Nyheter

Godt tilpasset reform

Wiersholms advokat Bettina Banoun deltar i debatten om regjeringens skattereform i denne kronikken i DN i dag.

Ole Gjems-Onstad kritiserer regjeringens skattereform for å mangle ambisjoner, skape stor usikkerhet og insistere på særnorske løsninger (DN fredag). Forslaget til reform burde heller omfavnes.

Regjeringens forslag om trinnvis nedtrapping av selskapsskatten til 22 prosent fremstår som balansert. Det er ikke nødvendig å være «ledende» i Europa når det gjelder å ha lav skattesats.

En reduksjon av selskapsskatten må medføre en korresponderende økning i utbytteskatten. Scheel-utvalget foreslo at utbytteskatten skulle økes til 41 prosent. Det ville være veldig uheldig for norsk privat eierskap, og ville innebære en markant skjerpelse av samlet marginalskatt for selskap og aksjonær. Når regjeringen nå foreslår en forsiktig opptrapping til 28,75 prosent i år og 32 prosent i 2018, gir det ingen grunn til advarsler av typen «pass dere for Høyre».

Nedbygging av formuesskatten?

Gjems-Onstad etterlyser lettelser i formuesskatten og bruker ord som «livsfjern teori» om skattereformen. Det fremgår av regjeringsplattformen at formuesskatten skal bygges ned, men erfaringen fra fjorårets fremleggelse av statsbudsjettet viser at det er viktig at dette gjøres på en nennsom måte.

Selv om Norge nærmest er alene om å ha formuesskatt, er det i dagens politiske bilde livsfjernt å tro at regjeringspartiene alene kan fjerne formuesskatten med et pennestrøk.

En nedgang i formuesskattesats fra 0,85 til 0,80 prosent er et lite skritt på veien, men bringer oss ikke tilbake til det nivået formuesskatten var på før de rødgrønne startet på sin markante skjerpelse i 2006. I perioden 2006?2009 økte de rødgrønne formuesbeskatningen av ikke-børsnoterte aksjeformuer over én million kroner med 282 prosent, ved at både aksjerabatten og skattebegrensningsregelen ble fjernet. Regjeringens reduksjoner av formuesskattesatsen har ikke bragt oss tilbake til 2005-nivå. Regjeringen varsler at den neste år vil se nærmere på muligheten til å skjerme arbeidende kapital. Dette kan være en vei å gå. Andre veier er gjeninnføring av aksjerabatt og/eller skattebegrensningsregelen. Regjeringspartiene og de andre partiene på Stortinget må finne sammen til en reform som medfører at formuesskatten kan nedbygges uten at de rikeste blir nullskattytere.

Oppjustering av formuesverdien på eiendom fremstår imidlertid som rasjonelt. Sammenlignet med andre land beskatter Norge eiendom lavt, og eiendom er et godt skatteobjekt da det er umulig å flytte det ut av landet. Økt verdsettelse av eiendom bør imidlertid kombineres med videre nedbygging av formuesskattesatsen.

Unødvendig med felles skattesats

Scheel-utvalget og regjeringen går inn for en felles skattesats på selskaper og alminnelig inntekt for personer. Jeg er enig med Gjems-Onstad i at det ikke er nødvendig, og det er heller ikke vanlig internasjonalt. Faktisk gir lik skattesats de facto ulik beskatning av ulike eiendeler.

Samlet beskatning av selskap og aksjonær gir en marginalskatt på omkring 47 prosent. Dersom alminnelig inntekt reduseres til 22 prosent, vil dette gi en ytterligere uheldig vridning av investeringer fra aksjemarkedet til andre kapitalobjekter, som sekundærbolig. Det bør være et forhandlingspunkt i skatteforliksdrøftelsene om andre kapitalinntekter skal reduseres til 22 prosent eller bli stående med dagens sats.

Det viktigste nå vil være å få bred oppslutning fra Stortinget om et skatteforlik som blir stående uavhengig av hvem som vinner neste stortingsvalg. Forslaget til skattereform gir et godt grunnlag for det.

Ta kontakt med: