Nyhetsbrev

Endringer i verdipapirhandelloven (MiFID II og MiFIR) – lovproposisjon publisert i dag

Knappe fire måneder etter at Finanstilsynet hasteimplementerte MiFID II og MiFIR med tilhørende rettsakter gjennom forskrift, har Finansdepartementet publisert endelig lovforslag i Prop. 77 L (2017-2018) som implementer EU-rettsaktene.

Bakgrunn

Finanskrisen i 2008 avdekket svakheter og betydelige mangler ved reguleringen av og tilsynet med finansnæringen i EU. Formålet med MiFID II-regelverket har hovedsakelig vært å øke investorbeskyttelsen, øke gjennomsiktigheten i markedet og med det øke effektiviteten i finansmarkedene og redusere risiko.

MiFID II og MiFIR med tilhørende rettsakter er allerede implementert i norsk rett gjennom særskilt vedtatte forskrifter. Denne første implementeringen var imidlertid ikke ment som noen varig løsning. Det ble dermed ikke foretatt noen full tilpasning av eksisterende regelverk til de nye reglene.

Lovforslaget fra departementet er en overordnet gjennomgang av det norske verdipapir – og børsregelverket med utgangspunkt i verdipapirlovutvalgets andre utredning. I tillegg tar lovforslaget stilling til nasjonale valg ved implementeringen som ikke ble behandlet ved hasteimplementeringen.

Vi vet foreløpig ikke når lovforslaget vil bli vedtatt av Stortinget, men antar at ambisjonen er ikrafttredelse enten 1. juni eller 1. juli i år.

Implementeringsprosessen

For å gjøre det norske implementeringsregelverket mest mulig oversiktlig og tilgjengelig for markedsaktørene, foreslår departementet at MiFID II implementeres direkte i verdipapirhandelloven og at MiFIR gjennomføres i et eget kapittel i verdipapirhandelloven ved inkorporasjon. Videre foreslår departementet at de midlertidige MiFID II- og MiFIR-forskriftene Finanstilsynet vedtok i desember 2017 oppheves.

Gjeldende børslov foreslås opphevet som følge av den tette sammenhengen mellom reglene i gjeldende børslov og verdipapirhandelloven samt ønsket om økt harmonisering av EØS-reglene. 

Endelig foreslås det at 51 kommisjonsrettsakter som består av ett kommisjonsdirektiv og 50 kommisjonsforordninger som utfyller MiFID II og MiFIR tas inn i verdipapirforskriften. Kommisjonsrettsaktene, med unntak av kommisjonsdirektivet, vil bli gjennomført ved inkorporasjon. Gjennomføring ved inkorporasjon innebærer at markedsaktørene vil måtte forholde seg direkte til teksten i forordningene. Gjennomføringen av kommisjonsrettsaktene vil bli fulgt opp av departementet i et eget arbeid og er dermed ikke særskilt behandlet i departementets lovforslag.

Departementet understreker i lovforslaget at tolkingsuttalelser (Q&As) og anbefalinger fra ESMA vil ha betydning vedrørende forståelsen av bestemmelsene i norsk rett som implementerer MiFID II og MiFIR med tilhørende rettsakter.

Økt harmonisering – nasjonale valg

MiFID II er i stor grad et fullharmoniseringsdirektiv med svært detaljerte regler. Det åpnes i liten grad for nasjonale valg i implementeringen for det enkelte medlemsland. Det innebærer at den norske lovteksten i stor grad er lik direktivteksten og at norske markedsaktører i hovedsak er regulert på lik linje med markedsaktørene ellers i EU.

Det er likevel anledning til å innføre strengere regelverk på enkelte områder, men departementet har i liten utstrekning foreslått særnorske regler som går lengre enn kravene etter MiFID II.

Verdipapirlovutvalget delte seg i et mindretall og flertall ved behandlingen av spørsmålet om returprovisjoner. Flertallet foreslo gjennomføring av minimumsregelverket, mens mindretallet foreslo totalforbud mot returprovisjoner. Departementet foreslår i likhet med flertallet i lovutvalget at reglene om returprovisjoner i MiFID II bør gjennomføres i verdipapirhandelloven uten ytterligere nasjonale krav. Departementet bemerker imidlertid at det forventer at markedsaktørene ved etterlevelsen av regelverket om returprovisjoner er særlig bevisst hvilken innvirkning returprovisjoner har på foretakets virksomhet. Departementet foreslår i tillegg at det gis hjemmel til at departementet i særlige tilfeller kan fastsette bestemmelser i forskrift om forbud mot returprovisjoner. Det vil antagelig være aktuelt der returprovisjoner utgjør en særlig utfordring for så vidt gjelder forbrukere eller markedets integritet.

Til tross for at det ikke har vært et krav etter MiFID I har Norge i lengre tid hatt regler om lydopptak, idet regelverket har vist seg svært viktig for kontrollen med verdipapirmarkedet. Med MiFID II er det imidlertid innført plikt til å gjøre lydopptak, men kun ved ytelse av ordreformidling, ordreutførelse og egenhandel. MiFID II legger opp til at det enkelte medlemsland kan fastsatte strengere regler med hensyn til lydopptak. Departementet foreslår at gjeldende bestemmelser om lydopptak videreføres. Det betyr at det skal gjøres lydopptak ved ytelse av alle investeringstjenester, med unntak av ved ytelse av investeringstjenestene drift av multilateral handelsfasilitet (MHF) og organisert handelsfasilitet (OHF). For øvrig endres oppbevaringsplikten fra 3 til 5 år.

Det kan i henhold til MiFID II innføres strengere regler med hensyn til beskyttelse av kundemidler, herunder finansielle instrumenter og kontante midler. Departementet foreslår at det ikke innføres slike strengere regler i norsk rett i tråd med lovutvalgets forslag.

Andre relevante avklaringer

Verdipapirlovutvalget foreslo i høringsrunden å oppheve gjeldende regler om begrensinger på ansattes egenhandel som i dag er inntatt i verdipapirhandelloven kapittel 8. Departementet er enig med lovutvalget, men understreker at det vil kunne være behov for særskilt regulering av forvaltningsselskaper for verdipapirfond uten at departementet sier noe konkret om hva de legger i dette. Det vil fortsatt stilles krav til at verdipapirforetak har skriftlige retningslinjer vedørende ansattes egenhandel. Vi antar at Finanstilsynet vil ha særlig oppmerksomhet rettet mot verdipapirforetakenes retningslinjer for egenhandel ved stedlig tilsyn.

En særnorsk bestemmelse som ikke følger av MiFID II er forbudet for ansatte som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester å sitte i styret i børsnoterte selskaper og/eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. I dag ligger kompetansen til å gi dispensasjon fra forbudet hos Finanstilsynet. Departementet foreslår i tråd med lovutvalgets forslag at dispensasjonsmyndigheten skal ligge hos verdipapirforetaket selv. Det betyr at verdipapirforetakene må utarbeide nærmere retningslinjer og prosedyrer for vurdering og behandling av slike dispensasjonssøknader. Departementet understreker i lovforslaget at foretakene ikke plikter å videreføre Finanstilsynets dispensasjonspraksis.

Strukturerte innskudd er ikke å betrakte som finansielle instrumenter, men departementet foreslår likevel at enkelte av bestemmelsene i verdipapirhandelloven skal gjelde for salg av slike produkter. Regelverket for strukturerte innskudd i verdipapirhandelloven vil delvis være overlappende med finansforetaksforskriftens regler om opplysningsplikt ved salg av sammensatte produkter, som er foreslått opphevet i forbindelse med gjennomføringen av PRIIPs-forordningen. Gjennomføringen av PRIIPs-forordningen i norsk rett vil kunne medføre endringer i verdipapirhandellovens regler om strukturerte produkter.

Endelig foreslår departementet å utvide dagens regler om Finanstilsynets adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på rapporteringsforpliktelsene etter MiFID II og MiFIR. I og med at brudd på rapporteringsforpliktelsene er formalovertredelser hvor det i liten grad er tale om skjønn for å vurdere om overtredelse har funnet sted, har departementet vurdert denne sanksjonen allerede nå. De øvrige materielle endringene i bestemmelsene om tilsyn og sanksjoner i verdipapirhandelloven vil bli behandlet i en senere lovproposisjon.

Ta kontakt med

Klikk for detaljer

Celine Brovoll

Advokatfullmektig Se full CV