Nyhetsbrev

Statsbudsjettet 2018

Våre eksperter går i det følgende igjennom de mest sentrale endringer for norsk næringsliv på skatte- og avgiftsområdet.

Regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2018 ble presentert i dag kl 10. På skatte- og avgiftsområdet er det ingen store overraskelser for næringslivet generelt, regjeringen følger således opp linjene fra det brede skatteforliket i 2016. Det foreslås imidlertid flere endringer i eiendomsskatten og innen kapitalforvaltning.

Redusert skatt på inntekt, men økt skatt på aksjeutbytte/aksjegevinster og økt trinnskatt

Skatt på alminnelig inntekt senkes som ventet fra 24 til 23 prosent i 2018. Dette er i tråd med skatteforliket. For selskapet omfattet av finansskatten opprettholdes imidlertid en sats på 25%.

For å sikre at den samlede beskatning av selskap og aksjonær sett under ett holdes på omtrent samme nivå som tidligere (46,6 prosent), og for å sikre at det ikke skal være mer lønnsomt å ta ut utbytte fremfor lønn (for aksjonærer som jobber i eget selskap), foreslås det at oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte/aksjegevinster for privatpersoner økes fra 1,24 til 1,33. Dermed vil den samlede marginalskatten på aksjeutbytte/aksjegevinster for privatpersoner øke til 30,59 prosent (opp fra 29,76 prosent i 2017).

Marginalsatsen på lønn forslås redusert for de fleste og mest for dem med de laveste inntektene. Dette skjer ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Marginalskatten vil med dette reduseres med mellom 0,79 prosentpoeng til 0,12 prosentpoeng fra 2018.

Formuesskatt

Verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes til 20 prosent

Fra 2017 ble det innført en formuesrabatt på 10 prosent på såkalt arbeidende kapital. Rabatten gjelder bl.a. aksjer, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignede selskap, egenkapitalbevis og driftsmidler. I tråd med skatteforliket fra 2016 foreslår regjeringen nå en økning av denne rabatten til 20 prosent. Rabatten gjelder for formuesskattepliktige som er personlige skattytere og som eier eiendeler direkte.

Motstykket til dagens formuesrabatt er en tilsvarende reduksjon av gjeldsfradraget ved formuesfastsettelsen. Dette skjer ved at gjelden fordeles forholdsmessig mellom samtlige av skattyters formuesgjenstander, og at gjelden som er fordelt på formuesgjenstander med rabatt reduseres med samme prosentsats som faktisk rabatt. Dette systemet videreføres, og gjeldsfradraget vil fra 2018 altså reduseres i samme omfang som økningen i formuesrabatten.

Næringseiendom likestilles med annen arbeidende kapital

Da aksjerabatten på 10 prosent ble innført fra 2017, ønsket regjeringen å beholde den dagjeldende rabatten på 20 prosent for næringseiendom. For å sikre en slik rabatt også for eiendom eid gjennom et (ikke-børsnotert) aksjeselskap, ble det innført en rabatt på 11 prosent for næringseiendom ved verdsettelsen på selskapets hånd. Sammen med aksjerabatten på 10 prosent på aksjonærens hånd, gav dette en samlet rabatt på omtrent 20 prosent.

Ettersom det nå innføres en generell rabatt på 20 prosent for aksjer, er det ikke lenger behov for den særskilte 11-prosentrabatten for næringseiendom. Denne er derfor foreslått fjernet, og da med virkning fra 2017. Dette får riktignok ingen betydning for aksjonærenes formuesbeskatning før fra 2018, men innebærer at næringseiendom eid av ikke-børsnoterte selskap skal oppgis til full verdi i selskapenes formuesoppstilling for inntektsåret 2017.

Den någjeldende 11-prosentrabatten kunne for øvrig lede til en "ekstrarabatt" hvis næringseiendommen ble eid gjennom flere selskaper i kjede. Finansdepartementet foreslår likevel ingen endringer for å imøtegå dette, og viser til at problemet er midlertidig og vil fases ut av seg selv med de endringene som kommer nå.

Verdsettelsesrabatten på næringseiendom som eies direkte av den formuesskattepliktige, opprettholdes på 20 %.

Foreløpig ingen særregler for hoteller

Endringene som er gjort i formuesskatten siden 2013, har samlet sett ført til en økt effektiv formuesskattesats for næringseiendom. I Reiselivsmeldingen ble det imidlertid varslet at regjeringen i budsjettet for 2018 ville foreslå en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten for hoteller og andre overnattingssteder.

Finansdepartementet uttaler nå at en slik særrabatt kan være EØS-rettslig problematisk, og at det er nødvendig å gå i dialog med ESA for få en nærmere avklaring av handlingsrommet. Det angis ingen konkret tidshorisont for dette arbeidet, og næringen må således belage seg på fortsatt usikkerhet på dette området.

Uendret verdsettelsesrabatt for sekundærbolig

Verdsettelsesrabatten for sekundærboliger direkte eid av formuesskattepliktige videreføres uendret på 10 %.

Begrensning i muligheten for tapsfradrag når utbytte er skattefritt etter skatteavtale

Regjeringen foreslår en regel som skal motvirke uønsket skatteplanlegging hva gjelder grenseoverskridende aksjeinntekter som ikke er omfattet av fritaksmetoden.

Kombinasjonen av (i) skattefritak for utbytte og (ii) rett til fradrag for tap i medhold av skatteavtale gir muligheter for tilpasninger når det gjelder grenseoverskridende aksjeinntekter som ikke er omfattet av fritaksmetoden. Et norsk selskap kan f.eks. kjøpe et selskap i Singapore og senere ta ut kapitalen fra selskapet i form av utbytte som skal unntas fra beskatning i medhold av skatteavtale. Den norske aksjonæren er ikke forpliktet til å skrive ned inngangsverdien på aksjene i datterselskapet når det mottar skattefritt utbytte. Ved et senere salg av aksjene i datterselskapet kan den norske aksjonæren derfor få beregnet et tap på aksjene uten å ha hatt et reelt tap knyttet til investeringen. Tapsfradraget kan samordnes med annen inntekt i Norge og reduserer annen skattepliktig inntekt.

Måten tilpasningen kan skje på kan illustreres som følger:

– År 1: Et selskaper kjøper aksjer med inngangsverdi 100.

– År 2: Selskapet mottar skattefritt utbytte på 90.

– År 3: Selskapet selger aksjer for 10, og får beregnet et skattemessig fradrag på 90.

For å motvirke denne tilpasningsmuligheten foreslår departementet at et eventuelt beregnet tapsfradrag skal reduseres med skattefrie utdelinger i aksjonærens eiertid de siste ti år. Ved beregning av gevinst skjer det imidlertid ingen tilsvarende endring.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft med virkning fra 12. oktober 2017.

Justering i konsernbidragsreglene i forhold til utenlandske selskaper med tidligere virksomhet i Norge

Regjeringen har i dag foreslått en justering av de eksisterende regler om konsernbidrag. Konsernbidrag skal kunne ytes med fradragsrett for giverselskapet der mottaker er et utenlandsk selskap innen EØS-området som har et udekket underskudd fra tidligere virksomhet i Norge.

Per i dag skal utenlandske selskaper med udekket underskudd ved avvikling av virksomhet i Norge tilbakeføre dette til tidligere års overskudd. Underskudd som forblir udekket, kan fremføres til senere års overskudd. Utnyttelse av underskuddet blir dermed bare aktuelt om det utenlandske selskapet gjenopptar virksomhet i Norge. Det er ikke mulig å utligne underskuddet mot et overskudd i et annet selskap etter de norske konsernbidragsreglene slik de er utformet i dag. Kravet om at mottatt beløp skal være skattepliktig i Norge for at giverselskapet skal ha fradragsrett er ikke oppfylt når virksomheten i Norge er avviklet.

Forslaget går ut på at giverselskapet kan oppnå fradrag for konsernbidrag til utenlandske selskaper innenfor EØS-området, oppad begrenset til det utenlandske selskapets fremførbare underskudd. Det mottakende selskapets fremførbare underskudd reduseres tilsvarende. Underskuddet kan dermed utlignes gjennom konsernbidragsreglene, uavhengig av om det utenlandske selskapet gjenopptar virksomhet i Norge på et senere tidspunkt.

Lovendringen er forslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.

Små justeringer i rentefradragsbegrensningsreglene- utvidelsen til eksterne renter trer likevel ikke i kraft fra 2018

Det ble i vår sendt ut et høringsnotat med forslag til utvidelse av rentebegrensningsregelen for konsernselskaper, slik at også eksterne renter skulle omfattes av rentebegrensning. Det var i høringsnotatet foreslått at endringene skulle tre i kraft fra 2018. Departementet gir i statsbudsjettet uttrykk for at de trenger mer tid til å vurdere de synspunkter som fremkom i høringsrunden, og fremmer derfor ikke forslag til endringer nå, men vil heller komme tilbake med forslag til endringer med sikte på at reglene kan tre i kraft fra 2019.

Særlig skatteetaten har vært kritisk til unntaksreglene som fremkom i høringsnotatet fordi de mener det kan være mulig å tilpasse seg unntaksreglene. Skattedirektoratet har i sin høringsuttalelse bemerket at det er uklarheter knyttet til hvilke selskaper som kan inngå i konsernregnskap etter IFRS – og særlig trukket frem PE-fond i den sammenheng. Skattedirektoratet mener det kan åpne for tilpasninger dersom det foreligger skjønnsmessige valgmuligheter med hensyn til om selskaper med høy egenkapital skal være med i konsernregnskapet eller ei.

Det er foreslått to endringer i rentebegrensingsregelen:

(i) For deltakerlignede selskaper er det gjort en teknisk oppretting av satsen for fremføring av avskårede renter. Satsen skal være 25 prosent, noe som er i tråd med en tidligere endring i regelen som trådte i kraft fra 2016 der fradragsrammen ble redusert fra 30 til 25 prosent av skattemessig EBITDA. Denne endringen foreslås å tre i kraft fra inntektsåret 2017.

(ii) Endringer i finansforetaksloven medfører at låneformidlingsforetak og eierforetak til finansforetak (eierforetak: foretak som har fått tillatelse til å være morselskap til et finansforetak) som tidligere inngikk i definisjonen av finansinstitusjoner, men som nå ikke er omfattet av definisjonen av finansforetak, ikke lenger er unntatt reglene om rentefradragsbegrensning. Låneformidlingsforetak og eierforetak kan derfor rammes av rentebegrensingsreglene. Finansforetak som faller inn under definisjonen i finansforetaksloven § 1-3, er fortsatt unntatt fra rentebegrensingsreglene. Endringen foreslås å tre i kraft fra inntektsåret 2018.

Finansskatt

Finansskatten som ble innført fra 2017 består av en skatt på 5 prosent på lønninger (grunnlaget for arbeidsgiveravgift), samt at skattesatsen på selskapsoverskudd for de finansskattepliktige selskapene ble opprettholdt på 2016-nivå, dvs. 25 prosent. Som foran nevnt foreslår Regjeringen å beholde selskapsskattesatsen på 25 prosent for disse virksomhetene, selv om satsen for øvrige næringer nå reduseres ytterligere til 23 prosent.

Siden innføringen fra 2017, har det på flere områder vært etterlyst presiseringer av regelverket for å klarlegge finansskattens nedslagsfelt nærmere. Regjeringen fremmer i dette statsbudsjettet likevel ingen nye forslag eller presiseringer når det gjelder finansskatten.

Departementet har tidligere varslet at det i 2018-budsjettet ville komme regelendringer for å motvirke tilpasningsmuligheter ved bruk av fellesregistrering for merverdiavgift. Løsningene som ble antydet gikk ut på enten (i) å kreve at finansskattepliktige foretak må betale finansskatt av lønnskostnadene til innleide arbeidstakere, eller (ii) at finansforetaket må ta med vederlag betalt til konserninterne bemanningsselskaper i finansskattegrunnlaget. Det kom altså ingen forslag langs disse linjer i det budsjettet som nå er presentert, men departementet uttaler at det arbeides med et separat forslag om dette som vil bli sendt på høring.

Skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskap

I det reviderte statsbudsjett for 2017 varslet regjeringen om lettelser i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold.

Per i dag beskattes opsjoner i arbeidsforhold slik at den ansattes gevinst (fordel) ved innløsning av opsjonen beskattes som lønnsinntekt på innløsningstidspunktet, mens etterfølgende verdiøkning beskattes som kapitalinntekt. Problemet for ansatte i mange oppstartselskaper er at aksjene som mottas gjennom opsjonsordningene ofte er illikvide samtidig som det er betydelig risiko for at aksjenes verdi faller etter at opsjonene er innløst. Dette kan ha den konsekvens at den ansatte kun sitter igjen med et skattetap.

Regjeringen har gjennom statsbudsjettet for 2018 foreslått nye regler som vil tre i kraft når Stortinget har behandlet og godkjent forslaget, men tidligst 1. januar 2018. Det tas forbehold om godkjenning fra ESA etter reglene om statsstøtte.

Regelendring

Regjeringens forslag innebærer at beskatningstidspunktet av opsjonene utsettes til tidspunktet hvor aksjene faktisk realiseres. Dette omfatter både den ansattes og selskapets skatteplikt (lønn og arbeidsgiveravgift).

Forutsatt at verdien på aksjene stiger fra innløsningstidspunktet til realisasjonstidspunktet, skal fordelen innvunnet på innløsningstidspunktet beskattes som lønn, og den etterfølgende gevinst beskattes som kapitalgevinst.

Dersom verdien imidlertid synker fra innløsningstidspunktet til realisasjonstidspunktet bortfaller skatteplikten og selskapets plikt til å betale arbeidsgiveravgift for den delen av gevinsten som skyldes verditapet.

Krav til den ansatte

Det er oppstilt visse vilkår for at de nye bestemmelsene skal komme til anvendelse. Den ansatte må

– arbeide i selskapet i minst tre år etter inngåelse av opsjonsavtalen før opsjonene kan innløses i aksjer;

– jobbe minst 25 timer i uken i oppstartselskapet, beregnet gjennomsnittlig per år i hele opsjonsperioden;

– ikke eie eller ha eid (direkte eller indirekte) mer enn 5 prosent av kapital- eller stemmeandelene i selskapet ved tildeling og i de to foregående kalenderår før tildeling av opsjonene; og

– ikke ha tiltrådt sin stilling i selskapet før tidligst 1. januar 2018.

Reglene er for øvrig begrenset til gevinster på NOK 30 000. Dersom den ansattes beregnede gevinst på innløsningstidspunktet overstiger NOK 30 000 skal den overskytende gevinst fordelsbeskattes på innløsningstidspunktet.

Selv om vilkårene over er oppfylt, er det også oppstilt vilkår vedrørende opsjonsperioden og eiertiden som må være oppfylt for fortsatt skatteutsettelse.

(i) Dersom den ansatte har eid aksjene i fem år regnet fra innløsningstidspunktet og aksjene enda ikke er realisert, skal fordelsbeskatning av gevinsten på innløsningstidspunktet inntre.

(ii) Fordelsbeskatning inntrer for øvrig ved opphør av ansettelsesforholdet, og hvis den ansatte emigrerer skattemessig.

Hvilke selskap som omfattes av ordningen

Reglene gjelder kun for opsjoner til ansatte i små, nyetablerte aksjeselskap som er hjemmehørende i Norge, innenfor EØS, eller i land som Norge har inngått skatteavtale med som inneholder en artikkel om informasjonsutveksling. Videre er det krav til selskapets levetid, resultat og aktivitet for at særbestemmelsene skal være anvendelige. Ordningen skal begrenses til selskap som:

– ikke er eldre enn seks år på tidspunktet for tildeling av opsjonen (ved omdannings-/fusjonstilfeller regnes etableringsdatoen til eldste selskap);

– hovedsakelig driver annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning; og

– per utgangen av det nærmest foregående inntektsåret før tildeling av opsjonene har driftsinntekter og balansesum som ikke overstiger MNOK 16 (dersom selskapet inngår i konsern gjelder grenseverdiene på konsernnivå) og hvor gjennomsnittlig årsverk er 10 eller færre.

Det er selskapet som er ansvarlig for å vurdere om vilkårene for utsatt beskatning er oppfylt, samt beregne opsjonsfordelen på innløsningstidspunktet, oppbevare nødvendig dokumentasjon og sørge for rapportering av rapporteringspliktige hendelser.

Forslaget er positivt, men det er fortsatt et stykke frem til ordningene som er innført i andre land som Norge naturlig kan sammenligne seg med, blant annet Sverige.

Innskjerping i beskatning av aksjeinvesteringer gjennom fondskonto (Unit Link, Investeringskonto mm.)

Som ventet endres beskatningen av aksjeinvesteringer gjennom fondskonto. Dette gjøres ved at beskatningen av fondskonto med lite forsikringselementet i hovedsak knyttes opp mot reglene som gjelder ved beskatning av verdipapirfond.

Etter dagens regler behandles investeringer i fondskonto skattemessig som individuell kapitalforsikring uten garantert avkastning, og utdelinger fra fondskonto er dermed ikke omfattet av aksjonærmodellen (eller fritaksmetoden). Det gjelder selv om forsikringselementet i avtalen er minimalt, og det reelt sett er tale om en aksjeinvestering. Utdelinger fra fondskonto er derfor etter gjeldende rett underlagt en skattesats på 24 prosent, mens utdelinger fra aksjer for øvrig (utbytte) er for privatpersoner underlagt en effektiv skattesats på 29,76 prosent.

De nye reglene innebærer at investeringer i aksjer gjennom fondskonto blir skattlagt etter tilsvarende regler som andre aksjeinvesteringer når forsikringselementet i avtalen er underordnet.

Som ventet skal forsikringselementet anses underordnet når det ved investors død eller uførhet utbetales et forsikringstillegg som er mindre enn 50 prosent av gjenstående sparebeholdning på investeringskontoen. Etter gjeldende regler er et forsikringstillegg på én prosent tilstrekkelig. Hvor forsikringselementet etter avtalen utgjør et fast tillegg, skal forsikringselementet anses som underordnet når det avtalte tilleggsbeløpet utgjør mindre enn 100 % av gjenværende innbetalt sparebeløp. Her ser man altså bort fra avkastning og lar det avgjørende være om det etter avtalen skal utbetales minst det dobbelte av investeringen (dvs. innbetalt beløp) ved investors død eller uførhet.

Dersom avtalen for fondskontoen ikke oppfyller ovennevnte krav, vil avkastningen av andelen aksjeinvesteringer underlegges aksjonærmodellen. Aksjeandelen beregnes ved bruk av den såkalte 80/20-sjablongen som gjelder ved beregning av aksjeandel i verdipapirfond. Denne regelen innebærer blant annet at det ses bort fra mindre andeler av aksjer eller andre verdipapirer enn 20 prosent ved skattlegging av andelseiere ved utdeling fra fondet. Ettersom det er friere tøyler for hva et forsikringsselskap kan investere i sammenlignet med verdipapirfond, har departementet valgt å se bort fra kontanter, direkteeiet fast eiendom og andre eiendeler som kan anses som selskapsandeler/andre verdipapirer når en anvender den såkalte 80/20-sjablongen for beregningen av andelen aksjer i en fondskonto. Det skal også beregnes skjerming hos forsikringstaker på grunnlag av aksjeandelen. Skjermingen skal beregnes ved det enkelte års begynnelse.

Ved fastsettelsen av skattepliktig formue vil det bli gitt verdsettelsesrabatt på tilsvarende måte som for verdipapirfond. I tillegg vil reglene om kildeskatt ved utbetaling fra verdipapirfond gis tilsvarende anvendelse ved utdelinger fra fondskonto.

Reglene er besluttet å gis virkning fra og med inntektsåret 2019. Det gis en overgangsregel som innebærer at aksjeandelen per 1. januar 2019 legges til grunn ved iverksettelse av reglene for investeringer i fondskonto som er gjennomført før 1. januar 2019.

Aksjesparekonto

Ordningen med aksjesparekonto ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017, og trådte i kraft fra 1. september 2017. Fra dette tidspunkt kan personlige skattytere opprette aksjesparekonto hvor skattyter kan investere i

– børsnoterte aksjer

– børsnoterte egenkapitalbevis

– andeler i aksjefond

uten at realisasjonsbeskatning inntrer, før endelig uttak finner sted. Dette fordrer at selskapet investeringen plasseres i er hjemmehørende innenfor EØS.

Ordningen omfatter ikke utbytte, mens kontanter som blir stående på konto blir ikke forrentet. Det som er nytt i forslaget til statsbudsjett er at overgangsreglene utvides. I henhold til overgangsreglene kunne børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond som skattyter eier personlig, overføres skattefritt til en nyopprettet aksjesparekonto innen utløpet av 2017. De nye overgangsreglene som trår i kraft straks og med virkning fra og med 1. september 2017 innebærer at også børsnoterte egenkapitalbevis kan overføres skattefritt til aksjesparekonto, og fristen til å benytte seg av overgangsreglene om skattefri overføring utsettes ut inntektsåret 2018.

Wiersholm mener at endringen av overgangsreglene er fornuftig. Det medfører at skattytere får muligheten til å tenke nøye gjennom sitt behov slik at det ikke opprettes en rekke aksjesparekontoer som senere viser seg å være uhensiktsmessige for den enkelte.

Øvrige endringer i personbeskatningen

Av øvrige endringer personbeskatningen kan nevnes:

– Minstefradragssatsen foreslås øket fra 44 til 45 pst.

– Skatteklasse 2 foreslås avviklet.

– Det foreslås at fradrag for merkostnader til kost og losji skal oppheves for skattytere som har mulighet til å oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen. I den grad en ikke har mulighet til å oppbevare og tilberede mat, vil det være fradragsrett, men fradraget vil være tidsbegrenset til 24 måneder. Det foreslås at forslaget om tidsbegrensing ikke får virkning for eksisterende pendlere før 2020. Merk imidlertid at dersom arbeidsgiver dekker kostnader til en pendlerbolig som har mulighet til å oppbevare og tilberede mat, så vil denne kostnadsdekningen være skattepliktig som lønn for den ansatte fra 2018.

– Det foreslås at den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen oppheves fra 2018.

Det har tidligere vært skattefritak for korttidsutleie av egen bolig. Det foreslås at dette skattefritaket avvikles og at inntekter fra korttidsutleie beskattes som kapitalinntekt fra 2018. Hensynet bak beskatning av leieinntektene er å likebehandle private aktører og tradisjonell hotell- og overnattingsvirksomhet. Forslaget innebærer at leieinntekter fra utleieforhold som varer mindre enn 30 dager, der omfanget ikke er omfattende nok til at inntekten kan anses som virksomhetsinntekt, skal beskattes som kapitalinntekt. Det foreslås et sjablongfradrag for kostnader slik at 85 pst av inntekten som overstiger kr 10 000, er skattepliktig inntekt.

Petroleumsbeskatning

Skattenivået for petroleumssektoren er så langt søkt opprettholdt på tidligere nivå selv om den generelle selskapskatten er blitt gradvis redusert. Denne tilnærmingen videreføres for 2018. Reduksjonen av skattesatsen for alminnelig inntekt foreslås således "utlignet" for petroleumsnæringen gjennom følgende grep:

– Særskattesatsen økes med ett prosentpoeng til 55 prosent, slik at marginalskattesatsen opprettholdes på 78 prosent.

– Friinntektssatsen reduseres fra 5,4 prosent til 5,3 prosent.

Grunnrenteskatt

For vannkraftsektoren innføres en økning i grunnrenteskatten for å kompensere for reduksjonen i alminnelig selskapsskatt fra 2018. Regjeringens forslag er å øke satsen for grunnrenteskatt med 1,4 prosentpoeng, til 35,7 prosent. Dette gir en samlet marginalskattesats på 58,7 prosent.

Opplysningsplikt om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til skattemyndighetene (rf-1199)

Regjeringen foreslår endringer som først og fremst reduserer omfanget av opplysningsplikt om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til skattemyndighetene (RF-1199).

Opplysningsplikten foreslås begrenset slik at oppdragsgivere bare skal gi opplysninger om to ledd nedover i kontraktskjeden (oppdragstaker og én underoppdragstaker), og ett ledd oppover (oppdragsgivers oppdragsgiver) i tillegg til opplysninger om hovedoppdragsgiver.

Dagens unntak for oppdrag som utføres på et sted som ikke står under oppdragsgivers kontroll foreslås opphevet, og grensen for unntak fra opplysningsplikten for små oppdrag, foreslås hevet fra 10 000 kroner til 20 000 kroner.

Det foreslås videre å begrense opplysningsplikten om utenlandske arbeidstakere til bare å gjelde egne arbeidstakere. Endelig foreslår regjeringen å oppheve regelen om at oppdragsgivere ved manglende oppfyllelse av opplysningsplikten, kan bli ansvarlig for oppdragstakers forfalte skatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og forskuddstrekk.

Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2018.

Endringer i reglene om eiendomsskatt

Endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk

Departementet foreslår at gjeldende kategori "verk og bruk" oppheves. Dette innebærer at det som tidligere ble ansett som "verk og bruk" heretter skal behandles etter reglene som gjelder for næringseiendom generelt. Regjeringen foreslå at fra 2019 skal "produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner" fritas for eiendomsskatt. Det gis en overgangsperiode på fem år slik at kommunene kan tilpasse seg inntektsbortfallet.

Av forslaget fremgår at produksjonsutstyr og –installasjoner må avgrenses mot maskiner som tjener bygningen/den faste eiendommen. Dette er maskiner som er nødvendige for at bygningene skal fungere som sådan, dvs uten hensyn til produksjonen. Dette vil blant annet omfatte belysning, ventilasjon, sanitæranlegg og heiser. Disse maskinene vil ikke være fritatt for eiendomsskatt. Forslag om endringer har vært på høring. Høringsinstanser har påpekt at det i mange tilfeller vil være vanskelig å avgjøre om en installasjon tjener produksjonen eller bygningen. Til dette bemerker departementet i forslaget at en ny grensedragning på sikt vil være enklere å praktisere enn den nåværende.

Vannkraftverk, anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum og vindkraftanlegg skal ikke omfattes av forslaget om fritak for eiendomsskatt for "produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner". Derimot vil nettanlegg (overføringsanlegg) som ikke er del av kraftanlegg, etter forslaget være omfattet av fritaket. Produksjonslinjer som er del av kraftanlegg, skal inngå som en del av kraftanlegget ved eiendomsskattetakseringen.

Anlegg for teletjenester og datamaskiner i store datasentre vil være fritatt for eiendomsskatt.

Kommunene må taksere på ny der eiendomsskattegrunnlaget endres.

Det følger av eiendomsskatteloven at objektiv omsetningsverdi skal legges til grunn ved verdsettelsen av eiendommen. Det er i rettspraksis lagt til grunn at for verk og bruk skal verdsettelsen skje etter en substansverdiberegning. Departementet foreslår at eiendom som etter gjeldende regler anses som verk og bruk skal verdsettes etter de samme regler som i dag gjelder for annen næringseiendom. I den grad det ikke er mulig å basere verdsettelse på de metodene som brukes ved verdsettelse av annen næringseiendom, åpner departementet for at det skal være adgang til å fastsette omsetningsverdien til teknisk verdi.

Redusert eiendomsskattesats ved første gangs utskrivning og senere økninger

Ut fra en begrunnelse av at eiendomsskattepliktige bør skjermes bedre enn i dag mot brå og store skatteøkninger ved innføring og senere økninger i eiendomsskatten foreslås det følgende endringer:

– Maksimal eiendomsskatt i innføringsåret reduseres fra 2 til 1 promille.

– Eiendomsskattesatsen kan deretter maksimalt økes med 1 promille i året, ikke 2 som i dag.

Endringene foreslås å gjelder alle typer eiendom. Den nye maksimalsatsen skal også gjelde for første gangs utskrivning for bolig og fritidseiendom når kommunen allerede skriver ut eiendomsskatt på annen eiendom. Videre foreslås at den maksimale økningen i skattesatsen på bolig og fritidseiendom reduseres fra 3 til 2 promille det året kommunen innfører bunnfradrag.

Det foreslås at endringene trer i kraft fra eiendomsskatteåret 2019.

Tiltak som skal motvirke overskuddsflytting mv.

For å følge opp om Stortingets innstilling fra mai 2016 gir departementet en oppdatering av status for arbeidet mot overskuddsflytting mv. Foruten å nevne reglene som allerede har trådd i kraft, gir departementet en oversikt over kommende endringer.

Her nevnes blant annet høringsforslaget som ble sendt 16. mars 2017 vedrørende hjemmehørende begrepet for selskaper, hvor det blant annet er foreslått en regel som skal motvirke uheldige utslag av at land kan benytte ulike kriterier for å bestemme hvor et selskap skal anses hjemmehørende for skatteformål. Videre omtales den såkalte MLI: Multilateral Convention to Implement Tax Treaty Related Measures to Prevent BEPS. Dette er en mulitlateral skatteavtale som forenkler implementeringen av ulike tiltak som skal motvirke uthuling av skattegrunnlag gjennom utnyttelse av eksisterende (bilaterale) skatteavtaler. Norge har sluttet seg til MLI, og det tas sikte på å fremme en proposisjon for Stortingets samtykke til å sette avtalen i kraft i 2017/2018.

Videre omtales arbeidet med å lovfeste en omgåelsesregel i skatteretten. Arbeidet baseres på en utredning utført av professor emeritus Frederik Zimmer: NOU 2016:5 Omgåelsesregel i skatteretten. Forslaget om å lovfeste regelen ble sendt på høring med høringsfrist 15. juni 2016. Det er kommet inn mange og omfattende merknader under høringen. Forslaget er til behandling i departementet, og departementet skriver at det tas sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget i 2018.

Merverdiavgift og særavgifter

Den lave merverdiavgiftssatsen foreslås økt fra 10 til 12 %. Dette er en videreføring av tidligere økning fra 2016, hvor den lave satsen ble hevet fra 8 til 10 pst. Endringen skjer i tråd med Skatteutvalgets forslag om blant annet å skyve skattebyrden fra skatt på sparing, arbeid og virksomhet til blant annet skatt på forbruk. Den lave satsen omfatter persontransport, overnatting, kringkastingsavgiften, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og større idrettsarrangement. Endringen vil trolig medføre noe økte priser på de aktuelle tjenester.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2018 at engangsavgiften for hybridbiler endres, og at avgiftsfritaket for elbiler avvikles. Det foreslås at årsavgiften legges om til en avgift på trafikkforsikring, og at elbiler får fritak for omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift.

Fra 2018 foreslås å oppheve reduserte satser og fritak for ikke-kvotepliktige utslipp av CO2-avgift på mineralolje og gass.

Regjeringen foreslår endring i svovelavgiften slik at den gir en mer presis prising av miljøskadene. Omleggingen innebærer at avgiftssatsen reduseres med om lag 5 % før prisjustering.

Det foreslås ingen endring i tollsatsene for 2018.

Lite nytt vedr. kildeskatt, nokus og hjemmehørende

Det er tidligere varslet at man vurderer å innføre kildeskatt på renter og royalty og endringer i NOKUS-reglene. Disse endringene er ikke nevnt i budsjettforslaget, og det forventes at forslag om eventuelle endringer blir sendt på høring om ikke lenge.

Derimot nevnes det i forslaget til statsbudsjett at arbeidet med å endre det såkalte "hjemmehørendebegrepet" fortsetter. Forslaget fra Skatteutvalget (NOU 2014:13) innebær at selskap stiftet i Norge alltid vil være hjemmehørende i Norge. Videre ble det foreslått at selskap stiftet i utlandet også skal anses som hjemmehørende i Norge dersom «reell ledelse […] finner sted i eller fra Norge». Det orienteres om at Finansdepartementet tar sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget så snart som mulig.

Ta kontakt med