Nyhetsbrev - Ny samleforskrift til verdipapirfondloven – ikrafttredelse av nye regler for verdipapirfond

Den 21. desember 2011 fastsatte Finansdepartementet en forskrift med utfyllende bestemmelser til den nye verdipapirfondloven. Både lov og forskrift trådte i kraft 1. januar 2012. I forskriften er det fastsatt overgangsbestemmelser for nøkkelinformasjon som skal gjelde inntil 1. juli 2012. For verdipapirfond som etableres etter 1. januar 2012 vil de nye kravene til nøkkelinformasjon derimot gjelde.

Forskriftsbestemmelsene til verdipapirfondloven er nå samlet i én forskrift. Forskriften inneholder regler for gjennomføring av EUs utfyllende rettsakter til UCITS IV-direktivet. Dessuten er bestemmelser fra forskriftsverket til 1981-loven videreført i den nye forskriften.

Nedenfor følger en kort oversikt over noen hovedpunkter i verdipapirfondforskriften.

Dette nyhetsbrevet må ses i sammenheng med Wiersholms tidligere nyhetsbrev om ny verdipapirfondlov [http://www.wiersholm.no/publikasjoner/Pages/Nyverdipapirfondlov_06_01_2012.aspx].

Tilpasninger til MiFID – risikostyring, god forretningsskikk, herunder håndtering av interessekonflikter mv.

Den nye verdipapirfondloven inneholder bestemmelser om forvaltningsselskapets organisering av virksomheten, risikostyring samt krav til god forretningsskikk, krav om beste resultat ved utførelse av investeringsbeslutninger mv. Verdipapirfondsforskriften gir nærmere regler på disse områdene. Bestemmelsene gjennomfører EØS-regler tilsvarende Kommisjonsdirektiv 2010/43/EF, hvor det er gitt utfyllende regler til UCITS IV.

Reglene sammenfaller i stor grad med krav som gjelder for verdipapirforetak etter MiFID, som er gjennomført i verdipapirhandelloven og –forskriften, og som allerede gjelder for forvaltningsselskap som tilbyr aktiv forvaltning.

Forvaltningsselskap som ikke tilbyr aktiv forvaltning har også under det tidligere regelverket vært underlagt krav med hensyn til risikostyring, god forretningsskikk, håndtering av interessekonflikter mv. Gjennomgående er reglene i den nye forskriften – i tråd med gjennomføringsdirektivene til UCITS IV - utformet mer detaljert enn tidligere. Selv om de materielle kravene i hovedsak er en videreføring av tidligere regler, innebærer det nye regelverket forsterkede krav til organisering av virksomheten samt krav om å ha rutiner for å sikre etterlevelse av reglene. Dette gjelder særlig kravene til forsvarlig risikostyring.

Forskriften inneholder nye regler om ”best execution”; forvaltningsselskap skal opptre i beste interesse til de verdipapirfondene det forvalter når det utfører beslutninger om å handle på verdipapirfondenes vegne. Videre inneholder forskriften regler om beste resultat ved plassering av ordre hos andre foretak.

Nøkkelinformasjon - overgangsregler

Nærmere regler om innhold og format for nøkkelinformasjon og om hvordan nøkkelinformasjon skal gis, følger av forordning (EU) nr. 583/2010. Forskriften henviser til forordningen.

Forordningen innebærer en fullharmonisering ved at det ikke kan gis annen informasjon i dokumentet enn det som følger av forordningen. Det følger av forordningen at nøkkelinformasjon blant annet skal inneholde til dels detaljert informasjon om blant annet investeringsmandat, risiko- og avkastningsprofil, kostnader, historisk avkastning samt praktisk informasjon.

Forskriften fastsetter særlige overgangsregler for reglene om nøkkelinformasjon:

• For norske verdipapirfond som er godkjent før 1. januar 2012 kan det frem til 1. juli 2012 i stedet for nøkkelinformasjon benyttes forenklet prospekt.
• Ved melding om markedsføring av norske UCITS i annen EØS-stat kan det, for UCITS som er godkjent før 1. januar 2012, frem til 1. juli 2012 i stedet for nøkkelinformasjon vedlegges forenklet prospekt.
• For andre norske verdipapirfond enn de ovennevnte gjelder forskriftens bestemmelser om nøkkelinformasjon.
• Ved melding om markedsføring av utenlandske UCITS i Norge kan det frem til 1. juli 2012 i stedet for nøkkelinformasjon vedlegges forenklet prospekt. 

Andelsklasser

Etter forskriften kan verdipapirfond ha andelsklasser med ulike vilkår for utdeling eller reinvestering av utbytte, forvaltningsgodtgjørelse, minste tegningsbeløp og ulik utstedelsesvaluta.

Verdipapirfond med andelsklasser kan ikke ha klassespesifikke plasseringer, herunder plasseringer for valutasikring.

For verdipapirfond som har andelsklasser er andelsverdien verdien av fondet dividert på antall andeler, justert for virkningen av de vilkår som kjennetegner den enkelte andelsklasse.

Plassering av verdipapirfondets midler

Verdipapirfondloven kapittel 6 inneholder regler om Plassering av verdipapirfondets midler. Kapittel 6 i forskriften gir utfyllende bestemmelser til loven. Det er foretatt flere endringer med bakgrunn i Kommisjonsdirektiv 2007/16/EF (”definisjonsdirektivet”), som er videreført under UCITS IV. Direktivet utfyller visse definisjoner/begreper i UCITS knyttet til hvilke typer plasseringer som er tillatt for UCITS.

I forskriften kapittel 6 er en rekke definisjoner søkt presisert, for eksempel omsettelige verdipapirer, pengemarkedsinstrumenter og finansielle derivater. Særlig reglene om pengemarkedsinstrumenter er presisert i større grad enn tidligere.

Videre inneholder forskriften noen viktige materielle endringer, se nedenfor.

I forbindelse med fastsettingen av forskriften uttalte Finansdepartementet at det tar sikte på å sende et oppdrag til Finanstilsynet for å vurdere enkelte sider ved det nye regelverket. Dette gjelder særlig forvaltningsselskapers bruk av kredittderivater i forvaltningen av verdipapirfond og grensen for utlån av et verdipapirfonds midler gjennom ett verdipapirforetak.

Kredittderivater

Etter forskriften kan verdipapirfondets midler plasseres i kredittderivater som ”overfører risikoen ved et underliggende”. Kredittderivater må ikke resultere i levering eller i overføring av andre aktiva enn finansielle instrumenter, herunder i form av kontantoppgjør.

Verdipapirfondets investeringer i kredittderivater er begrenset til kjøp av kredittderivater (”overfører kredittrisikoen” ved underliggende aktiva). Det åpnes derimot ikke for at verdipapirfond også skal ha anledning til å påta seg kredittrisiko gjennom å utstede (selge) kredittderivater, noe direktivet etter vår vurdering åpner for og som tidligere er lagt til grunn av CESR. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for spesialfond.

Utlån av finansielle instrumenter

For utlån av finansielle instrumenter er det gjennomført en endring ved at forvaltningsselskapet ikke kan låne ut mer enn 10 prosent av fondets eiendeler gjennom samme verdipapirforetak. Tidligere var den øvre grensen 5 prosent. Videre er reglene om begrensninger med hensyn til utlån til en og samme motpart ikke videreført.

Unoterte derivater

Ved plassering i unoterte derivater skal risikoeksponeringen mot samme motpart som før ikke overstige 10 pst av fondets eiendeler når motparten er en kredittinstitusjon eller 5 pst mot andre motparter enn kredittinstitusjoner. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for spesialfond. Den tidligere derivatforskriften inneholdt en bestemmelse om at ved plassering i unoterte derivater skal risikoeksponeringen mot samme motpart beregnes etter kapitaldekningsforskriften. Dette kravet er ikke videreført.

Det stilles fortsatt krav til motpart; unoterte derivater må inngås mot bank, forsikringsselskap eller verdipapirforetak. Dette begrenser imidlertid ikke adgangen for oppgjørssentraler til å tre inn som part eller garantere for oppfyllelse av derivatkontrakter.

Total eksponering mv

Forskriften inneholder nye regler om ulike beregningsmåter for den totale eksponeringen knyttet til derivater. Eksponeringen skal beregnes etter en forpliktelsesmodell, en ”value at risk”-modell eller andre avanserte risikomålingsmetoder som er hensiktsmessige. Beregningsmåten som benyttes skal være hensiktsmessig med hensyn til fondets investeringsstrategi, type og omfang av derivater som benyttes.

Videre presiserer forskriften hvilke plasseringer som skal regnes som fondets egne ved beregningen av et tilføringsfonds totale eksponering i derivater.

Salg og markedsføring av spesialfond

Etter forskriften kan spesialfond bare tilbys profesjonelle kunder som definert i verdipapirforskriften §§ 10-2 og 10-4. Dette var tidligere fastsatt som en overgangsregel, men er nå gjort permanent.

For mer informasjon, ta kontakt med Kjersti T. Trøbråten, Trond Bjerkan, Mats Ring, Einar Lieungh Salvesen eller Per Christian Bærøe.