Nyheter

Høy pris for effektivisering

Den foreslåtte ordningen med kartellforlik kan gå på rettssikkerheten løs. Hensynet til private aktører må ivaretas.

Nærings- og fiskeridepartementet har nylig hatt på høring et forslag om innføring av en forliksordning for kartellsaker. Uten en nærmere regulering og presisering av selskapets grunnleggende rettigheter, foreligger det risiko for både feil og misbruk. Det kan heller ikke være fritt opp til Konkurransetilsynet å bestemme om gebyret skal reduseres. Selskaper som inngår forlik har behov for forutberegnelighet og må derfor gis et krav på reduksjon.

Forslaget går i korthet ut på følgende: Hvis et selskap aksepterer Konkurransetilsynets mistanke om at det har skjedd et brudd på konkurranseloven, så kan saken løses gjennom en enklere og raskere prosess, og selskapet kan få redusert gebyret med inntil ti prosent.

Selskapet er derimot ikke sikret en rett til reduksjon, og Konkurransetilsynet har full frihet til å bestemme om forlik skal inngås eller ikke. Det er heller ikke lagt opp til at det skal være noen forhandling om gebyret.

En forutsetning for forlik er at selskapet erkjenner at det har skjedd et lovbrudd og at det er ansvarlig for overtredelsen. Med dette utgangspunktet, er det betimelig å stille spørsmålet «what?s in it for the companies?»

Det uttalte formålet med ordningen er ressursbesparelser, og da særlig på det offentliges hånd. Departementet har vært tydelig på at kartellforlik vil kunne frigjøre ressurser hos Konkurransetilsynet, slik at flere saker kan etterforskes. Men denne effektiviseringen har sin pris. For å oppnå besparelsene lempes det på kravene til saksutredning og tilsynets plikt til å begrunne at et lovbrudd har skjedd. Det er kanskje ingen god idé når man vet at gebyret potensielt kan bli i hundremillionersklassen.

Ordningen vil likevel kunne ha positive virkninger for de private aktørene. En langvarig saksbehandlingsprosess hos Konkurransetilsynet med etterfølgende runder i rettsapparatet er både tid- og ressurskrevende. Saker om brudd på konkurranseloven kan også ha negative konsekvenser for virksomheten i form av omdømmetap, kundebortfall og intern uro.

Partene har derfor et klart incentiv til å få avsluttet saken så raskt som mulig. I lys av dette fremstår et forlik som forlokkende og kan i realiteten vise seg å være et godt alternativ.

Men det å få saken ut av verden kan også bety at selskapet er villig til å akseptere ansvar i tvilsomme saker, herunder i saker hvor Konkurransetilsynet ellers ikke ville være istand til å bevise at en overtredelse faktisk har skjedd. Det er også risiko for at selskapet aksepterer et høyere gebyr enn det er grunnlag for.

Vil Konkurransetilsynet kunne benytte dette virkemiddelet som en brekkstang for å få løst en sak uten egentlig å ha gjort grunnarbeidet? Risikoen for misbruk vil alltid kunne være tilstede. En rekke prosessuelle foranstaltninger må derfor være på plass før ordningen innføres. Det gjelder selv om kartellforlik i prinsippet skjer frivillig.

Slik forslaget fremstår, er hensynet til de private aktørene ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt. Det må bl.a. tydeliggjøres i lovteksten at selskapet skal ha fullt innsyn i det materialet konkurransetilsynet bygger sin sak på, at parter skal ha rett til å uttale seg og at tilsynet før forlik kan inngås må ha redegjort for sin mistanke i detalj.

I praksis betyr dette at Konkurransetilsynet må forsere sin saksbehandling og være åpen på en helt annen måte enn idag. På dette punktet har nok tilsynet en lang vei å gå. Det er i liten grad tradisjon for at Konkurransetilsynet er åpne om sine vurderinger underveis i prosessen. Det har vært antydninger til dette i noen saker, men man kunne med fordel ha vært mer åpne og turt å ta diskusjonen. Uten en slik åpen dialog, vil ordningen ikke fungere. Det ville være svært risikabelt å akseptere et forlik uten å ha fått kunnskap om Konkurransetilsynets mistanke og de konkrete bevisene i saken.

Før en ordning med kartellforlik innføres er det derfor grunn til å stoppe opp og ta et skritt tilbake. Det er vesentlig at de virkemidlene som tas i bruk legger til rette for forutberegnelige og rettslig trygge prosesser. Først når det er på plass, vil kartellforlik kunne innføres og kanskje også bli en suksess.

Ta kontakt med: