Anbefalinger om endringer i elsertifikatordningen og et nytt usikkerhetsmoment?

- Kontrollstasjonsrapporter om elsertifikatordningen.

Denne uken har NVE og den svenske Energimyndigheten levert nasjonale rapporter om vurderinger av den norsk-svenske elsertifikatordningen. Rapportene er utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet og Näringsdepartementet i forbindelse deres kontrollstasjon for vurderingen eventuelle endringer i elsertifikatordningen innen utløpet av 2015.

I disse rapportene anbefaler NVE og Energimyndigheten bl.a. en justering av kvotekurven. Det uttales at det er nødvendig med en justering av kvotekurven og etterspørselen av elsertifikater for at målet og forpliktelsen om 26,4 TWh ny fornybar kraft kan oppnås innen 2020. For Norge foreslås det at kvotekurven justeres ned bl.a. fordi beregnet estimert elforbruk er høyere enn det som ble lagt til grunn ved etableringen av elsertifikatordningen og at produksjonen fra kraftverk under overgangsordningen har vært lavere enn opprinnelig antatt. For Sverige anbefales det at kvotekurven justeres opp ettersom beregnet elforbruk er lavere enn forventet og det har vært en større utstedelse av elsertifikater til kraftverk under overgangsordningen. Samlet sett for elsertifikatmarkedet anbefales det at elsertifikatkvotene justeres opp med 61 TWh i perioden 2016-2035.

Videre påpeker NVE at forsinkelser av nødvendige nettiltak i sentralnettet og regionalnettet, manglende finansieringsmuligheter og kravet om idriftsettelse innen utgangen av 2020 kan utgjøre risikomomenter for å nå fornybarmålet. I tillegg anbefaler NVE at dagens avgiftsberegning for manglende annullering av elsertifikater beholdes.

I rapporten anbefales det også å lovfeste den årlige elsertifikatplikt i TWh i stedet for en prosentandel av elforbruket. NVE anbefaler at dette gjøres ved at elsertifikatkvotene fastsettes i TWh i loven, men at kvotene omregnes til en andel av elforbruket på forhånd for en periode på inntil 4 år. Videre anbefales det at regler for beregning og justering for den påfølgende fireårsperioden fastsettes i lov eller forskrift. NVE mener at en slik fastsettelse av kvoteforpliktelsene vil gi økt forutsigbarhet for investorene og andre aktører i elsertifikatmarkedet.

Olje- og energidepartementet har lagt ut NVEs rapport på høring og bedt om at høringsinnspillene til rapporten inngis innen 12. mai 2014. Disse høringsinnspillene vil sammen med rapporten danne grunnlag for departementets videre arbeid med kontrollstasjonen. Departementet opplyser også at høringsinnspill til eventuelle endringer i lov eller forskrift vil bli gjenstand for ordinær høring på et senere tidspunkt.

Link til NVEs rapport.

Usikkerhetsmoment i elsertifikatordningen?
I tillegg til forventinger om rapportenes anbefalinger så har lave elsertifikatpriser, ulike nasjonale skatteregimer og frykt for at norske strømforbrukere finansierer utbygging i Sverige preget debatten om det norsk-svenske elsertifikatmarkedet og fremtidige investeringsmuligheter. Nylig har også Generaladvokaten til EU-domstolen kommet med uttalelser som kan gi grobunn for et nytt usikkerhetsmoment i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet og for investeringsbeslutninger for aktører innen småkraft- og vindkraftbransjen.

I en sak som står for en svensk domstol har EU-domstolen blitt bedt om å gi en rådgivende uttalelse om gyldigheten av elsertifikatordningen og fornybardirektivet. Saken gjelder en vindkraftprodusent, beliggende i Åland, som hevder at vindparken er berettiget til elsertifikater. Energimyndigheten i Sverige har avslått produsentens søknad om elsertifikater basert på at det kun er anlegg i Sverige som er berettiget til elsertifikater. Den svenske elsertifikatordningen er begrenset til å gjelde i Sverige og er basert på EU's fornybardirektiv om bl.a. nasjonale støtteordninger for produksjon av fornybar energi. Den svenske domstolen har derfor bedt EU-domstolen om en rådgivende uttalelse vedrørende tolkningen av fornybardirektivet og den svenske ordningens gyldighet i henhold til EU-traktatens prinsipp om fri bevegelse av varer.

Generaladvokaten har i sin innstilling til EU-domstolen konkludert med at fornybardirektivet kan tolkes slik den gir anledning til at et medlemsland innfører en nasjonal lovgivning som kun tildeler elsertifikater til produsenter av fornybar energi som utelukkende er lokalisert i det medlemslandet.

Imidlertid konkluderer Generaladvokaten videre med at en slik geografisk begrensning som den svenske elsertifikatordningen har etablert og som fornybardirektivet artikkel 3 tredje ledd gir anledning til vil være i strid med EUs regler om fri varebevegelse. Generaladvokaten viser til at det ikke kan bestrides at den svenske elsertifikatordningen gir en økonomisk fordel til produsenter av fornybar energi i Sverige sammenlignet med produsenter fra andre medlemsland. Generaladvokaten konkluderer med at selv om den svenske ordningen ikke forbyr import av "grønn strøm", så gir elsertifikatordningen inntekter til svenske produsenter på en måte som innebærer en diskriminerende restriksjon av fri varebevegelse. Den diskriminerende faktoren er at produsenter fra andre medlemsland, ved eksport av "grønn strøm" til Sverige, kun får betaling av salget av "grønn strøm" men ingen inntekter fra elsertifikater.

Som følge av Generaladvokatens konklusjoner vises det til at utviklingen av fornybar energi krever dyre og langsiktige investeringer, og at endringer i fornybardirektivet (så langt ugyldigheten rekker) med tilbakevirkende kraft vil kunne skape en tillitskrise og redusere investeringene. På denne bakgrunn foreslår Generaladvokaten at EU-domstolen gir ugyldigheten av fornybardirektivets bestemmelse oppsettende virking i to år fra avgjørelsen, slik at det kan foretas nødvendige endringer i fornybardirektivet. Dette vil kunne gi medlemslandene to år til å komme opp med alternative løsninger. Uttalelsen fra Generaladvokaten er rådgivende og det er ventet at EU-domstolen treffer en avgjørelse i løpet av tre til seks måneder.

Hvilke konsekvenser dette har for den norske elsertifikatordningen er for tidlig å si. For eksempel inneholder den norske ordningen i dag andre begrensninger som av tidsmessige hensyn er mer kritiske, bl.a. ved at produsenter i Norge risikerer å stå helt uten elsertifikater hvis produsentene ikke rekker fristen om å sette anlegget i drift innen utgangen av 2020. Dette er til forskjell fra Sverige som ikke har en slik tidsfrist for å bli inkludert i elsertifikatmarkedet. Videre er det heller ikke er klart i hvilket omfang utenlandske produsenter faktisk har anledning til å delta i elsertifikatmarkedet.

Imidlertid er det klart at Generaladvokatens innstilling setter det norsk-svenske elsertifikatmarkedet på prøve. Ettersom de fleste av dagens fornybarprosjekters lønnsomhet er betinget av elsertifikatmarkedet, kan EU-domstolens fremtidige avgjørelse potensielt påvirke disse prosjektenes investeringsbeslutninger. Generaladvokatens innstilling kan også skape usikkerhet med tanke på hvordan fremtidige nasjonale støtteordninger for å fremme miljøhensynet og økt fornybar produksjon skal legges opp. Det ser ut til at både norske og svenske politikere har fått mer å tenke på enn NVEs og Energimyndighetens anbefalinger til lovendringer frem mot 2015. Et av spørsmålene som sikkert vil bli diskutert er om også utenlandske kraftprodusenter skal gis tilgang til det norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Et annet spørsmål er om norske myndigheter må tilbake til forhandlingsbordet for fortsatt å sikre at det finnes nødvendige insentiver for investorer til å investere i fornybar energi.

Link til Generaladvokatens uttalelse.

Skrevet av: