Forslag til gjennomføring av AIFMD

Finansdepartementet har fremmet forslag til ny lov om alternative investeringsfond. Forslaget gjennomfører AIFM-direktivet i norsk rett. Det er forventet at Stortinget vil behandle lovforslaget før sommeren, med ikrafttredelse 1. juli 2014.

"Alternative investeringsfond" omfatter alle former for kollektive investeringsstrukturer som ikke er tradisjonelle verdipapirfond (UCITS-fond). Eksempler på alternative investeringsfond er aktive eierfond (private equity) og ulike investeringsselskaper. I tillegg vil nasjonale fond, herunder spesialfond, som etter gjeldende rett er regulert i verdipapirfondloven, være å anse som alternative investeringsfond. Forvalterne vil bli underlagt blant annet konsesjonsplikt, organisatoriske krav og løpende krav til virksomheten. For forvaltere som forvalter alternative investeringsfond under visse beløpsgrenser, foreslås det kun krav om registrering og rapportering til Finanstilsynet, samt regler om tilsyn.

Loven vil regulere forvalterne av alternative investeringsfond, men ikke fondene som sådan.

Lovforslaget følger i det alt vesentlige opp forslagene fra arbeidsgruppen som avga sin rapport i 2013. For en nærmere gjennomgang av forslagene i arbeidsgruppens rapport viser vi til Wiersholms nyhetsbrev fra mars 2013.

Blant de forslagene som er opprettholdt i proposisjonen, er at det åpnes for at alternative investeringsfond, herunder spesialfond, kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer. For slik markedsføring er det fastsatt regler om styrket investorvern (se nedenfor om forslag til forskrifter).

En problemstilling som ble tatt opp av en rekke instanser i høringen, er om enkelte tilfeller av prosjektfinansiering/single-asset-selskaper innenfor eiendom eller shipping vil falle utenfor lovens definisjon av alternative investeringsfond. I proposisjonen uttaler Finansdepartementet at spørsmålet om slike selskaper faller inn under lovens virkeområde må løses etter en konkret vurdering, og ikke gjennom unntak eller presiseringer i den norske loven. Videre viser departementet til at ESMAs retningslinjer vil være retningsgivende i den konkrete vurderingen av om en investeringsstruktur faller innenfor eller utenfor lovens virkeområde.

AIFM-direktivet er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Årsaken er at direktivet legger overnasjonal kompetanse til den europeiske tilsynsmyndigheten på verdipapirområdet (ESMA). Så langt har EU-kommisjonen og EFTA-statene ikke blitt enige om hvordan disse spørsmålene skal løses. En konsekvens av at direktivet ikke er inntatt i EØS-avtalen, er at forvaltere med konsesjon fra Finanstilsynet ikke kan passporte markedsføring og/eller forvaltning av AIF-er til andre EØS-stater. Derimot legger lovforslaget opp til at forvaltere med tillatelse fra en EØS-stat vil kunne passporte sine tjenester inn i Norge.

Forslag til utfyllende AIFMD-forskrifter
Finansdepartementet sendte den 18. februar ut et forslag til forskriftsbestemmelser på høring med høringsfrist 18. mai.

I forslaget er det blant annet foreslått følgende:

  • Ved ytelse av visse tilleggstjenester (investeringstjenester) vil forvaltere av alternative investeringsfond omfattes av de samme regler i verdipapirhandelloven som per i dag gjelder for forvaltningsselskaper for verdipapirfond som har tillatelse til å yte slike tilleggstjenester
  • Regler om investorbeskyttelse ved markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer, blant annet krav til innholdet i nøkkelinformasjon og forslag til endringer i verdipapirfondforskriften som følge av at det åpnes for at spesialfond kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer (kravene til god forretningsskikk i verdipapirhandelforskriften inntas i verdipapirfondforskriften)
  • Regler om godtgjørelsesordning med forslag til bestemmelser om variabel godtgjørelse som i stor grad samsvarer med reglene i forskriften om godtgjørelsesordninger i verdipapirforvalter og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

Videre foreslås det at følgende kommisjonsforordninger som sådan gjøres til norsk forskrift:

  • Forordning 231/2013, som blant annet inneholder bestemmelser om beregning av forvaltningskapital, operasjonelle og organisatoriske krav, rapporteringskrav samt utfyllende regler om depotmottaker
  • Forordning 447/2013 som fastsetter regler om prosessen for registreringspliktige forvaltere som ønsker å søke om tillatelse på frivillig grunnlag.
  • Forordning av 17. desember 2013 som gjelder kategorisering av forvalter for åpne og lukkede investeringsfond, noe som blant annet har betydning for anvendelsen av reglene for likviditetsstyring og verdivurderinger

Behandling av konsesjonssøknader
Finanstilsynet har signalisert at det vil publisere en veiledning for søknader om forvaltertillatelse i nær fremtid, og at tilsynet vil foreta konsesjonsbehandling på basis av lovproposisjonen.