Forslag til forenkling av det norske anskaffelsesregelverket

Utvalget for gjennomgang av den særnorske delen av regelverket for offentlige anskaffelser (Forenklingsutvalget) leverte sin utredning (NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser) til Nærings- og fiskeridepartementet den 10. juni 2014.

Utvalget fremlegger forslag til forenklinger av den delen av anskaffelsesregelverket for klassisk sektor som ikke innebærer gjennomføring av direktiv 2004/18/EF (anskaffelsesdirektivet), det vil si anskaffelsesloven samt anskaffelsesforskriften primært del I og II.

Utvalget fremmer forslag som tar sikte på å gjøre regelverket lettere tilgjengelig, men som innebærer små eller ingen innholdsmessige endringer i gjeldende rett. Utvalget foreslår således at enkelte bestemmelser fjernes, at enkelte bestemmelser legges til og at enkelte bestemmelser omformuleres, uten at det er av nevneverdig betydning for den praktiske anvendelsen av regelverket.

Utvalget fremmer imidlertid også forslag som innebærer innholdsmessige endringer i regelverket, og som man bør være oppmerksom på. Vi gir i det følgende en kort oversikt over de mest sentrale av disse. Vi minner imidlertid om at det vil være opp til Nærings- og fiskeridepartementet å avgjøre hvilke forslag som blir tatt med i stortingsproposisjonen.

På overordnet nivå foreslår utvalget å rendyrke effektiv bruk av samfunnets ressurser og konkurranse om offentlige kontrakter som de grunnleggende formål ved anskaffelsesregelverket, samt likebehandling, gjennomsiktighet, konkurranse og forholdsmessighet som de grunnleggende kravene til anskaffelseskonkurranser. Det innebærer samtidig at utvalget foreslår å fjerne bestemmelser som i utgangspunktet er antatt å ivareta andre hensyn, som for eksempel miljøhensyn, skattemessige forhold og lignende.

Videre forslår utvalget å unnta kontrakter med anslått verdi under NOK 100 000 fra regelverket i sin helhet. Det fremgår at flertallet i utvalget betrakter dette som en betydelig forenkling for en vesentlig mengde anskaffelser. Samtidig foreslår utvalget å beholde den nasjonale terskelverdien på NOK 500 000.

Det mest interessante er trolig at utvalget foreslår å gå bort fra tradisjonell anbudsrett (med forbud mot forhandlinger) og kun operere med konkurranseformene åpen og begrenset tilbudskonkurranse. Begge de to konkurranseformene åpner for at oppdragsgiver selv bestemmer om det skal forhandles eller ikke, og at oppdragsgiver tar denne avgjørelsen etter at han har mottatt og gjennomgått tilbudene. Videre bestemmer oppdragsgiver selv hvor omfattende eventuelle forhandlinger skal være, og hvorvidt han skal forhandle med én eller flere av tilbyderne.

Et annet sentralt poeng for utvalget er forslaget om effektivisering gjennom å digitalisere anskaffelsesprosessene. Det nye anskaffelsesdirektivet oppstiller krav i den forbindelse, og utvalget anbefaler at myndighetene gjennomfører direktivets regler også under terskelverdiene med en midlertidig løsning i mellomtiden. Inntil nødvendig infrastruktur er på plass, foreslår utvalget at oppdragsgiver selv skal velge kommunikasjonsmiddel.

For å lette byrden knyttet til dokumentasjon foreslår utvalget at tilbyderne skal ha rett til foreløpig å dokumentere kvalifikasjon ved egenerklæring dersom de nødvendige sertifikater/attester utstedes av offentlige myndigheter eller uavhengig tredjepart, samt at oppdragsgiver skal ha rett til å tillate slik foreløpig dokumentasjon også hvor de nødvendige dokumentene utstedes av andre. Oppdragsgiver vil i slike tilfeller bare være forpliktet til å innhente den underliggende dokumentasjonen dersom han ønsker å tildele kontrakten til den aktuelle tilbyderen.

Hva angår kravet til skriftlighet under anskaffelsesprosessen, foreslår utvalget å videreføre det av hensyn til det generelle kravet om gjennomsiktighet. Utvalget foreslår samtidig at det mer spesifikke kravet til protokollføring skal bortfalle som overflødig.

Videre foreslår utvalget en opprydning i og modernisering av bestemmelsene om tilbud, da gjeldende regelverk på dette området blir ansett som unødvendig detaljregulering. Utvalget fastholder at tilbudet skal være skriftlig og bindende, men foreslår å forkaste krav om at tilbudet skal være signert, lukket og merket, samt reglene om registrering av innkomne tilbud, bekreftelse av mottak og tilbudsåpning. Utvalget håper med dette å gjøre prosessen rundt levering og håndtering av tilbud mer praktisk og fleksibel.

Hva angår reglene om avvisning, foreslår utvalget å operere med tre kategorier av avvisningsgrunnlag.

Avvisning på grunn av formalfeil skal gi oppdragsgiver plikt til å avvise tilbud som er levert for sent og rett til å avvise tilbud som ikke oppfyller visse andre formregler.

Avvisning på grunn av forhold ved tilbyder skal gi oppdragsgiver plikt til å avvise tilbyder som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene samt i visse tilfeller av rådgiverinhabilitet og i tilfeller hvor tilbyder tidligere er dømt for visse straffbare forhold. Samme kategori skal gi oppdragsgiver rett til å avvise tilbyder hvor andre forhold kan medføre tvil om hans integritet og evne til å gjennomføre kontrakten.

Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet skal gi oppdragsgiver plikt til å avvise tilbud som ikke er bindende, tilbud som inneholder vesentlige avvik eller tilbud som er alternative uten å oppfylle de særskilte vilkårene for det. Samme kategori skal gi oppdragsgiver rett til å avvise tilbud som inneholder avvik fra konkurransegrunnlaget, uklarheter eller lignende som ikke er ubetydelige samt når tilbudet for øvrig er uakseptabelt.

Videre foreslår utvalget at "det mest økonomisk fordelaktige tilbudet" skal være det eneste overordnede konseptet for tildelingskriteriene, og at dette begrepet også skal dekke tilfeller hvor laveste pris er eneste tildelingskriterium. Oppdragsgiver skal selv velge tildelingskriterier og hvilken vekt de skal ha, men skal ikke behøve å opplyse om sistnevnte i konkurransegrunnlaget. Utvalget understreker at evalueringen likevel må være forutberegnelig for tilbyderne.

For øvrig foreslår utvalget i varierende grad å videreføre særlige regler for enkelte typer kontraktsmekanismer, som for eksempel bruk av rammeavtaler, endring av eksisterende kontrakt, adgangen til å dele opp kontrakter og bruk av underleverandører. Det samme gjelder enkelte typer anskaffelser, hvor utvalget blant annet foreslår at reglene i anskaffelsesforskriften del II skal gjelde generelt for helse- og sosialtjenester og dermed samtidig opphever unntakene for anskaffelse av helse- og sosialtjenester som tildeles ideell organisasjon, helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere samt opptrenings- og rehabiliteringstjenester.

Skrevet av:

Klikk for detaljer

Morten Goller

Managing Partner Se full CV