Nyhetsbrev

Støtteordningene for norske kraftprodusenter er under press

Vinterpakken - Clean Energy for all Europeans - vil få konsekvenser for norske aktører i energibransjen.

I fjor la Europakommisjonen frem den såkalte vinterpakken – Clean Energy for all Europeans – som inneholder en rekke politiske og rettslige initiativ fra Europakommisjonen.

Vinterpakken inneholder flere nye regelverkforslag, der flere av disse kan få betydning for norske aktører på energiområdet. Av særlig betydning er forslaget knyttet til fornybardirektivet og opprinnelsesgarantiene.

Forslaget innebærer at kraftprodusenter som setter i drift produksjon som kvalifiserer for subsidier eller andre former for støtteordninger, herunder elsertifikater, som en hovedregel ikke lenger skal kunne få opprinnelsesgarantier. Dersom forslaget går igjennom, kan dette dermed få stor betydning for kraftprodusentene.

KORT OM STØTTEORDNINGER FOR NORSKE KRAFTPRODUSENTER

I dag er elsertifikater og opprinnelsesgarantier de to helt sentrale støtteordningene for kraftprodusenter i Norge.

Elsertifikatene er en støtteordning som skal bidra til økt utbygging/produksjon av fornybar energi. Støtten betales av den enkelte strømkunde og innkreves gjennom strømregningen. Det er bare kraftprodusenter som bygger ut ny fornybarproduksjon som får tildelt elsertifikater de kan selge videre til kraftleverandørene.

I motsetning til elsertifikatene, er systemet med opprinnelsesgarantier et frivillig system, og ble innført for å gi forbrukere et valg mellom fornybar og ikke-fornybar kraft. Opprinnelsesgarantiene kan best beskrives som en merkeordning for elektrisitet for å vise strømkunden at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde. I Norge kan alle kraftprodusenter få opprinnelsesgarantier tilsvarende sin kraftproduksjon og selge disse videre til kraftleverandører.

Til felles har ordningene at de gir kraftprodusenter en ekstra inntekt fra sin fornybare kraftproduksjon. Norske kraftprodusenter er derfor naturligvis interesserte i å bli tildelt både elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Det reviderte fornybardirektivet kan altså sette en stopper for dette.

FORNYBARDIREKTIVET

Forslag til revidert fornybardirektiv

Fornybardirektivet har som mål å etablere et felles rammeverk for å fremme fornybare energikilder. I forbindelse med vinterpakken ble det lagt frem forslag til et revidert fornybardirektiv med planlagt vedtakelse i 2018 for ikrafttredelse før 2020.

Det reviderte direktivet inneholder blant annet endringer av bestemmelsen om opprinnelsesgarantier, der én av endringene knytter seg til hvilke kraftprodusenter som kan motta opprinnelsesgarantier. Da vinterpakken ble presentert, foreslo Kommisjonen at opprinnelsesgarantier fra produksjon som mottar finansiell støtte fra støtteordninger ikke skal kunne motta opprinnelsesgarantier.

Ettersom elsertifikater mest sannsynlig vil bli ansett som slik finansiell støtte, innebærer dette at kraftprodusenter som mottar elsertifikater i utgangspunktet ikke vil kunne motta opprinnelsesgarantier i tillegg.

Den 18. mai 2017 publiserte Energikomiteen utkast til rapport vedrørende det reviderte fornybardirektivet med ytterligere forslag til endring av fornybardirektivet, herunder reguleringen av opprinnelsesgarantier. Forslaget om at opprinnelsesgarantiene skal begrenses til ikke-støttet fornybarproduksjon opprettholdes, men med enkelte endringer. For det første ble det foreslått at begrensningen på garantier kun til ikke-støttet fornybar produksjon bare skal gjelde for installasjoner som settes drift etter at det reviderte direktivet trer i kraft. Som nevnt ovenfor er det lagt opp til at direktivet trer i kraft før 2020.

Deretter må direktivet implementeres i Norge. På grunn av den politiske oppmerksomheten opprinnelsesgarantier er gitt, er det grunn til å regne med at norske myndigheter vil sørge for at bestemmelsene knyttet til opprinnelsesgarantier vil implementeres før implementeringen av selve direktivet.

Det ovennevnte innebærer at dersom bestemmelsen om opprinnelsesgarantier blir vedtatt mer eller mindre i sin nåværende form, vil kraftverk som settes i drift i perioden mellom implementeringen av direktivet i Norge og 31. desember 2021, som er elsertifikatfristen i Norge, ikke kunne motta opprinnelsesgarantier. Det er således tale om en ikke altfor lang periode, men vil likevel få stor betydning for de produksjonsanleggene som settes i drift i dette tidsrommet dersom man ikke kvalifiserer for noen av unntakene som presenteres straks nedenfor.

Enkelte unntak

Det oppstilles enkelte unntak fra begrensningen om at kraftprodusenter som mottar elsertifikater ikke skal kunne motta opprinnelsesgarantier. Hovedunntaket sier at begrensningen ikke gjelder dersom dobbelkompensasjon unngås. Videre skal det ha formodningen for seg at dobbelkompensasjon ikke forekommer dersom;

(i) Økonomisk støtte ytes ved en anbudsordning;

(ii) verdien av garantiene blir tatt i betraktning når nivået av økonomisk støtte skal bestemmes; eller

(iii) opprinnelsesgarantiene ikke utstedes direkte til produsenten, men til en kraftleverandør som kjøper den energi som blir produsert i en konkurransesetting.

Hva som nærmere ligger i disse unntakene er imidlertid ikke helt klart.

Det vil kunne bli foretatt flere endringer i direktivet før det endelig vedtas av Rådet og Parlamentet i EU, men det må antas at essensen vedrørende opprinnelsesgarantier er bestemt.

Kraftprodusenter må derfor være bevisste på denne mulige begrensningen og vi oppfordrer kraftprodusenter til å holde seg oppdaterte på utviklingen.

Ta kontakt med