Nyheter

Konkurransetilsynets irrganger

Wiersholms advokater Håkon Cosma Størdal og Monica Hilseth-Hartwig deltar i debatten om domstolskontrollen med Konkurransetilsynets vedtak i denne kronikken, som stod på trykk i DN den 1. september 2015.

Konkurransedirektør Christine Meyer tar i onsdagens kronikk i Dagens Næringsliv opp det hun kaller "rettslige irrganger" i domstolskontrollen med Konkurransetilsynets vedtak i overtredelsessaker. Ifølge Meyer medfører tingrettsdommernes manglende konkurranserettslige erfaring at deres avgjørelser ofte "ikke holder den kvalitetsmessige standarden de burde holde", og at tingrettsbehandlingen derfor er et "forlengende og unødvendig hinder" i overprøvingen av disse sakene.

I motsetning til konkurransedirektøren, mener vi at hovedproblemet ikke ligger i dommernes manglende spesialisering. Minst like viktig er holdbarheten av de vedtak som er gjenstand for overprøving.

Konkurransetilsynets overtredelsesvedtak er svært belastende for foretakene. Gebyrene som ilegges kan komme opp i flere hundre millioner kroner, og kvalifiserer som straff etter EMK. Når Konkurransetilsynet både er satt til å etterforske og treffe vedtak i disse sakene, og dessuten er part i den etterfølgende overprøvingen, er det avgjørende for selskapenes rettsikkerhet at kontrollorganet ikke bare har tilstrekkelig kompetanse, men også nødvendig uavhengighet og status overfor tilsynet.

Domstolene har lang erfaring med overprøving av tyngende forvaltningsvedtak fra en rekke forvaltningsområder. De har et rettslig og rettssikkerhetsorientert perspektiv på sin virksomhet. Det er derfor vanskelig å følge konkurransedirektøren når hun likestiller en tingrettsdommer i konkurransesaker med det å slippe en knespesialist løs på hjernekirurgi.

Til sammenligning treffer Konkurransetilsynet forholdsvis få vedtak. I løpet av de drøye 11 årene dagens konkurranselov har vært i kraft, har tilsynet kun truffet rundt 10 gebyrvedtak, hvorav 6 av sakene har vært prøvd for domstolene. Mens Meyer er opptatt av at tingrettsdommere flest møter høyst én konkurransesak i løpet av sin karriere, er faktum at Konkurransetilsynet i snitt kun treffer ett vedtak per år.

At kvaliteten på Konkurransetilsynets vedtak og saksfremstilling for domstolene kan innvirke på rettsavgjørelsene som treffes, er påpekt av professorene Lars Sørgard (nå sjeføkonom i Konkurransetilsynet) og Erling Hjelmeng i artikkelen "Konkurranseloven i domstolene". Basert på rettspraksis finner Sørgard og Hjelmeng at det er grunn til å se kritisk på hvordan Konkurransetilsynet fremstiller økonomiske analyser i sine vedtak. De påpeker også at tilsynet ikke synes å formidle det juridiske begrepsapparatet og den konkurranseøkonomiske analysen på en måte som finner gjenklang i domstolene.

Kontrollen med Konkurransetilsynets vedtak var tema i Nærings- og fiskeridepartementets høring om opprettelse av en ny klagenemnd for konkurransesaker tidligere i år. Etter vårt syn vil det ikke være en god løsning å opprette nok et organ som en sjelden gang skal treffe vedtak i konkurransesaker. Dette vil primært bli et fordyrende ledd i saker som allerede er svært kostnadskrevende for selskapene, og som uansett ofte vil bli anket som følge av sakenes prinsipielle karakter.

En annen løsning er etter vårt syn langt bedre. På andre områder ser vi ofte at retten bistås av fagkyndige innen fagfelt som økonomi, psykologi og bygningsvesen. Dersom dommerne får bistand av en konkurranserettsjurist eller økonom, vil dette bidra til å kvalitetssikre rettens avgjørelser i konkurransesaker.

Å gjøre Oslo tingrett til fast verneting for alle konkurransesaker er også en god idé, noe konkurransedirektøren er inne på som en mulig vei til målet. Hvis retten i tillegg settes med fagkyndige meddommere, vil domstolskontrollen snart kunne nå et tilfredsstillende nivå også på dette området.

Ta kontakt med: