Nyhetsbrev

Statstøtterett

ESA har fattet flere viktige vedtak og kommet med avklaringer som vil få konsekvenser for tolkningen av regelverket fremover. Regjeringen utreder også konkurranseforholdet mellom offentlige og private virksomheter. Vi gir deg her en kort oppsummering og peker på noen av de endringene vi kan forvente fremover.

EFTA-domstolen slår fast at ESA ikke har kompetanse til å overvåke statsstøtte i fiskerisektoren

I Marine Harvest saken (sak E-12/16), avsagt 27. november 2017, slo EFTA-domstolen fast at ESA ikke har kompetanse til å overvåke statsstøtte i fiskerisektoren.

I dommen peker EFTA-domstolen på forskjellene mellom EØS-avtalen og EU Traktatene, og slår fast utgangspunktet om at EUs felles fiskeripolitikk ikke er en del av EØS-avtalen. Domstolen viser i denne forbindelse til at produktomfanget i EØS-avtalen artikkel 8(3) ikke omfatter fisk eller marine produkter, med mindre annet er særskilt angitt. Dette innebærer at fisk og andre marine produkter heller ikke reguleres av statsstøttebestemmelsene EØS-avtalen artikkel 61(1). Avtalepartene ble imidlertid enige om spesielle statsstøtteregler for fiskerisektoren når EØS-avtalen ble undertegnet – disse er fastsatt i protokoll 9 til avtalen. Det følger av artikkel 4 i denne protokollen at statsstøtte til fiskerisektoren skal avskaffes.

Når det gjaldt ESAs kompetanse til å overvåke fiskerisektoren, fant EFTA-domstolen at det ikke var noen bestemmelser i EØS-avtalen (protokoll 26) eller i Avtalen mellom EFTA Statene om opprettelsen av et Overvåkningsorgan og en Domstol (protokoll 24) som kunne tas til inntekt for at ESA hadde kompetanse til å overvåke statsstøtte i fiskerisektoren.

Tvert imot fant domstolen at ESAs kompetanse var uttømmende regulert, og at manglende henvisning til protokoll 9 til EØS-avtalen innebar at ESA ikke hadde kompetanse på dette feltet. EFTA-domstolen fant dermed at ansvaret for overvåkning av statsstøtte i fiskerisektoren ligger på avtalepartene selv. I den grad statene ikke avskaffer støtte til fiskerisektoren som kan vri konkurransen, kan det følgelig iverksettes anti-dumping tiltak eller andre handelstiltak, i tråd med løsningen i internasjonal rett for øvrig.

EFTAs Overvåkningsorgan godkjente statsstøtte til Hurtigruten

EFTAs Overvåkningorgan (ESA) godkjente 29. mars 2017 kompensasjon på 5,12 milliarder kroner til Hurtigruten for drift av kystruten mellom Bergen og Kirkenes under Kystavtalen med staten i perioden 2012-2019. Fristen for å bringe saken inn for EFTA-domstolen er utløpt, og ESAs vedtak i saken er dermed endelig.

ESA åpnet formell undersøkelse i saken 9. desember 2015 etter klage fra to aktører på at Hurtigruten mottok ulovlig og uforenelig støtte under Kystavtalen. Etter å ha etterforsket saken, fant ESA at kompensasjonen under Kystavtalen inneholdt statsstøtte som skulle vært notifisert før tildeling. ESA fant imidlertid at støtten var forenlig med EØS-avtalen.

Sentralt i vurderingen var at Kystavtalen ikke førte til overkompensasjon for transporttjenestene Hurtigruten leverer langs norskekysten. Regnskapsmessig skille utelukket herunder kryss-subsidiering mellom kompensasjon for tjenestene utført på vegne av staten og Hurtigrutens kommersielle virksomhet. ESA la videre til grunn at Hurtigruten ikke fikk et uforholdsmessig tilskudd til felleskostnadene ved driften og at fortjenesten som forutsatt i avtalen ikke var urimelig høy. Støtten ble derfor godkjent.

Les ESAs vedtak i saken om Hurtigruten her.

Les også pressemeldingen fra ESA her. 

Unntak fra flypassasjeravgiften utgjør ikke ulovlig statsstøtte

ESA fattet 29. mars 2017 vedtak om at unntaket fra flypassasjeravgiften ikke utgjør statsstøtte i EØS-avtalens forstand.

Norge innførte flypassasjeravgift i desember 2015 for alle kommersielle flyvninger, med virkning fra juni 2016. I denne sammenheng ble det gitt unntak for transfer- og transittpassasjerer. NHO Luftfart klaget unntaket inn til ESA og hevdet at det utgjorde ulovlig statsstøtte. NHO Luftfart viste til at unntaket favoriserer flyselskaper som har flere reisemål og som ofte har bookingsamarbeid med andre flyselskaper, slik at flyselskaper som legger opp til at passasjerene selv sørger for forbindelsesbilletter lider en ulempe.

ESA hadde på forhånd vurdert unntaket i henhold til statsstøttereglene, og fant at klagen ikke ga grunnlag for å endre konklusjonen. Dette fordi unntaket ikke differensierer mellom flyselskaper som er i en sammenlignbar faktisk og rettslig situasjon. Selektivitetskriteriet i statsstøtteretten ble derfor ikke ansett oppfylt. ESA fant også at unntaket uansett kunne rettferdiggjøres på grunnlag av flypassasjerskattens logikk og karakter, ved at det bidrar til å forhindre at flypassasjerer skattlegges flere ganger for samme reise.

Les vedtaket om flypassasjeravgiften fra ESA her.

Les også pressemeldingen fra ESA her.

ESA klargjør rekkevidden av statsstøttereglene

ESA publiserte 18. januar 2017 nye retningslinjer som klargjør når offentlige tiltak faller innenfor og utenfor statsstøtteregelverket ('Notion of Aid'). Retningslinjene er i stor grad basert på tidligere praksis, og bidrar til å skape forutsigbarhet for offentlige myndigheter og foretak om når tilskudd kan gis uten forutgående godkjenning fra ESA.

Retningslinjene klargjør innholdet i og rekkevidden av vilkårene for statsstøtte etter EØS-avtalen artikkel 61(1), herunder foretaksbegrepet, når det foreligger en fordel som kan tilskrives staten/statsmidler, selektivitetskriteriet og når tiltaket kan påvirke konkurransen. Retningslinjene gir også sektorspesifikk veiledning om støtte til infrastruktur.

Les de nye retningslinjene fra ESA her. 

Utredning om konkurranse mellom offentlige og private aktører

Regjeringen offentliggjorde i juni 2016 at det var nedsatt en ekstern arbeidsgruppe som skal utrede og vurdere konkurranseforholdene mellom offentlig og privat virksomhet og foreslå tiltak for å sikre like konkurransevilkår. Rapporten forventes å være ferdig 1. januar 2018.

Arbeidsgruppen vil blant annet undersøke om statsstøttereglene i tilstrekkelig grad bidrar til virksom konkurranse mellom offentlige og private aktører. Problemstillingen kommer særlig på spissen i tilfeller der det offentlige også utøver kommersiell aktivitet. I slike tilfeller kan offentlige aktører ha en fordel gjennom utnyttelse av eksisterende offentlig infrastruktur, know-how eller nedskrevet materiell som gjør det mulig å tilby lavere priser på tjenester/produkter enn tilfeller er for rent kommersielle aktører som ikke nyter godt av slike fordeler. Et av tiltakene som vurderes stilles er utskillelse av økonomisk virksomhet som drives av det offentlige i egne selskaper for å unngå kryss-subsidiering.

Les mandatet til arbeidsgruppen på regjeringens hjemmeside her.

Utsikter for 2018 – effektiviseringstiltak

Mer effektiv statsstøttekontroll vil stå høyt på agendaen også i 2018. Et sentralt virkemiddel er den generelle gruppeunntaksforordningen (651/2014), som i stor grad reduserer behovet for enkeltnotifikasjoner. Norge er et av landene som gjør forholdvis stor bruk av gruppeunntaksforordningen (listen over tiltak er tilgjengelig her).

Et annet tiltak som forventes å effektivisere ESAs saksbehandling, er de nye prosedyreforordningen for statsstøtte (2015/1589), som ble innført i EU i 2015.

De nye prosedyrereglene er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen og gjelder derfor ikke for ESAs saksbehandling. Når forordningen blir en del av EØS-retten vil det innføres nye regler for behandling av klager, ved at det oppstilles krav til rettslig klageinteresse. En del av sakene som ESA er forpliktet til å ta under behandling i dag, vil følgelig kunne avvises når det nye rammeverket kommer på plass. ESA vil også får mulighet til å kreve informasjon direkte fra selskap i Norge under en formell statsstøtterettslige undersøkelse og til å håndheve brudd på denne opplysningsplikten gjennom overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. Et annet effektiviseringstiltak som er ventet å få betydning er at ESA vil få anledning til å foreta markedsundersøkelser på eget initiativ, tilsvarende som i konkurransesaker. ESA vil også få mulighet til å gi skriftlige innlegg til nasjonale domstoler i saker for domstolene vedrørende brudd på iverksettelsesforbudet. Det er foreløpig uklart når de nye prosedyrereglene vil innlemmes i EØS-avtalen.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med revisjon av lov om offentlig støtte. Departementet har signalisert at en lovrevisjon vil sendes på høring i løpet av 2018.