Nyheter

Kamuflert lovendring skjerper aksjeskatt

I det nylig fremlagte statsbudsjettet foreslår Finansdepartementet å endre skatteloven, slik at det ikke skal gis skattefradrag for kostnader knyttet til påtenkte, men ikke gjennomførte, kjøp av aksjer som er omfattet av den såkalte fritaksmetoden. Forslaget vil virke urimelig og stride med de generelle prinsippene i skattesystemet.

Departementets forslag er i budsjettet presentert som en «presisering» av gjeldende rett. Etter vår oppfatning er det i realiteten en endring av gjeldende rett. Dessuten vil det innholdsmessig gi en uheldig regel.

Stortinget bør derfor avvise departementets forslag. Spørsmålet bør være partipolitisk ukontroversielt, for synet på saken bør ikke bero på partipolitisk ståsted, men på hva som er fornuftig og gir god indre sammenheng i skattereglene.

Begrunnelsen for departementets forslag er at kostnader knyttet til kjøp av aksjer omfattet av fritaksmetoden ikke er fradragsberettiget, og da bør heller ikke kostnader til mislykkede forsøk på kjøp av slike aksjer være det. Denne begrunnelsen treffer imidlertid ikke, og den er i strid med rettspraksis.

Bakgrunnen for at kostnader til aksjekjøp ikke er fradragsberettiget, er at slike kostnader skal aktiveres som en del av kostprisen for aksjene. For aksjonærer som omfattes av fritaksmetoden, vil det i praksis heller ikke bli noe fradrag ved senere realisasjon av aksjene, siden realisasjon ikke medføre noen skattemessig gevinst- og tapsoppgjør. Det kan da umiddelbart virke tilforlatelig at det heller ikke skal gis fradrag for kostnader knyttet til forberedelse av kjøp av aksjer som ikke blir gjennomført, typisk kostnader i forbindelse med undersøkelser av selskaper som er til salgs (såkalt «due diligence») som mulige kjøpere av pådrar seg, og som kan utgjøre betydelige beløp. Da overser man imidlertid at begrunnelsen for fritaksmetoden er at aksjegevinster knytter seg til inntjeningen i det underliggende selskap. Siden disse inntektene beskattes, vil beskatning av aksjegevinsten medføre beskatning av samme inntekt i flere trinn av en eierkjede. Når aksjeervervet ikke blir noe av, forsvinner imidlertid denne koblingen, og kostnadene fremstår som helt ordinære kostnader knyttet til kapitalforvaltning eller næringsvirksomhet. I tråd med resonnementet ovenfor bestemmer skatteloven paragraf 6–24 at det skal gis fradrag for kostnader som pådras for å erverve inntekt som er omfattet av fritaksmetoden. Unntak gjelder kun for ervervs- og realisasjonskostnader.

Både lovtekst og lovgrunn tilsier derfor at det skal gis fradrag for kostnader knyttet til påtenkte, men ikke gjennomførte, kjøp av aksjer. I en dom fra Asker og Bærum tingrett fra mars er denne forståelsen av skatteloven lagt til grunn. Siste ord er likevel ikke sagt i og med at dommen er anket til lagmannsretten.

For statens inntekter er det aktuelle spørsmålet neppe av særlig stor betydning. Men for næringslivets omstillingsevne er det viktig at markedet for kjøp og salg av virksomheter fungerer best mulig. Dette har vært en vesentlig del av begrunnelsen for å oppheve gevinstbeskatningsregler som kan være til hinder for samfunnsøkonomisk ønskelige strukturendringer.

Avskjæring av fradrag for kostnader til ikke-gjennomførte aksjekjøp vil være et skritt tilbake i så måte. Vi håper at Stortinget ikke vil gjøre det.

Ta kontakt med