Forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner

Forskrift om godtgjørelsesordninger i
finansinstitusjoner mv.

Den 21. februar 2011 kom Finanstilsynets rundskriv knyttet til forskrift av
1. desember 2010 om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner. Rundskrivet beskriver hvordan Finanstilsynet vil tolke og følge opp forskriften i sitt tilsyn med de institusjonene som er berørt, og det er basert på relevante elementer i retningslinjene fra CEBS. Rundskrivet gir presiseringer på enkelte sentrale punkter.

Følgende hovedpunkter er av særlig interesse:

FT legger til grunn at visse allmenne, ikke skjønnsmessige bonusordninger som gir utbetalinger på inntil 1 ½ gang månedslønn er unntatt fra forskriften på visse vilkår.

FT gir konkret veiledning mht hvilke stillingskategorier som normalt inngår og ikke inngår i kategoriene ledende ansatte, risikotakere og ansatte med kontrolloppgaver.

FT utdyper forskriftens krav til resultatmåling og risikojustering på foretaksnivå, enhetsnivå og individnivå.
FT foretar tilsynelatende en innskrenkende fortolkning av forskriften når det gjelder adgangen til å utdele bonus i andre former for ”bundet kapital” enn aksjer og andre egenkapitalinstrumenter.

Rekkevidde; presiseringer og unntak

For det første presiseres det at forskriften får anvendelse på avtaler som inngås, forlenges eller fornyes 1. januar 2011 eller senere. Videre heter det at det ”(v)ed avtaler hvor foretakene skjønnsmessig kan fastsette størrelsen på den variable godtgjørelsen, må foretakene tilpasse sine avgjørelser til de nye reglene.” Hva som ligger i dette er etter vårt syn uklart.

Det oppstilles krav om at institusjonene senest 31. august 2011 skal kunne gi informasjon til Finanstilsynet om avtaler med ansatte som ikke er i tråd med forskriften eller retningslinjene i dette rundskrivet, og hvilke tiltak som er iverksatt for at slike forpliktelser skal opphøre.

Med hensyn til hvilke institusjoner som omfattes, presiseres det at datter-selskaper av institusjoner som omfattes av forskriften, men som ikke er bank, finansieringsforetak, forsikringsselskaper, pensjonsforetak, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond, ikke skal omfattes.

Finanstilsynet legger til grunn at visse utbetalinger faller helt utenfor forskriften. Vilkåret som oppstilles er at utbetalingen ikke utgjør mer enn halvannen gang månedslønn per år og at utbetalingen skjer;

        -      som del av en generell ikke skjønnsmessig fastsatt politikk,
        -      som omfatter hele institusjonen,
        -      og som ikke gir insentiveffekter når det gjelder overtakelse av risiko

Unntaket vil etter vårt syn komme til anvendelse på brede, allmenne, bonusordninger hvor alle ansatte får et likt kronebeløp eller en lik prosent av lønn som utgjør mindre enn 1,5 månedslønn.

Godtgjørelsesutvalg

Hva gjelder kravet til godtgjørelsesutvalg legges det til grunn at i institusjoner med forvaltningskapital større enn 100 mrd. kroner, skal godtgjørelsesutvalget ha minimum ett eksternt uavhengig medlem, mens i øvrige foretak kan utvalget bestå av hele eller deler av styret. Det presiseres at utvalget må ha tilstrekkelige kunnskap og erfaring med risikoanalyser for å kunne vurdere om godtgjørelses-politikken er passende, og at det i utformingen og oppfølging av godtgjørelses-ordningen skal tas hensyn til innspill fra alle relevante konsernfunksjoner – og da særlig kontrollfunksjonen.

Det presiseres at styret er ansvarlig for å godkjenne og vedlikeholde godtgjørelsespolitikken for institusjonen, og at styret også skal godkjenne enhver materiell endring eller unntak fra godtgjørelsespolitikken.

Dokumentasjon

Det er en rød tråd i rundskrivet at det enkelte foretak må kunne dokumentere ikke bare reglene/prinsippene for godtgjørelsesordningen som sådan, men også praktiseringen av denne, herunder; (i) vurderingen av hvilke stillinger/ansatte som er å anse som ledende ansatte, risikotakere og ansatte med kontrollansvar, (ii) hvilke kriterier som legges til grunn ved måling av foretaket, enheten og den enkelte ansattes risikojusterte resultat og (iii) hvilke kriterier som benyttes for ”ex-post” risikojustering av tilbakeholdt godtgjørelse.

Ledende ansatte og risikotakere

Rundskrivet gir en viss veiledning i kategoriseringen av ledende ansatte og risikotakere.

Kategorien ledende ansatte vil normalt omfatte:

Styremedlemmer og daglig leder.
Andre medlemmer av ledergruppen utover daglig leder og alle som er ansvarlige for ledelsen av forretningsområder som har vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering (inkludert dem som leder regionområder) slik som trading, egenkapital, rente og valuta, råvarer, derivater, salg, verdipapirområder, emisjoner, investment banking, kreditt, kapitalforvaltning og corporate finance.

Andre ansatte som har en total godtgjørelse på nivå med ledende ansatte og risikotakere, som ikke allerede inngår i ovennevnte kategori, og som har arbeidsoppgaver av vesentlig betydning på foretakets risikoeksponering.

Ansatte som er ansvarlig for uavhengige kontrollfunksjoner, slik som compliance, controller, risikostyring, HR og internrevisjonsområder.

I vurderingen av hvilke personer/stillinger som skal anses som risikotakere, skal det tas utgangspunkt i et vidt risikobegrep, som omtaler alle typer risiko, herunder operasjonell risiko og hendelser som kan ha som konsekvens at foretakets resultat påvirkes negativt. Ansattes mulighet og insitamenter til å påvirke det operasjonelle risikonivået skal likevel normalt betraktes som liten, hvis ikke den ansatte har som arbeidsoppgave å begrense denne risikoen. Dette forstår vi slik at det normalt ikke vil være nødvendig å inkludere medarbeidere som betyr mye for omsetningen/inntjeningen i virksomheten – typisk ”supermeglere” eller ”superforvaltere” - alene av denne grunn. Hvor langt dette rekker, er imidlertid usikkert.

Følgende medarbeidere vil normalt ikke regnes som risikotakere:

Kapitalforvaltere som bare forvalter midler på vegne av kunder.
Ansatte som arbeider som meglere innenfor kapitalmarkedet og som bare kjøper og selger finansielle instrumenter på oppdrag fra kunder.

Ansatte som arbeider innenfor corporate finance og som gjennom sitt arbeid bistår med rådgivning ved kapitalanskaffelse, oppkjøp og fusjoner.

Ansatte som bare arbeider med investeringsrådgivning.

Ansatte innenfor aktuarfunksjoner.

Analytikere forutsatt at de ikke er ledere som innehar en ledende strategisk posisjon

Følgende medarbeidere vil normalt måtte anses som risikotakere:

Ansatte innenfor trading-avdelinger hvis ikke risikopåvirkningen er liten.

Ansatte innenfor kontrollfunksjoner.

Ansatte i kredittkomiteer på lokalt eller sentralt nivå som har ansvar for kredittgivning. Ansatte med ytterst begrensede fullmakter har likevel liten påvirkning på risiko. Foretaket må derfor gjøre en individuell vurdering av den enkeltes risikopåvirkning.

Risikotakere som ikke er opplistet ovenfor, men som har arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering.

Forholdet mellom variabel og fast godtgjørelse

Finanstilsynet gir ingen føringer på hva som generelt er å anse som et balansert (eller ikke-balansert) forhold mellom fast og variabel godtgjørelse. Dette betyr at hvert foretak selv må definere hva foretaket mener er et ”balansert” forhold mellom fast og variabel godtgjørelse. Dette bør gjøres på forhånd, og i prinsippet på individnivå (stillingsnivå).

Finanstilsynet stiller opp visse spesifikke krav til innholdet i godtgjørelses-ordninger for ansatte med ansvar for uavhengige kontrollfunksjoner.

For daglig leder og medlemmer i ledergruppen i banker er det særlige regler, jf. forskriftens § 4 annet ledd.

Måling av resultat - risikojustering

Finanstilsynet legger til grunn at variabel godtgjørelse kan opptjenes årlig, basert på vurderinger av finansielle og ikke-finansielle prestasjoner over minimum to år.
Finanstilsynet legger til grunn at utgangspunktet for fastsetting av variabel godtgjørelse skal være risikojustert resultat. Risikojustering må i prinsippet gjøres på alle tre nivåer; dvs. både foretaksnivå, enhetsnivå og individnivå.

Prosessen skal ta høyde for samtlige risikoer som følger av foretakets virksomhet, og foretaket skal benytte de metoder som passer best for virksomheten ut i fra disse forutsetningene. Følgende eksempler på resultatbegreper som kan være relevante er:

        -      ”economic capital”
        -      risikojustert avkastning på kapital (RAROC)
        -      avkastning på risikojusterte aktiva
        -      normalisert avkastning beregnet over flere år
        -      regnskasresultater justert for konjunktursykluser

Disse ”objektive” metodene for risikojustering må suppleres med subjektive vurderinger og justeres manuelt på bakgrunn av disse.

Måling av resultat på individnivå skal skje på basis av på forhånd fastsatte finansielle og ikke-finansielle kriterier. Ved måling av finansielle kriterier skal det som utgangspunkt også foretas en risikojustering. Finanstilsynet erkjenner likevel at dette vil være utfordrende og krever derfor bare slik risikojustering for ansatte ”som kan påvirke foretakets risikonivå.” Hva som ligger i dette er for oss uklart.

Som eksempler på ikke-finansielle kriterier nevnes oppnåelse v strategiske mål, atferd i forhold til kunder, etterlevelse av eksternt regelverk og interne regler og politikk, samt samarbeid med compliance og risikokontrollfunksjoner, overholdelse av fastsatte limiter osv.

Tildeling og utbetaling

Hva gjelder forskriftens krav om at minst halvparten av variabel godtgjørelse skal gis i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsernet, eller i form av betinget kapital som avspeiler foretakets verdiutvikling, synes Finanstilsynet å legge til grunn at det bare er foretak som ”ikke har tilgang til aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter” som kan velge andre former for betinget kapital. Hva som ligger i dette er etter vårt syn uklart, og vil under enhver omstendighet være en innskrenkende fortolkning av forskriftens § 4 femte ledd som vi mener det ikke er grunnlag for. Etter vårt syn må det derfor fortsatt være opp til det enkelte foretak å ta stilling til om foretaket ønsker å benytte aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter eller andre former for betinget kapital.

Finanstilsynet gir ingen føringer på hva som ligger i uttrykket ”betinget kapital” i forskriften. Etter vårt syn vil en tradisjonell kontantbasert bonusbankmodell hvor tildelte midler holdes tilbake og utbetales pro-rata over tilbakeholdsperioden oppfylle forskriftens krav. Forutsetningen er at de tilbakeholdte midler verdijusteres som beskrevet ovenfor og at de underlegges en ”ex-post” risikojustering.

Når det gjelder kravene til ex-post risikojustering legger Finanstilsynet til grunn at risikojusteringen må være prestasjonsrelatert og knyttet til de opprinnelige prestasjonsmålene som den tilbakeholdte godtgjørelsen ble tildelt etter. Det sentrale er at foretaket skal foreta en tilbaketesting av om de opprinnelige (”ex-ante”) risikojusteringene som godtgjørelsen ble utmålt var korrekt.

For mer informasjon, ta kontakt med Eli Aasheim, Kjersti Trøbråten, Trond Erik Solheim eller Martin Haukland.

Nyhetsbrevet i utskriftsvennlig pdf-format.