For høy eiendomsskatt kan påklages

Stadig flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt. I 2014 var det 341 av 428 kommuner som skrev ut eiendomsskatt, og trenden har vært tiltagende de senere årene. I tillegg til at flere velger å skrive ut eiendomsskatt, har vi også sett en klar tendens til at takstene har økt betydelig.

Publisert 4. mars 2015.

Ny alminnelig taksering kan som hovedregel skje hvert tiende år, og vi har sett eksempler på at takstverdier har økt betydelig mer enn prisstigningen tilsier sammenlignet med forrige alminnelige taksering, uten at det er foretatt påkostninger i den forutgående 10-årsperioden. Videre har vi sett eksempel på at kommuner i forbindelse med behandling av klager fra skattyter har innhentet nye sakkyndige vurderinger og endret taksten i skattyterens disfavør. I enkelte saker er takstgrunnlaget økt med 300 prosent. Trykket fra kommunene mot eiendomsbesittere har således økt betydelig i de senere årene.

I det følgende vil vi gi en kort oversikt klagereglene, samt enkelte praktiske forhold det kan være nyttig å huske på i en slik prosess.

Frist for utskriving 2015 av eiendomsskatt for 2015 er 1. mars 2015

Den kommunale eiendomsskatt skal som hovedregel skrives ut innen 1. mars i skatteåret. Som hovedregel må takstforslaget fra sakkyndig taksator og vedtaket fra takstnemnda foreligge innen denne datoen, for at denne skal kunne legges til grunn for skatteåret (fra 1. januar samme år). For etterfølgende år hvor samme takst legges til grunn, skal det også fattes utskrivningsvedtak innen fristen.

Eiendomsskatteloven har regler om retting av feil i skattegrunnlaget, men rettebestemmelsen avhjelper ikke et for sent fattet utskrivingsvedtak.

Klagfristen og innholdet av en klage

Etter at eiendommen er taksert, og takstnemda har fattet vedtak om fastsettelse av takstgrunnlaget for den enkelte eiendom, må skattyter vurdere om vedtaket skal påklages.

Klagefristen er som utgangspunkt 6 uker, og fristen regnes fra det seneste tidspunkt av enten datoen det er kunngjort at eiendomsskattelisten er lagt ut i kommunen eller fra det tidspunkt skatteseddelen er sendt til skattyter.

Det er således viktig at skattyter straks gjør seg opp en mening om når klagefristen utløper, slik at arbeidet med klagen kan planlegges ut fra den tid som er til rådighet. Et vedtak kan påklages med bakgrunn i faktiske feil, uriktig anvendelse av rettsreglene, og feil i tilblivelsen (saksbehandlingsfeil). Man kan også påklage de skjønnsmessige vurderinger som er gjort, men klagen står sterkere om de skjønnsmessige vurderingene beror på at nemnda har lagt til grunn feil i faktum.

Vår erfaring er at vedtakene ofte er meget tynt begrunnet, og i enkelte tilfeller mangler det en begrunnelse overhodet. Ofte får skattyter heller ikke oversendt selve taksten eller annet grunnlag for vedtaket. I mange saker er det derfor påkrevet at man går flere runder med kommunen for å få bragt på det rene hva vedtaket egentlig bygger på, før man i det hele tatt er i stand til å utforme en klage. Sett i lys av dette, vil 6 uker etter omstendighetene kunne være nokså knapp tid.

Videre er det svært viktig at skattyter i forbindelse med klagen fremskaffer all nødvendig skriftlig dokumentasjon for å underbygge det faktiske grunnlag som klagen bygger på. Dokumentasjon som ikke fremlegges i forbindelse med den administrative klageprosessen, vil som hovedregel ikke kunne påberopes under en eventuell rettslig prøvelse av det endelige administrative vedtaket.

Skattyter kan fremme klage over verdsettelsen ved den alminnelige takseringen hvert år i forbindelse med den årlige utskrivningen av eiendomsskatt, men kun så fremt det ikke er klaget på samme grunnlag over samme takst i tidligere år.

Klagesaksgangen

Etter at klagen er sendt til kommunen, vil det først bli gjort en vurdering av takstnemnda om klagen skal tas til følge eller ikke. Tas klagen til følge vil saken stoppe på dette stadium, og skattyter vil da ha krav på å få tilbakebetalt eventuelt for mye innbetalt eiendomsskatt. Vår erfaring er imidlertid at de færreste saker stopper her.

Dersom takstnemnda derimot innstiller på at klagen ikke skal tas til følge, sendes saken videre til kommunal overtakstnemnd/klagenemnd. Enkelte ganger vil skattyter få mulighet til å komme med supplerende merknader før saken sendes videre, men dette er ikke alltid tilfelle.

Overtakstnemnda/klagenemnda fatter deretter sitt vedtak. Dette vedtaket kan enten medføre at det opprinnelige utskrivningsvedtaket opprettholdes, at utskrivningsgrunnlaget settes ned, eller at grunnlaget økes.

Rettslig prøving

Vedtaket fra overtakstnemnda/klagenemnda kan ikke påklages videre. Dersom skattyter ikke har fått medhold i sin klage, vil et eventuelt neste steg være å ta ut søksmål for domstolene. Søksmålsfristen er innen seks måneder etter at vedtaket er mottatt. Et vedtak kan overprøves av retten med bakgrunn i faktiske feil, uriktig anvendelse av rettsreglene, og feil i tilblivelsen (saksbehandlingsfeil). Videre kan retten i begrenset utstrekning overprøve skjønnsutøvelsen. Utskrivingsvedtaket kan settes til side om skjønnsutøvelsen er vilkårlig eller åpenbart urimelig, men det kan med styrke hevdes at terskelen for tilsidesettelse av skjønnet må kunne settes lavere, i samsvar med tilsvarende vurderinger etter ligningsloven.

Konklusjon

På eiendomsskattens område, som på alle andre rettsområder, stiller man sterkest dersom man er godt forberedt. Med god kunnskap om den aktuelle eiendommen og innsikt i de relevante rettsreglene, kan man best påvirke prosessen i retning av en korrekt og forstandig takst. I enkelte tilfeller kommer man ikke utenom en rettslig prøving av vedtaket, og da gjelder det å ha spilt sine kort riktig i klageomgangen slik at det relevante fakta som anførslene skal grunnes i, kan fremmes for domstolen.

Skrevet av: