Banklovkommisjonen anbefaler ny tjenestepensjonsordning
Banklovkommisjonen har i NOU 2012:13, Utredning nr 26 Pensjonslovene og folketrygdreformen II lagt frem forslag til lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring for privat sektor.
Utredningen er del II av Banklovkommisjonens arbeid med å utrede tilpasning av tjenestepensjonslovene til folketrygdreformen. Del I (NOU 2010:16) gjaldt endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven som var helt nødvendig å få på plass før folketrygdreformen trådte i kraft 01.01. 2011.
Banklovkommisjonen har så langt ikke utredet forholdet mellom ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring og gjeldende foretakspensjons- og innskuddspensjonslov. Dette vil bli vurdert i utredningens del III, som etter planen skal fremlegges våren 2013. Av sammenhengen synes det som om Banklovkommisjonen ser for seg at dagens ytelsesbaserte ordninger skal tilpasses den nye loven, dvs. at foretakspensjonsordningene slik vi kjenner de i dag ikke kan videreføres. Det som er uklart, og som må utredes nærmere, er om og hvordan de gamle og den nye ordningen kan kobles sammen, og hvilke overgangsregler som skal gjelde.
Ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring er en rammelov som vil gi en viss fleksibilitet i utformingen av den enkelte pensjonsordning. Lovforslaget er sterkt inspirert av de nye reglene for opptjening og utbetaling av alderspensjon i folketrygden, med bl.a. alleårsopptjening, årlige innskudd basert på medlemmets lønn, regler om fleksibelt og nøytralt uttak og levealdersjustering av ytelsene. Pensjonsordningen har størst likhetstrekk med innskuddsordninger, men det er også en rekke særtrekk bl.a. dødelighetsarv, ulike reguleringsmekanismer og regler om fordeling av risiko mellom foretaket, pensjonsleverandøren og medlemmene. Pensjonsordningen vil regnskapsmessig mest sannsynlig bli ansett som en ytelsesordning, men foretakets framtidige pensjonsforpliktelse (som må balanseføres) blir likevel relativt beskjeden sammenlignet med dagens ytelsesordninger.
I lovforslaget skilles det mellom en Standardmodell og en Grunnmodell. De to modellene er bygger over samme mal, men har noe ulikt innhold særlig mht regulering og avkastningsrisiko. Hovedinnholdet i de to ordningene er som følger:
Standardmodellen
• Pensjonsbeholdning bygges opp ved innskudd (premie), avkastning
og dødelighetsarv
• Årlig premie fra arbeidsgiver er inntil 7 prosent for lønn mellom 0 og
7,1G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12G
• Arbeidsgivers premie kan i enkeltår økes med inntil 2 prosent av lønn,
men ikke utover maksimalt innskudd.
• Det kan inngås avtale med minst 2/3 av de ansatte eller fagforening
som representerer minst 2/3 av de ansatte om at medlemmene selv
skal innbetale premie. Samlet premie skal ikke overstige lovens
maksimalgrense.
• Medlemmene har premiefritak ved uførhet
• Pensjonsbeholdningen reguleres årlig med alminnelig lønnsvekst,
som – hvis reguleringen ikke dekkes av avkastningen av midlene –
skal finansieres av foretaket.
• Det kan fastsettes at pensjonsbeholdningen ved særskilt tillegg i lønn
utover den alminnelige lønnsutvikling skal oppreguleres gjennom tilførsel
av engangspremie
• Kapitalforvaltningen skal ha avkastningsgaranti (mellom 0 og 3 prosent)
• Pensjonsbeholdningen omregnes til livsvarig pensjon med bruk
av delingstall (levealdersjustering). Alternativt kan det fremgå at
pensjonen skal ytes til fylte 80 år, dog minst i 10 år.
• Adgang til fleksibelt uttak fra fylte 62 år. Tidspunktet for uttak av
alderspensjon påvirker ikke nåverdien av de samlede (forventede)
ytelser.
Grunnmodellen:
• Pensjonsbeholdning bygges opp ved innskudd (premie), avkastning og
dødelighetsarv
• Årlig premie fra arbeidsgiver er inntil 8 prosent for lønn mellom 0 og
7,1G og 26,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12G
• Arbeidsgivers premie kan i enkeltår økes med inntil 2 prosent av lønn, men
ikke utover maksimalt innskudd.
• Det kan inngås avtale med minst 2/3 av de ansatte eller fagforening som
representerer minst 2/3 av de ansatte om at medlemmene selv skal
innbetale premie. Samlet premie skal ikke overstige lovens maksimalgrense.
• Medlemmene har premiefritak ved uførhet
• Pensjonsbeholdningen reguleres årlig med årets avkastning av
pensjonsbeholdningen dvs. ingen avkastningsgaranti)
• Det åpnes for individuell investeringsportefølje (individuelt investeringsvalg)
for medlemmene
• Ikke adgang til å oppregulere pensjonsbeholdning ved særskilt lønnstillegg
m.v.
• Pensjonsbeholdningen omregnes til livsvarig pensjon med bruk av
delingstall (levealdersjustering). Alternativt kan det fremgå at pensjonen
skal ytes til fylte 80 år, dog minst i 10 år.
• Adgang til fleksibelt uttak fra fylte 62 år. Tidspunktet for uttak av
alderspensjon påvirker ikke nåverdien av de samlede (forventede) ytelser.
Banklovkommisjonen legger opp til at lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring skal tre å kraft 1. januar 2014. Det samme gjelder overgangsregler og øvrige endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Publisert 29.06.2012 |