Nyheter

Åpner privat chat for sjefen

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slo denne uken fast at arbeidsgivere kan ha rett til å lese ansattes private chatmeldinger. Norske regler som beskytter ansatte mot innsyn, bør stå for fall.

En rumensk arbeidsgiver hadde utstyrt sine ansatte med Yahoo Messenger for bruk til kundekommunikasjon. Etter å ha overvåket en ansatt ingeniørs chatmeldinger i en drøy uke, og konfrontert ham med en utskrift som inneholdt private meldinger (blant annet til hans forlovede og hans bror), valgte arbeidsgiveren å si ham opp for brudd på interne retningslinjer.

Ingeniøren gikk til sak mot arbeidsgiveren og tapte. Han anket så dommen til den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) med påstand om at arbeidsgiveren hadde krenket hans privatliv.

Menneskerettighetskonvensjonen gir enhver rett til respekt for sitt privatliv og sin korrespondanse. EMD har i enkelte tidligere dommer anerkjent at korrespondanse i arbeidstiden kan være privat og unntatt fra arbeidsgivers innsynsrett.

Det er særlig to grunner til at EMD nå kom til at arbeidsgiveren ikke hadde krenket den rumenske ingeniørens privatliv:

Det rumenske selskapet hadde retningslinjer som uttrykkelig forbød bruk av selskapets utstyr til privat kommunikasjon. EMD mente derfor at arbeidsgiveren hadde rett til å undersøke om ansatte utførte sine arbeidsoppgaver i arbeidstiden, mens ingeniøren derimot ikke hadde noen rimelig forventning om privatliv i arbeidstiden.

Arbeidsgiverens opprinnelige antagelse var at meldingene var virksomhetsrelaterte. Monitoreringen hadde angivelig ikke til hensikt å avsløre innholdet i privat kommunikasjon. EMD mente derfor at innsynet var saklig.

EMDs avgjørelse viser at norsk lov går lenger enn påkrevd i å beskytte den ansattes privatliv. Norske personvernregler forbyr arbeidsgiver å overvåke ansattes kommunikasjon. Reglene forbyr også innsyn i ansattes kommunikasjon, med mindre spesifikke grunner foreligger og omstendelige prosedyrer følges. Dette gjelder virksomhetsrelatert kommunikasjon gjort i arbeidstiden, på arbeidsgiverens utstyr, og med konto som er tildelt av arbeidsgiveren.

Det betyr at korrespondanse med kunder og leverandører som ansatte gjør fra «jobbmailen» og «jobb-chatten» (for eksempel Lync) som utgangspunkt er utilgjengelig for arbeidsgiveren. Enda mer utilgjengelig er private e-postkontoer.

Den gjengse oppfatning, som Datatilsynet deler, er at arbeidsgivere ikke har tilgang til en ansatts Gmail- eller Hotmail-konto, selv med begrunnet mistanke om at den er brukt til å utlevere selskapets forretningshemmeligheter.

Disse norske reglene er overbeskyttende og i utakt med tiden. Det meste av kommunikasjonen i arbeidshverdagen er i dag elektronisk. Det burde være selvsagt at virksomhetsrelatert kommunikasjon er selskapets eiendom.

De ansatte har naturligvis ingen berettiget forventning om at korrespondanse med «jobbmailen» eller «jobb-chatten» er privat. En arbeidsgiver bør selvfølgelig ha innsyn i slik kommunikasjon, med mindre den åpenbart er privat og irrelevant for virksomhetens drift.

Mens norske regler begrenser arbeidsgivers innsyn i ansattes virksomhetsrelaterte kommunikasjon, anerkjenner altså EMD at arbeidsgiver i gitte tilfeller også kan ha rett til innsyn i ansattes private kommunikasjon.

Norge har sluttet seg til Menneskerettighetskonvensjonen, noe som betyr at utfallet i en norsk domstol bør bli den samme som det EMD falt ned på. EMDs avgjørelse gjør det betimelig å revurdere de særnorske personvernreglene på dette området. Regler som beskytter ubegrunnede personvernhensyn på arbeidsplassen bør fjernes.

Denne kronikken sto på trykk i DN 16. januar 2016.

Ta kontakt med: