Nyhetsbrev

"Bail-in" av bankgjeld – et skritt nærmere gjennomføring

Ved "bail-in" er det bankens kreditorer og ikke skattebetalerne, som skal bære tapene. Reglene har allerede tråd i kraft i EU, og  to nylige stortingsvedtak tyder på at direktivet snart kan bli en realitet også for norske bankers kreditorer.

Det europeiske krisehåndteringsdirektivet (Direktiv 2014/59/EU – "BRRD") om gjenoppretting og avvikling av banker og verdipapirforetak ble vedtatt 15. mai 2014, og trådte i kraft i EU 1. januar 2015, men reglene om "bail-in" trådte først i kraft i EU 1. januar 2016. Direktivet er ikke inntatt i EØS-avtalen, bl.a. i påvente av nødvendige EØS-tilpasninger til EUs finanstilsynssystem. Gjennom to nylige stortingsvedtak ser imidlertid floken nå ut til å løsne og direktivet blir derfor snart en realitet også for norske bankers kreditorer.

Hovedtrekk

Formålet med BRRD er å etablere et krisehåndteringssystem som sikrer finansiell stabilitet ved å gi foretak og tilsynsmyndigheter verktøy for å forebygge og håndtere kriser på et tidlig stadium. Kriseforebyggende verktøy inkluderer krav til beredskapsplaner, som bankene pålegges å utarbeide og forelegge myndighetene. I det følgende er det imidlertid kun hovedtrekk ved det kanskje mest sentrale krisehåndteringsverktøyet som skal behandles, nemlig det såkalte "bail-in" instrumentet.

"Bail-in"

Et sentralt formål med BRRD er at det skal være mulig å videreføre de sentrale delene av en bank i krise uten at staten må tilføre midler. Ved "bail-in" er det bankens kreditorer og ikke skattebetalerne, som skal bære tapene. "Bail-in" innebærer i korte trekk at myndighetene under krisehåndtering tvangsmessig kan nedskrive bankens usikret gjeld, eller konvertere den til egenkapital. Direktivet oppstiller også en betinget plikt for myndighetene til å gjennomføre "bail-in" før det er tillatt med statlige tilførsler av midler. Erfaringen fra finanskrisen i 2008 og 2009 var at det var svært krevende for de enkelte stater å stå mot "sirenenes sang" om nødvendigheten av statlige redningsoperasjoner, og BRRD binder statene nå "til masten".

Enkelte passivaposter skal likevel ikke være gjenstand for "bail-in", og da i første rekke innskudd dekket av den statlige innskuddsgarantiordningen og sikrede obligasjoner (såkalte "covered bonds" som har sikkerhet i bankenes utlånsporteføljer). BRRD omhandler ikke nivået på den statlige innskuddsordningen, men her er det et eget direktiv som begrenser nivået til EUR 100 000 per kunde per bank. Den norske dekningsordningen er på NOK 2 millioner, men må nå nedjusteres grunnet EU-krav, eventuelt etter en overgangsfase.

I dagens marked finansierer norske banker seg i korte trekk ved hjelp av innskudd, sikrede obligasjoner og andre obligasjoner, såkalt "seniorgjeld", i tillegg til egenkapital, fondsobligasjoner og andre ansvarlige lån. Effekten av BRRD er bl.a. at seniorgjeld og udekkede innskudd også får karakter av å være ansvarlige lån, med rang foran de egentlige ansvarlige lån.

Avtaleklausuler om "bail-in"

For å sikre at "bail-in" også kan anvendes på grensekryssende låneavtaler og obligasjonsutstedelser som reguleres av tredjelandsrett hvor BRRD eller tilsvarende regler ikke gjelder, stiller direktivet krav til kontraktuell anerkjennelse av "bail-in" i avtaler banker er part i, og som reguleres av tredjelands rett. Det europeiske banktilsynet (EBA) sendte 3. juli 2015 utkast til tekniske standarder om innholdet i slike klausuler. Blant annet stilles det krav til at motparten aksepterer at krav etter avtalen kan bli gjenstand for nedskrivning og/eller konvertering.

Konsekvens av "bail-in" for banker og deres kreditorer

Banker hvor det er forventet at staten vil redde kreditorene ved f.eks. å kjøpe gjelden eller bidra med egenkapitalinnskudd, blir ofte betegnet som systemviktige banker. Slike banker er underlagt særlige kapitalkrav, men har også tilgang til billigere finansiering enn andre banker. Med "bail-in" blir kreditorene stilt overfor en risiko om å måtte ta tapene i en bank som går over ende også når den er stor nok til å være systemviktig. Det er derfor å forvente at kreditorer vil kreve en høyere pris (rente) for å finansiere slike banker. Det er også grunn til å tro at innføringen av BRRD vil øke interessen for sikrede obligasjoner. En økning i volumet av slike lån, som ikke bare er unntatt fra "bail-in" men også har sikkerhetsrett i bankens utlån, vil øke risikoen for den øvrige gjelden. Det betyr også at det vil oppstå en forskjell i prisingen av bankers utlån som kan benyttes som dekning for sikrede obligasjoner, sammenlignet med andre utlån. Dette er en del av årsaken til bankenes fokusering på å yte boliglån fremfor lån til næringsformål, som ikke kan finansieres på denne måten. Til tross for gode hensikter, innebærer altså også BRRD en fortsatt "fordreining" av allokeringen av bankers utlån.

Status

BRRD er ikke tatt inn i EØS-avtalen eller gjort til norsk rett i påvente av avtalene som gjelder EUs overnasjonale finanstilsynsmyndigheter. Stortinget samtykket 13. juni 2016 til inngåelse av endringsavtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol (ODA) av 2. mai 1992, og Stortinget vedtok 16. juni 2016 ny lov om EØS-finanstilsyn. Banklovkommisjonen har fått i oppdrag å lage forslag til gjennomføring av BRRD i norsk rett, og en utredning forventes ferdigstilt høsten/vinteren 2016.

Vil du vite mer om BRRD og hvordan Wiersholm kan bistå deg? 

Ta kontakt med:

Med "bail-in" blir kreditorene stilt overfor en risiko om å måtte ta tapene i en bank som går over ende også når den er stor nok til å være systemviktig. Det er derfor å forvente at kreditorer vil kreve en høyere pris (rente) for å finansiere slike banker.