Forslag til nye skatteregler for verdipapirfond

Finansdepartementet sendte den 14. april 2015 på høring et forslag til nye skatteregler for verdipapirfond. Forslaget får stor betydning både for beskatningen av verdipapirfond, og for investorene i slike fond. Regelendringene er foreslått iverksatt fra og med inntektsåret 2016.

De viktigste elementene i høringsforslaget er:

  • Skillet mellom aksjefond/kombinasjonsfond og obligasjonsfond oppheves: Alle verdipapirfond skal skattlegges etter de samme regler
  • Alle verdipapirfond blir subjekter under fritaksmetoden
  • Beskatning av fondet og investor vil avgjøres ut fra sammensetningen av aksjer og andre verdipapirer i fondet
  • Aksjeandel i fondet må innrapporteres årlig til skattemyndighetene.

Høringsfristen er satt til 14. juli 2015, og reglene er foreslått gjort gjeldende fra og med inntektsåret 2016.

Nedenfor vil vi kort omtale hovedtrekkene i høringsforslaget.

KORT OM DAGENS REGELVERK OG UTFORDRINGER

Etter dagens regelverk har vi et skatterettslig skille mellom aksjefond/kombinasjonsfond på den ene siden, og obligasjonsfond på den annen side. For å bli karakterisert som et aksjefond/kombinasjonsfond, er det tilstrekkelig at fondet eier én aksje – resten kan være obligasjoner og andre verdipapirer. Ved å komme inn under reglene for aksjefond, vil utdelinger til andelseierne bli ansett som utbytte. For investorer som er aksjeselskaper vil en slik utbytteutdeling være tilnærmet skattefri under fritaksmetoden. Konsekvensen av dagens regelverk er at fondet på den annen side ikke får fradrag for utdelinger, selv om store deler av fondets inntekter kan svare seg fra investeringer i rentepapirer. Fondet selv vil ikke være skattepliktig for aksjeinntekter, mens renteinntekter vil være skattepliktig med 27 %.

For obligasjonsfond er situasjonen motsatt; utdelinger anses som renteinntekter på investorenes hender, og fondet får således fradrag for utdelinger.

En av hovedutfordringene med dagens regelverk er at fond som er hjemmehørende i en EØS-stat, ofte ikke vil være skattepliktige for sine renteinntekter. Dette vil f.eks. være tilfellet dersom fondet er hjemmehørende i Luxembourg eller Irland. Forutsatt at fondet er reelt etablert og eier minst én aksje, vil investorer anses for å ha investert i et kombinasjonsfond etter norske regler. En investor som er et aksjeselskap, vil da motta utdelinger fra fondet tilnærmet skattefritt under fritaksmetoden. Konsekvensen vil i disse tilfellene være at investoren i realiteten mottar skattefrie renteinntekter, som heller ikke er blitt beskattet på fondets hånd.

Dette synes å være en av hovedbegrunnelsene for Finansdepartementets forslag til nye skatteregler. Departementets uttalte formål er at man med de nye reglene ønsker å oppnå tilnærmet likeartet skattemessig behandling uavhengig av om man eier investeringene direkte eller gjennom en fondsstruktur, og uavhengig av om man har investert i et norsk eller utenlandsk fond.

NÆRMERE OM HØRINGSFORSLAGET

Samme regler for alle verdipapirfond

Sondringen mellom ulike kategorier av fond for skatteformål vil oppheves, og det er foreslått innført samme type regler for alle typer fond. Den sentrale vurderingen etter det nye forslaget vil således ikke knytte seg til hvilken kategori fond man har med å gjøre, men hvor stor andel av ulike typer verdipapirer det enkelte fond har investert i. Videre vil alle verdipapirfond bli å anse som subjekter under fritaksmetoden.

Fondet vil som i dag være skattepliktig for sine inntekter på lik linje med andre selskaper, dvs. skatteplikt for renteinntekter, men skattefrihet for aksjeinntekter. Særbestemmelsen om at verdipapirfond ikke er skattepliktig for gevinster (eller har rett til fradrag for tap) for realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende utenfor EØS, foreslås videreført.

Ved utdeling til investorene vil fondet få fradragsrett for den delen av utdelingen som beskattes som renteinntekt hos mottageren (se nærmere nedenfor), men ikke for den delen som anses som utbytte.

Reglene vil også gjelde for norske investorer som investerer i utenlandske fond.

Beregning av aksjeandel

Beregning av aksjeandel i fondet vil ha betydning både for hvorledes utdelinger blir beskattet på investorenes hender, og hvorledes gevinst ved realisasjon av andel i fondet skal beskattes. Departementet har foreslått følgende sjablongmessige fordeling mellom aksjer og andre verdipapirer:

1) Mer enn 90 prosent aksjeandel: Utdelinger anses som 100 % aksjeutbytte.

2) Mindre enn 10 prosent aksjeandel: Utdelinger anses som 100 % renteinntekt.

3) Mellom 10 og 90 prosent aksjeandel: En forholdsmessig del av utdelingen anses som utbytte, og resten som renteinntekt.

Beregning av aksjeandelen skal gjøres ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer i fondet ved inntektsårets begynnelse.

Mange fond er satt opp som en "fond-i-fond"-struktur. I høringsnotatet har departementet foreslått at det kun er der fondets investeringer i andre fond oversiger 25 prosent av verdien av fondets totale portefølje, at slike investeringer i underliggende fond skal tas med ved beregningen av aksjeandelen i fondet. Dersom investeringer i slike underliggende fond overstiger 25 % av verdien i fondet, skal aksjer som dette underliggende fondet eier direkte medtas med en forholdsmessig del.

Ved realisasjon av andel i et verdipapirfond som har investert i andre verdipapirer enn aksjer, vil skattefritak etter fritaksmetoden begrenses forholdsmessig ut fra gjennomsnittet av aksjeandelen i fondet i salgsåret og ervervsåret.

Hva skal anses som aksjer i fondet

"Rene" aksjer i selskapsrettslig forstand, skal anses som aksjer i denne sammenheng ved vurderingen av aksjeandelen i fondet. Det vil si at obligasjoner og andre verdipapirer, samt kontanter, vil bli behandlet som investeringer i renteinstrumenter. Således vil andel av utdelinger til investor som knytter seg til denne typen investeringer bli beskattet som renteinntekter på investorens hånd.

Departementet har videre uttalt at derivater ikke skal anses som aksjer i denne forbindelse. Det er ikke gjort unntak for derivater med aksjer som underliggende.

Dokumentasjonsplikt

Siden forslaget legger opp til at det etter de nye reglene vil være av avgjørende betydningen hvorledes fondets investeringer fordeler seg mellom ulike verdipapirer, har departementet uttalt at det vil komme tilbake med nærmere forskriftsbestemmelser som pålegger fondet å dokumentere denne sammensetningen overfor skattemyndighetene. Dersom fondet selv ikke følger opp denne dokumentasjonsplikten, vil det være opp til den enkelte investor å dokumentere hvor stor aksjeandelen er i fondet.

Dersom hverken fondet eller skattyter klarer å oppfylle dokumentasjonsplikten når det gjelder aksjesammensetningen i fondet, vil konsekvensen bli at utdelinger til investor i sin helhet vil anses som renteinntekt og skattlagt deretter.