Nyhetsbrev

Utvidelse av rentebegrensningsreglene til eksterne lån

I et høringsnotat av 4. mai 2017, foreslo Finansdepartementet at rentebegrensingsregelen skal utvides til å omfatte renter betalt til uavhengig långiver (ekstern långiver) for selskap som inngår i et konsern.

Samtidig innføres det unntak for å skjerme ordinære og reelle lån fra rentebegrensning. Det foreslås to alternative balansebaserte unntaksregler for selskaper i konsern: 

 Konsernselskap kan unngå avskjæring av fradrag dersom egenkapitalandelen (egenkapital og eiendeler) i selskapets balanse er tilnærmet lik eller større enn egenkapitalandelen i konsernet globalt sett.

 Alternativt kan det velges at egenkapitalandelen av den norske delen av konsernet samlet sett skal vurderes tilsvarende mot konsernet globalt sett. I så fall må det utarbeides en egen konsolidert balanse for de norske selskapene.

Konsernregnskapets regnskapsprinsipper legges til grunn ved sammenligningen. Dersom selskapsregnskapet er utarbeidet etter andre regnskapsprinsipper enn konsernregnskapet, må det omarbeides i samsvar med konsernregnskapets regnskapsprinsipper.

Departementet foreslår at balansen i selskapsregnskapet/den norske grenen av konsernet skal justeres før beregningen av egenkapitalandelen etter unntaksregelen. Begrunnelsen for dette er å sikre at eiendeler og gjeld verdsettes likt i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet. Følgende justeringer skal gjøres:

• Goodwill legges til selskapets balansesum og egenkapital. Badwill trekkes fra.

• Merverdier legges til, mens mindre verdier trekkes fra.

• Er selskapets gjeld verdsatt høyere i konsernregnskapet enn i selskapsregnskapet, legges differanse til selskapets balansesum og gjeld. Er selskapets gjeld lavere verdsatt i konsernregnskapet, trekkes differanse fra selskapets balansesum og gjeld.

• Aksjer og andeler i konsernselskap fratrekkes selskapets balansesum og egenkapital.

• Fordringer mot konsernselskap og andre nærstående fratrekkes selskapets balansesum og gjeld.

Unntaksreglene gjelder både for konsern som bare består av norske selskap og for flernasjonale konsern. I rene norske konsern vil unntaksregelen alltid kunne påberopes fordi egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet vil være lik egenkapitalandelen i det samlede konsernet. For norske konsern er det tilstrekkelig å dokumentere at ingen utenlandske selskaper eller filialer inngår i konsernet for at eksterne renter ikke skal rammes av rentebegrensing.

Det kan nevnes at ESA allerede gransker spørsmål om rentebegrensningsregelen sammenholdt med norske konsernbidragsregler er EØS-stridig.

Unntaksregelen er frivillig, og er bare aktuell når netto rentekostnader fastsatt samlet for alle de norske enhetene i konsernet overstiger MNOK 10.

Både selskapets regnskap og konsernselskapets regnskap må være godkjent av revisor for at unntaksreglene skal kunne få anvendelse.

Reglene om begrensing av renter på gjeld til nærstående gjelder fortsatt for konsernselskaper

Gjeldende rentebegrensingsregler vil fortsatt gjelde for konsernselskaper som betaler renter på gjeld til nærstående långiver utenfor konsernet. Det innebærer at selv om konsernselskapet kan godtgjøre at egenkapitalandelen tilfredsstiller kravet etter unntaksregelen, kan selskapet likevel få avskåret fradraget for renter til nærstående utenfor konsernet.

Fremføring av avskårne renter

Etter dagens regler kan avskårne renter fra tidligere år ikke fremføres til fradrag innenfor fradragsrammen hvis samlede rentekostnader (årets renter og fremførte renter) er under terskelbeløpet på MNOK 5. Dette foreslås endret slik at en skal kunne få fradrag for fremførte avskårede renter (forutsatt at de ligger innenfor fradragsrammen det enkelte år) selv om de samlede rentekostnader ligger under MNOK 5.

Forslag om innskjerpinger i reglene for kraftforetak

Fylkeskommuner og kommuner som eier eller har kontroll med minst 50 pst av selskapet vil etter dagens regler bli ansett nærstående. Selskapets lån til kommune og fylkeskommune vil i slike tilfeller kunne avskjæres etter rentebegrensingsregelen. Hver enkelt fylkeskommune og kommune behandles i utgangspunktet isolert ved nærståendevurderingen. Eier tre kommuner en tredjedel hver av selskapet, vil ingen anses som nærstående, og selskapet vil ikke rammes av rentebegrensing.

Departementet foreslår i høringsnotatet at rentebegrensingsregelen skal strammes inn for å begrense overskuddsflytting gjennom lån fra fylkeskommune og kommunale eiere ved at kraftselskapet vil kunne trekke fra rentekostnader, mens de tilhørende renteinntekter ikke skattlegges på kommunal/fylkeskommunal hånd. På denne bakgrunn foreslås at eier og kontrollandel skal beregnes samlet ved at alle fylkeskommuner og kommunale eiere anses som en enhet i vurderingen av om disse er nærstående.

De overfor nevnte endringene i rentebegrensingsreglene foreslås gitt virkning fra inntektsåret 2018.

Særregel om rentebegrensing for selskaper med deltakerfastsetting - oppretting

For selskaper med deltakerfastsetting gjelder en særskilt beregningsregel for fremføringsrett. Det foreslås i høringsnotatet at netto rentekostnader til fremføring skal reduseres med 25 pst av årets underskudd i selskapet mv. Denne endringen foreslås gitt virkning fra 2017.

Last ned pdf med fullstendig oversikt over revidert statsbudsjett og andre lovforslag i 2017 her.

Ta kontakt med