Nyhetsbrev

De viktigste endringene i forslag til ny anskaffelseslov

Fredag 22. januar 2015 fremla Nærings- og fiskeridepartementet lovproposisjon til Stortinget om endringer i lov om offentlige anskaffelser.

Bakgrunnen for forslaget er tredelt. For det første har EU vedtatt tre nye anskaffelsesdirektiv som skal gjennomføres i norsk rett i løpet av våren. For det andre skal de særnorske reglene i forskriftens del II endres, i lys av forslaget i NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser. For det tredje foreslås endringer i håndhevelsesreglene.

Departementet gir i proposisjonen få signaler om de nye forskriftene, som er forventet å foreligge våren 2016, og flere spørsmål er fortsatt uavklarte. Den fulle rekkevidden av de nye lovbestemmelsene vil vi derfor først kunne se når også de nye forskriftene er på plass.

De viktigste endringene i forslaget til ny lov er:

KOFAs kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr gjeninnføres i saker om ulovlige direkte anskaffelser. KOFA hadde mellom 2007 og 2012 myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr, og i denne perioden ble overtredelsesgebyr ilagt i 81 saker, med en samlet verdi på over 100 millioner kroner. Ved innførelse av sanksjonene om å kjenne kontrakter "uten virkning" og avkortning av kontraktens løpetid i 2012, mistet KOFA myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr. Dette fikk den konsekvens at håndhevelsen av ulovlige direkte anskaffelser nærmest stoppet opp, og de nye sanksjonene er enda ikke er blitt benyttet av domstolene. På samme tid har antall klager til KOFA om ulovlige direkte anskaffelser gått markant ned. På denne bakgrunn gjeninnføres KOFAs myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr. Det er ikke lenger krav om utvist skyld på oppdragsgivers hånd, samtidig som den aktsomme oppdragsgiver vil kunne unngå å bli ilagt overtredelsesgebyr ved intensjonskunngjøring. Det tidligere gebyrtaket på 15 prosent av anskaffelsens verdi, opprettholdes.

En ny og mer kortfattet formålsbestemmelse.  Hensikten er å klargjøre anskaffelsesregelverkets egentlige formål. Forslaget viser til at loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og bidra til at det offentlige opptrer med integritet ved offentlige anskaffelser. Henvisningen til anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling er fjernet. Selv om det er fremhevet at forslaget tar sikte på klargjøring og ikke er ment å innebære en realitetsendring, er det verdt å merke seg at hensynet til leverandørene ikke nevnes. Spørsmålet er om denne endringen på sikt vil kunne føre til en mer oppdragsgivervennlig forståelse av anskaffelsesregelverket.                                                                                            

Det er uttrykkelig presisert at loven også omfatter tjenestekonsesjonskontrakter. En nærmere definisjon vil bli gitt i forskrift.

Enklere bestemmelse om grunnleggende prinsipper som kun trekker frem hovedprinsippene.  Ny § 1 blir en rendyrket formålsparagraf, mens grunnleggende prinsipper følger av ny § 4 i loven. Bestemmelsen er betydelig kortet ned, og det heter kun at oppdragsgiver skal opptre i samsvar med de grunnleggende prinsipper om likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet, konkurranse og forholdsmessighet. Henvisning til gjennomsiktighet og ikke-diskriminering/forskjellsbehandling sløyfes, da dette anses dekket av hhv. forutberegnelighet og etterprøvbarhet, og likebehandling. Endringen innebærer neppe noen realitetsendring.

Henvisningen til forholdsmessighetsprinsippet er ny, og skal regulere gjennomslagskraften til øvrige prinsipper. Dette kan for det første ha en side til de krav som stilles til oppdragsgivers prosedyre: jo enklere anskaffelse jo mindre vidtrekkende prosedyrekrav kan utledes av de øvrige prinsippene. Men forholdsmessighet har også en side til de krav som oppdragsgiver stiller til leverandørene. Oppdragsgivers krav må stå i forhold til anskaffelsen. Det er derfor positivt at dette prinsippet tas inn i loven.

Ny § 5 regulerer miljø, grunnleggende menneskerettigheter og andre samfunnshensyn.  Oppdragsgivere skal bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning, fremme klimavennlige løsninger, og ha rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter. Oppdragsgivere kan stille krav og kriterier for å sikre at hensyn til miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold fremmes, forutsatt at kravene har tilknytning til anskaffelsen. Departementet får hjemmel til å fastsette forskriftsregler som begrenser antallet ledd i leverandørkjeden og krav om universell utforming.

Bestemmelsen utvider oppdragsgivers adgang til å trekke inn ulike samfunnshensyn i en anskaffelsesprosess. Dette er positivt, såfremt oppdragsgivere som stiller etiske krav i sine kontrakter følger opp slike krav, samt eventuelle kontraktsbrudd.

En ny bestemmelse om obligatorisk krav om bruk av lærlinger.  Bestemmelsen pålegger oppdragsgiver å kreve at leverandører er tilknyttet en lærlingordning og at læringer faktisk benyttes ved gjennomføringen av kontrakten. Kravet skal kun gjelde bransjer hvor det er spesielle utfordringer med arbeidslivskriminalitet eller hvor det er et særlig behov for flere læreplasser. Det tas sikte på å forskriftsregulere at kravet kun skal gjelde kontrakter over en viss verdi og varighet, og kravet skal uansett være forholdsmessig i lys av kontraktens art og omfang.

Departementet gir få signaler om de nye forskriftene, utover at nye prosedyreformer som skal åpne for mer dialog gjennomføres. Dette forslaget, der forhandlinger er en valgfri del av alle konkurranser i del II, har skapt debatt under høringen. Oppdragsgivere er positive. En oppheving av forhandlingsforbudet innebærer at oppdragsgivere slipper å måtte trekke grensen mellom avklaringer (som er tillatt i anbudskonkurranser) og forhandlinger (som er forbudt i anbudskonkurranser). Mange leverandører er samtidig kritiske til forslaget, særlig fordi oppdragsgivers valg om å forhandle skal tas etter at tilbudsfristen har løpt ut. Forutberegneligheten svekkes, og leverandører vil måtte utarbeide tilbud uten å vite om det blir forhandlinger eller ikke. Departementet mener imidlertid at en adgang til å diskutere hvordan et tilbud skal forstås vil føre til at færre leverandører må avvises, samt til bedre anskaffelser generelt.

Innholdet i eventuelle forhandlinger er opp til oppdragsgiver. Av hensyn til leverandører varsler departementet imidlertid nå at det kommer noe mer utfyllende rammer for forhandlingsadgangen. Det er positivt.

Departementet har ikke gitt konkrete føringer for ikrafttredelse, annet enn å peke på at det er ønskelig at loven trer i kraft så snart som mulig etter vedtakelse av nye forskrifter. Det har tidligere vært antydet at forskriftene foreligger i april, og trer i kraft 1. juli.

Lovforslaget skal ivareta ulike og dels motstridene hensyn, og loven vil først og fremst være en overbygning for reglene som kommer i forskrift. Forslaget til endringer ble sendt på høring i mars 2015, sammen med forslag til endringer i anskaffelsesforskriften del II og forsyningsforskriften, samt forslag til ny forskrift om konsesjonskontrakter. 

Proposisjonen i sin helhet finner du her.

Les også: 

Startskuddet for nye og enklere regler om offentlige anskaffelse (1. juli 2015)

To skritt frem og ett til siden: Nytt regelverk om offentlige anskaffelser på høring; enklere og mer fleksibelt? (24. mars 2015)

Ta kontakt med:

Klikk for detaljer

Morten Goller

Managing Partner Se full CV