innebærer dette en dobling av den tidligere klagefrist.

Det er fra 1. juli 2016 opprettet en ny landsdekkende klagenemndsordning på skatteområdet. Den nye nemnda behandler klage på vedtak om formues- og inntektsskatt mv. og merverdiavgift og klager på bindende forhåndsuttalelser. Denne nye nemnden erstattet de tidligere fem regionale skatteklagenemnder, skatteklagenemndene ved Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Klagenemnda for merverdiavgift. Riksskattenemnda er avviklet.

Den nye skatteklagenemnda har et uavhengig sekretariat i Stavanger. Til tross for at den nye nemda har virket i 6 måneder har vi foreløbig ikke sett et eneste vedtak fra nemnda.

Klageadgang for bindende forhåndsuttalelser

Etter den nye loven kan bindende forhåndsuttalelser påklages til skatteklagenemnda. Det var det ikke anledning til tidligere. En bindende forhåndsuttalelse kan imidlertid ikke prøves for domstolene.

Skattepliktige kan be om en bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten om hvordan planlagte handlinger skal behandles skatte- eller avgiftsmessig. Slike uttalelser er bindende for alle instanser i skatteforvaltningen dersom den uttalelsen gjelder krever det. Selv om slike uttalelser kun er bindende dersom skattyter krever det, har det i praksis vært regnet som risikofylt for skattyter å foreta disposisjoner i strid med uttalelsen. En bindende forhåndsuttalelse vil også være retningsgivende for etaten ved behandlingen av lignende saker.

Klageadgangen gjelder ikke forhåndsuttalelser gitt av Oljeskattekontoret om hva som skal medregnes som skattepliktig inntekt ved realisasjon av naturgass. Det er ikke adgang til å klage på skattemyndighetenes beslutning om ikke å gi bindende forhåndsuttalelse.

Ordningen er utvidet i forhold til tidligere slik at myndighetene kan gi bindende forhåndsuttalelser på alle områder som omfattes av skatteforvaltningsloven.

Skattekontoret kan kreve at skattyter må utnytte klageadgangen før det kan tas ut søksmål

Etter dagens regler kan en skattyter velge om han vil benytte seg av klageretten, eller om han vil ta ut søksmål umiddelbart etter at ligningen foreligger. Etter de nye reglene kan skattekontoret sette som vilkår at klageadgangen må være utnyttet før skattyter kan ta søksmål i saken. Etter vårt syn er dette et uheldig, ettersom dette trolig vil medføre at det vil ta lengre tid før saker blir endelig avgjort.

Lempning av ansvar for kildeskatt på utbytte til utenlandsk aksjonær

Norske selskaper som deler ut utbytte til utenlandsk aksjonær, foretar i dag skattetrekk for kildeskatt. I dag gjelder det en regel om objektivt ansvar for korrekt kildetrekk. Dette er nå endret slik at det utdelende selskap bare skal kunne holdes ansvarlig for manglende skattetrekk dersom det kan bebreides for ikke å ha gjennomført riktig trekk.

Ta kontakt med våre advokater dersom du har spørsmål rundt dette.

Ta kontakt med: