Nyhetsbrev

Forslag til norske regler om uvektet kapitalandel i finansforetak

Finansdepartementet la 12. april i år frem Finanstilsynets forslag til norske tilpasningsregler vedrørende krav til uvektet kapitalandel for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern og verdipapirforetak med svarfrist 5. august 2016.

Baselkomiteen uttalte i januar 2016 at uvektet kjernekapitalandel bør ligge på 3 prosent, men at den bør legges høyere for globalt systemviktige institusjoner. Per i dag anses ingen norske foretak som globalt systemviktige finansinstitusjoner.

Finanstilsynet legger seg på et høyere nivå enn anbefalinger fra Baselkomiteen, nærmere bestemt 6 prosent for banker, finansieringsforetak, verdipapirforetak og holdingforetak i finansforetak. For kredittforetak anbefales 3 prosent. Nivået som foreslås for norske banker er således vesentlig strengere enn det som foreslås av Baselkomiteen. I Danmark har en ekspertgruppe anbefalt at de danske kravene skal følge EUs nivå, det samme er anbefalt av den svenske Finansinspektionen for svenske bankers del.

Finanstilsynets forslag til nivået for uvektet kapitalandel er det dobbelte av Baselkomiteens seneste forslag. Begrunnelsen er følgende:

"Dersom det skal fastsettes et minstekrav til uvektet kapitalandel, mener Finanstilsynet at dette bør settes til et nivå som ikke ligger for langt under det faktiske nivået i norske finanskonsern og banker. Samtidig bør ikke kravet settes høyere enn at det fortsatt er det risikovektede kapitalkravet som faktisk blir bindende på høyeste konsolideringsnivå for de fleste foretakene".

Også Baselkomiteen betoner det siste poenget - kravet til uvektet kapitalandel skal ikke erstatte men snarere "reinforce the risk-based requirements with a simple, non-risk based "backstop" measure". Spørsmålet er imidlertid på hvilket nivå en slik "back-stop" skal innføres, og hvilke grunner det er til å sette nivået til det dobbelte av det sannsynlige minstekravet i EU. Som Finanstilsynets beregninger viser, spiller det ingen praktisk rolle for DNB og de fleste norske banker i dagens situasjon, men er det en god begrunnelse i forhold til de det faktisk berører nå og i tiden fremover?

I denne artikkelen drøfter vi forslaget til forskrift om uvektet kapitalandel i mer detalj. 

Ta kontakt med våre advokater dersom du ønsker ytterligere informasjon.

Ta kontakt med:

Klikk for detaljer

Aleksandra Segelstad

Advokatfullmektig Se full CV

Spørsmålet er imidlertid på hvilket nivå en slik "back-stop" skal innføres, og hvilke grunner det er til å sette nivået til det dobbelte av det sannsynlige minstekravet i EU.