Forslag til enkelte endringer i verdipapirhandelloven  

Finansdepartementet fremla proposisjon til stortinget, Prop.107 L (2011-2012), den 18. mai 2012. Proposisjonen inneholder forslag til endringer i en rekke lover, herunder bokføringsloven, eiendomsmeglingsloven og verdipapirhandelloven.

I det videre behandles forslaget om endringer i verdipapirhandelloven med unntak av forslag til endringer i prospektregelene. Forslag til endringer knyttet til prospekt er behandlet i eget nyhetsbrev. 


Konsesjonsplikt for mellommnannsvirksomhet knyttet til andeler i ansvarlige selskaper

Kravet til konsesjonsplikt etter verdipapirhandelloven for å yte investeringstjenester på vegne av kunder, gjelder i dag kun investeringstjenester knyttet til finansielle instrumenter.

Verdipapirhandellovens definisjon av finansielle instrumenter omfatter ikke andeler i ansvarlige selskaper, noe som innebærer at det i dag ikke foreligger konsesjonsplikt ved ytelse av investeringstjenester knyttet til slike andeler. Med ansvarlige selskaper menes i denne sammenheng kommandittselskap (KS), ansvarlig selskap (ANS), selskap med delt ansvar (DA) og indre selskap (IS). Det betyr at det ikke kreves konsesjon for å yte for eksempel investeringsrådgivning eller å utføre tilretteleggingstjenester i forbindelse med andeler i slike selskaper.

I lovforslaget foreslås det å innføre konsesjonsplikt ved ytelse av investeringstjenester også knyttet til andeler i ansvarlige selskaper. Bakgrunnen er at Finansdepartementet anser det som uheldig dersom andeler i ansvarlige selskaper i økt grad tilbys til massemarkedet uten at verdipapirhandellovens krav til konsesjon og organisering kommer til anvendelse. Finansdepartementet tar imidlertid utgangspunkt i at en regulering ikke bør gjøres mer omfattende enn de reguleringsmessige behov tilsier.

Det foreslås heller ikke i en generell utvidelse av definisjonen av finansielle instrumenter til å omfatte andeler i ansvarlige selskaper, idet ”finansielle instrumenter” er et koblingsord som også har betydning i annen lovgivning. I stedet foreslås det en selvstendig utvidelse av konsesjonsplikten. Det foreslås dermed innført en ny bestemmelse i verdipapirhandelloven § 9-1 tredje ledd som fastslår at tjenester som utføres på forretningsmessig basis i forbindelse med andeler i ansvarlige selskaper bare kan ytes av foretak med konsesjon.

Det gjøres i forslaget unntak for konsesjonsplikt når det gjelder investeringstjenester rettet mot profesjonelle investorer. Dette gjelder imidlertid ikke for investorer som i utgangspunktet er ikke-profesjonelle etter hovedreglene, men som oppfyller kravene til omklassifisering til profesjonell.

I tillegg foreslås det unntak for tjenester rettet mot investorer hvor samlet forpliktet investeringbeløp utgjør 5 millioner kroner eller mer.

Dersom det foreligger konsesjonsplikt vil verdipapirhandellovens krav til organisering i kapittel 9, samt lovens krav til utførelse av virksomhet i kapittel 10 komme til anvendelse. Det foreslås likevel å gjøre unntak for enkelte bestemmelser, blant annet når det gjelder kravet til transaksjonsrapportering og offentliggjøring av informasjon om utførte transaksjoner.

Et norsk selskap som har konsesjon som verdipapirforetak vil kunne utføre investeringstjenestevirksomhet i en annen EØS-stat etter nærmere regler for melding om grensekryssende virksomhet. Slik melding vil imidlertid være begrenset til investeringstjenester i tilknytning til finansielle instrumenter. Hvorvidt norske verdipapirforetak, etter lovforslaget, vil kunne yte investeringstjenester knyttet til andeler i ansvarlige selskaper vil derfor bero på reguleringen i den aktuelle vertstaten.

Forslaget om kravet til konsesjonsplikt vil videre innebære at utenlandske foretak i utgangspunktet ikke vil kunne utføre investeringstjenester til ikke-profesjonelle kunder i forbindelse med andeler i ansvarlige selskaper i Norge uten konsesjon. Det er imidlertid foreslått å likebehandle norske verdipapirforetak med foretak med tillatelse etter MiFID i annen EØS-stat. Dette innebærer at EØS-foretak med adgang til å yte investeringstjenester i Norge gjennom filial, agent eller ved grensekryssende virksomhet, også vil kunne yte tjenester i tilknytning til ansvarlige selskaper.

Motregning av derivater

Gjeldende veridpapirhandellov § 14-2 fastslår at en part i en derivatkontrakt kan motregne ytelsen uavhengig av dekningslovens og konkurslovens begrensninger om motregning mot en insolvent motpart. Bestemmelsen avskjærer såkalt «cherry picking» og hindrer at konkursboet fritt velger hvilke kontrakter det skal tre inn i og videreføre.

Etter bestemmelsen kan avregningsavtaler dermed gjøres gjeldende overfor et konkursbo dersom de blant annet gjelder varederivater, fremtidige renteavtaler (FRA) eller rente- og valutaopsjoner, mfl. Slik motregningsrett gjelder imidlertid ikke for derivater med verdipapirer som underliggende, noe som innebærer at det ikke foreligger slik ubetinget motregningsrett for opsjoner og terminer på obligasjoner, aksjer og indekser.

Det foreslås å utvide anvendelsesområdet for denne motregningsretten, slik at retten skal gjelde for alle derivater med verdipapirer som underliggende, det vil si alle derivater omfattet av definisjonen i verdipapirhandelloven § 2-2 femte ledd, i tillegg til avtaler om handel med valuta.

Endringene innebærer blant annet at et konkursbo må respektere sluttavregningsavtalene etter sitt innhold også for slike derivatkontrakter, slik at alle utestående transaksjoner nettes ved en førtidig terminering i henhold til sluttavregningsavtalen.

En slik utvidelse av retten til netting mot en insolvent motpart, vil være viktig for finansinstitusjoner som inngår derivatkontrakter, ettersom slik ubetinget rett til motregning etter kontrakten reduserer motpartsrisikoen ved sluttavregningsavtalene og dermed kapitaldekningskravet for institusjonen


Primærinnsiders meldeplikt

Det foreslås enkelte endringer i verdipapirhandellovens bestemmelser om meldeplikt for primærinnsidere.

Meldeplikten for primærinnsidere innebærer at personer med tilknytning til selskapet, blant andre styremedlemmer og ledende ansatte i utstederselskapet, har plikt til å melde visse transaksjoner foretatt i aksjer utstedt av selskapet eller av selskaper i samme konsern. Dette gjelder også selskapets handel i egne aksjer. Slike transaksjoner skal etter gjeldende regler meldes til norsk regulert marked. Det foreslås å endre regelverket slik at meldinger skal gis til Finanstilsynet eller den Finanstilsynet utpeker.

Det foreslås videre å innsnevre virkeområdet for meldeplikten etter verdipapirhandelloven slik at meldepliktige selskaper som er notert på norsk regulert marked, men som har hjemstat i et annet EØS-land skal forholde seg til hjemstatens bestemmelser om meldeplikt.

Proposisjonen tar dessuten til orde for en ytterligere innsnevring av virkeområdet for meldeplikten, slik at meldeplikten ikke skal gjelde de egenhandler som utføres som ledd i investeringstjenestevirksomhet. Det vil si at egenhandel som utføres som ledd i ”market making”, ikke bør omfattes av meldeplikten. På denne bakgrunn foreslås det en hjemmel for departementet til i forskrift å fastsette unntak fra meldeplikten.

Det vil antakelig ikke være mange situasjoner hvor verdipapirforetak omfattes av meldeplikten for primærinnsidere, men forslaget innebærer like fullt en tydeliggjøring av at verdipapirforetak som yter investeringstjenester ikke skal anses som en ordinær investor.

 
Endringer i plikten til periodisk rapportering

Som en følge av endringer i rapporteringsdirektivet (direktiv 2004/109/EF) er det inntatt et forslag til lovendring i verdipapirhandelloven kapittel 5.

Endringene innebærer blant annet at virkeområdet for den periodiske informasjonsplikten for utstedere fra tredjeland (land utenfor EØS-området) innsnevres noe. Etter gjeldende regler vil alle utstedere fra tredjeland som har plikt til å utarbeide oversikt over offentliggjorte opplysninger etter verdipapirhandelloven § 5-11 anses for å ha Norge som hjemstat og dermed være underlagt plikten til periodisk rapportering. Etter forslaget vil utstedere fra tredjeland ha Norge som hjemstat og være underlagt rapporteringsplikten dersom Norge er den EØS-staten der verdipapirene skal tilbys offentligheten for første gang eller der den første søknaden om opptak til notering inngis.

I tillegg er det foreslått å endre enkelte terskelverdier i gjeldende lov. Dette innebærer blant annet at unntaket fra kravet til periodisk informasjonsplikt for utsteder som bare usteder gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 50 000 euro, økes til 100 000 euro. Virkeområdet for kravet til periodisk rapportering for utstedere av gjeldsinstrumenter innsnevres dermed noe. Nevnte lovendring vil imidlertid ikke gjelde for obligasjoner som ble opptatt til notering før 31. desember 2010.

Etter gjeldende rett har utstedere som utsteder verdipapirer som opptas til notering på regulert marked i Norge, og hvor verdipapirene har en pålydende verdi på minst 50 000 euro valget mellom å offentliggjøre pliktige opplysninger på norsk eller engelsk. Etter forslaget økes terskelverdien til 100 000 euro, noe som innebærer at utstedere som utsteder verdipapirer med pålydende verdi under dette beløpet, må offentliggjøre pliktige opplysninger på norsk. Departementet legger til grunn at denne endringen ikke vil tre i kraft før 1. juli 2013.



Publisert 25.05.2012