Nyhetsbrev – Ny verdipapirfondlov trer i kraft 1. januar 2012
Ny verdipapirfondlov ble sanksjonert av Kongen i statsråd 25. november 2011. Loven trer i kraft 1. januar 2012, med unntak av nye bestemmelsene om krav om nøkkelinformasjon, som vil tre i kraft 1. juli 2012.
Den nye loven gjennomfører EØS-regler som tilsvarer UCITS IV-direktivet. I tillegg er det vedtatt enkelte endringer som ikke har sin bakgrunn i EØS-forpliktelsene. Gjeldende regler for nasjonale fond vil i hovedsak bli videreført.
På en rekke områder vil det bli fastsatt mer detaljerte krav i forskrift for å gjennomføre de fire gjennomføringsrettsaktene til UCITS IV. Finansdepartementet opplyser at det tar sikte på å vedta forskriftsbestemmelser før jul slik at forskriften vil kunne tre i kraft samtidig med loven. Når forskriften foreligger vil dette nyhetsbrevet bli oppdatert.
Nedenfor følger en kort oversikt over noen hovedpunkter i det nye regelverket.
Grensekryssende forvaltning
Per i dag er det krav om at UCITS-fond og forvalter må ha samme hjemstat. Konsekvensen av dette har vært at dersom norsk UCITS ønskes forvaltet av en forvalter i en annen jurisdiksjon, må fondets forvalter utkontraktere forvaltningen. Det åpnes nå for at et forvaltningsselskap skal kunne etablere UCITS-fond i et annet EØS-land enn der forvaltningsselskapet er etablert. I tråd med dette vil et norsk UCITS kunne utpeke et forvaltningsselskap fra et annet EØS-land direkte i vedtektene.
Forenklet fusjon av verdipapirfond
Dagens regler for fondsfusjoner er ikke i kraft, og det er dermed i dag ikke adgang til å fusjonere norske verdipapirfond.
De nye reglene om fusjon av verdipapirfond avviker fra de norske, ikke iverksatte reglene på flere punkter. Reglene skal gjelde både for fusjon av UCITS (både nasjonalt og grenseoverskridende) og av nasjonale fond. Fusjonen skal gjennomføres i henhold til norsk lovgivning dersom det overdragende UCITS har Norge som hjemstat.
Etter den nye loven skal fusjon gjennomføres ved at enten
(i) alle rettigheter og forpliktelser i ett eller flere overdragende fond overføres til et eksisterende overtakende fond, andelseierne i overdragende fond får andeler i ovetakende fond og ved at overdragende fond oppløses, eller
(ii) at alle rettigheter og forpliktelser i to eller flere overdragende fond overføres til et nyetablert overtakende fond, andelseierne i de overdragende fondene får andeler i overtakende fond og ved at de overdragende fondene oppløses.
Det vil ikke stilles krav om at vedtektene i fondene som fusjoneres i det vesentlige må være like. Videre innføres det krav om fusjonsavtale og dens innhold.
Fusjonsavtalen skal behandles av styrene i forvaltningsselskapet til overdragende og overtakende fond. Flertallet av styremedlemmer som er valgt av andelseierne, må stemme for fusjon. Videre skal andelseiermøtet samtykke til beslutning om fusjon etter regler for vedtektsendringer, se punktet nedenfor om ”Godkjenning av vedtektsendringer”. Det er ikke krav om at myndighetene skal prøve om fusjonen er i andelshavernes interesse.
Finanstilsynet må godkjenne fusjonen. Godkjenningen er begrenset til kontroll om de prosessuelle kravene er fulgt. Det innføres en 20-dagers frist for tilsynets behandling av fusjonssøknaden. Fusjonen må være godkjent før behandlingen i andelseiermøtet.
Harmonisering med MiFID – krav til organisering av virksomheten, god forretningsskikk mv.
UCITS IV fastsetter overordnede krav til internkontroll, risikostyring og god forretningsskikk. Gjennomføringsrettsaktene inneholder detaljerte regler, blant annet om håndtering av interessekonflikter og krav til rutiner som sikrer at verdipapirfondet oppnår beste resultat ved gjennomføringen av transaksjoner. Disse bestemmelsene er i stor grad på linje med krav som gjelder for verdipapirforetak etter MiFID og som er gjennomført i verdipapirhandelloven og – forskriften, og som allerede gjelder for forvaltningsselskap som i dag tilbyr aktiv forvaltning.
I det nye verdipapirfondsregelverket vil de overordnede regler fremgå av den nye loven mens kravene som fremgår av gjennomføringsrettsaktene vil bli gjennomført i forskriftsverket.
Kravet til at forvaltningsselskapet skal ha tilfredsstillende interne kontrollmetoder og at selskapet skal utøve sin virksomhet med god forretningsskikk er i stor grad videreføring av gjeldende bestemmelser. En nyhet i loven er at det presiseres at forvaltningsselskapet skal være organisert slik at risikoen for interessekonflikt mellom foretaket og dets kunder, mellom to kunder, mellom en kunde og et verdipapirfond eller mellom to verdipapirfond begrenses til et minimum. Reelt sett må dette imidlertid anses å representere en videreføring av gjeldende rett.
Standardisert investorinformasjon - krav til nøkkelinformasjon
Regelverket om forenklet prospekt blir opphevet og erstattet av regler om nøkkelinformasjon. Det kreves at det skal utarbeides kortfattet og forståelig nøkkelinformasjon for hvert verdipapirfond. Formålet med dokumentet er å sette investorer i stand til å foreta informerte investeringsbeslutninger. Nøkkelinformasjonen skal blant annet inneholde kort beskrivelse av investeringsmandat, presentasjon av historisk avkastning eller antatt avkastning, informasjon om kostnader og tilknyttede gebyrer og risiko- og avkastningsprofil. EU-kommisjonens gjennomføringsforordning om nøkkelinformasjon inneholder svært detaljerte regler om informasjonens form og innhold. Disse reglene vil bli gjennomført i verdipapirfondforskriften.
Endringene innebærer at alle fond må endre sine forenklede prospekt. På denne bakgrunn er ikrafttredelsen av reglene om nøkkelinformasjon utsatt til 1. juli 2012.
Fond-i-ett-fond
Etter gjeldende regler har nasjonale fond adgang til å plassere sine midler i et annet verdipapirfond (fond-i-ett-fond-struktur), mens UCITS-fond ikke kan plassere mer enn 20 prosent av sine eiendeler i et annet fond.
Den nye loven åpner for fond-i-ett-fond-strukturer for UCITS-fond, som innebærer at Finanstilsynet kan gi tilllatelse til at et UCITS (som betegnes som tilføringsfond) plasserer minst 85 prosent av sine eiendeler i et annet UCITS (mottakerfond). Eventuelle resterende midler skal plasseres i likvide midler eller finansielle derivater for sikringsformål. Nærmere regler om tilføringsfondets plasseringer vil bli regulert i forskrift. Søknad om tillatelse som tilføringsfond skal behandles innen 15 arbeidsdager etter at komplett søknad er mottatt.
Bruk av andelsklasser
Etter gjeldende rett er det ikke adgang til bruk av ulike andelsklasser i norske verdipapirfond. Det åpnes nå for at det kan etableres verdipapirfond med ulike andelsklasser. At et fond har ulike andelsklasser innebærer at andelseiere i fondet ikke nødvendigvis har samme rettigheter i fondet. For eksempel kan andelsklasser benyttes for å differensiere forvaltningsgodtgjørelsen etter hvor mye kapital den enkelte andelseier har plassert i fondet.
Andelsklasser vil bli nærmere regulert i forskrift. Spørsmål som Finansdepartementet tidligere har varslet at det kan være aktuelt å regulere, er hvilke kriterier som skal kunne benyttes for inndeling i andelsklasser samt regler om opplysningskrav og kostnadsstruktur.
Godkjenning av vedtektsendringer
Etter gjeldende verdipapirfondlov kan vedtektsendringer bare godkjennes av Finanstilsynet dersom Finanstilsynet antar at endringen er i andelshavernes interesse. De nye reglene om godkjenning av endringer innebærer at Finanstilsynet skal godkjenne vedtektsendringene dersom
(i) flertallet av de andelseiervalgte styremedlemmene i forvaltningsselskapet stemmer for vedtektsendringene,
(ii) 75 prosent flertall av de representerte stemmene på andelseiermøte stemmer for vedtektsendringen,
(iii) andelseierne får informasjon om vedtektsendringen, herunder hvorfor endringen anses i andelseiernes interesse og adgang til gebyrfri innløsning og
(iv) lovens krav til innhold i vedtekter er oppfylt.
Spørsmål som særskilt gjelder nasjonale fond
Nasjonale fond skal kunne begrense kretsen av hvem som kan tegne andeler i et fond så lenge det er tale om en så vid krets at den kan anses som en «ubestemt» krets. Derimot åpnes det ikke for at nasjonale fond skal kunne rettes mot en bestemt krets, noe som flere høringsinstanser tidligere har tatt til orde for.
Adgangen til å samtykke til etablering av verdipapirfond som er åpent for innløsning av andeler i en bestemt tidsperiode blir videreført. Det åpnes ikke for at verdipapirfond skal kunne innrettes uten innløsningsrett for andelseierne.
Spesialfond
Kravet om at spesialfond må være åpent for innløsning minst én gang hvert kalenderår blir videreført, men slik at det kan gis dispensasjon i det enkelte tilfelle. I proposisjonen uttalte departementet at det er nødvendig å opparbeide noe mer erfaring med hvordan spesialfond fungerer i markedet før det eventuelt vurderes å åpne opp for at spesialfond kan tilbys også til ikke-profesjonelle investorer. Den nye loven inneholder en forskriftshjemmel slik at departementet kan fastsette nærmere regler om hvem spesialfond kan tilbys til.
For mer informasjon, ta kontakt med Kjersti T. Trøbråten, Trond Bjerkan, Mats Ring, Einar Lieungh Salvesen eller Per Christian Bærøe.