Nyhetsbrev

Moderniseringen av åndsverkloven endelig i gang

Etter 50 år med lapping og "quick fixes" er tiden overmoden for en helhetlig lovrevisjon av dagens åndsverkslov fra 1961. Den 17. mars 2016 fremla Kulturdepartementet forslag til ny lov. Forslaget innebærer en styrking av rettighetshavers stilling, noe som kan by på utfordringer for profesjonelle aktører som ønsker å erverve og utnytte opphavsrettigheter.

"Opphavsmann" kan bli "opphaver"

Det har lenge ligget i kortene at dagens begrep "opphavsmann" vil bli erstattet med et kjønnsnøytralt begrep. Etter å ha vurdert både "opphavsperson" og "verksskaper" falt Kulturdepartementet ned på ordet "opphaver". Språkrådet har ment at dette er et dårlig begrep, og departementet ber om synspunkter og eventuelle andre forslag.

Inngrep i avtalefriheten - opphavsmannen skal sikres "rimelig vederlag"

Det kanskje mest radikale endringsforslaget er ufravikelig rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrettigheter. Ved beregningen av vederlaget skal man ta hensyn til rettighetens "verdipotensial" på avtaletidspunktet. Departementet mener et slikt inngrep i kontraktsfriheten er nødvendig av hensyn til opphavsmannen som den antatt svakere part. Endringen vil kunne få særlig betydning for virksomheter som i stor grad kjøper rettigheter til å utnytte åndsverk, slik som kringkastere, produsenter, distributører og forlag. Vi antar at praktiseringen av en slik bestemmelse vil kunne skape uklarheter og rettstvister, og det kan stilles spørsmål om forslaget er en hensiktsmessig inngripen fra lovgiver i kommersielle forhold. Departementets redegjørelse reiser en rekke spørsmål. Blant annet ber departementet om innspill på hvordan forhold som inntrer etter avtaletidspunktet skal tas hensyn til i beregningen av et rimelig vederlag.

Opphavsmannen gis "angrefrist"

Departementet foreslår innføring av en generell adgang for opphavsmannen til å heve en avtale om overdragelse av rettigheter, dersom erververen ikke utnytter rettighetene innen tre år etter overdragelsen. Erververen pålegges altså en slags plikt til å utnytte rettighetene, og forslaget skal motvirke at verket bli liggende ubrukt, dvs. en begrensning av det som i andre sammenhenger kalles "warehousing". Det vil være mulig for partene å avtale en annen frist enn tre år, men partene vil ikke ha mulighet til å avtale seg helt bort fra bestemmelsen. Også dette forslaget innebærer et betydelig inngrep i partenes avtalefrihet, og det kan reise vanskelige bevisspørsmål, f.eks. om hva skal til for å "bruke" rettigheter.

Avtale om overdragelse skal tolkes til fordel for "svak" opphavsmann

Flere av forslagene bygger på tanken om å styrke vernet for en presumtivt "svak" skapende og utøvende kunster. Blant disse er forslaget om at den som erverver opphavsrettigheter skal ha bevisbyrden for at retten til å råde over det er overdratt. Dersom det er tvil om eksistensen av en avtale, eller det nærmere innholdet av en, skal avtalen tolkes til fordel for den opprinnelige rettighetshaveren. Forslaget minner uansett om viktigheten av at produsenter, forlag, kringkastere og andre profesjonelle aktører har klare og tydelige avtaler med leverandører av åndsverk.

Avklaring - opphavsrett i arbeidsforhold

Det har lenge vært antatt i norsk rett at åndsverk som den ansatte skaper i sitt ansettelsesforhold tilfaller arbeidsgiver. Dette prinsippet foreslås nå lovfestet, men kun i den utstrekning "det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål". Dette innebærer at mange virksomheter stadig vil ha behov for å innta utvidede rettigheter i ansettelsesavtalene. For eksempel bør det i arbeidsavtalen tas hensyn til at selskapets virksomhetsområde kan endre seg over tid. Forslaget om krav på rimelig vederlag ved overdragelse er forøvrig ikke ment å gjelde i arbeidsforhold.

Strømming av ulovlig tilgjengeliggjort innhold vil ikke lenger være tillatt

I dag er det tillatt å strømme (streame) ulovlig tilgjengeliggjort innhold på nettet mens det er ulovlig å laste ned det samme innholdet. Dette "smutthullet" er foreslått stengt, men bare dersom det er åpenbart for internettbrukeren at innholdet han strømmer er lagt ut ulovlig. Internettbrukeres risiko for straff eller erstatningsansvar kan potensielt virke preventivt og redusere strømming av innhold som er lagt ut ulovlig.

Teknologinøytral avtalelisens for klarering av audiovisuelt innhold

Det nye forslaget erstatter dagens avtalelisensbestemmelser og legger til rette for bruk av avtalelisens uavhengig av hvordan tilgjengeliggjøring skjer. Forslaget kan potensielt få store konsekvenser for flere bransjer, og vil mest sannsynlig vekke stor interesse fra både dagens kollektive klareringsorganisasjoner og fra de som har erfaringer fra avtaler med disse.

Nye sanksjonsregler

Det er foreslått betydelig endringer i straffe- og erstatningsreglene, som langt på vei tilsvarer sanksjonsreglene i lovene om industrielt rettsvern. Endringen vil innebære en bedre harmonisering av lover på immaterialrettens område. Det vil kunne forenkle rettighetshavers mulighet for å påtale rettighetskrenkelser og oppnå økonomisk kompensasjon.

Forslaget til ny åndsverkslov er omfattende. Det består av over 400 sider med redegjørelse av endringer som vil kunne få stor betydning for aktører i alle bransjer, kanskje særlig i teknologi-, medie- og kommunikasjonsbransjene. Hele høringsnotatet kan leses her.

Departementet inviterer til høringsuttalelser, og fristen for dette er satt til 8. august 2016.

Teknologi-, medie- og kommunikasjonsbransjene omfatter noen av de mest ekspansive og innovative virksomhetene, nasjonalt og internasjonalt og lovforslaget griper inn i disse virksomhetenes hverdag. Wiersholms advokater er markedsledende på de relevante fagområdene som immaterialrett og mediarett, og innehar den juridiske spisskompetanse, faglige bredde og inngående bransjekunnskap som er nødvendig for å gi solid rådgivning.

Vil du vite mer om endringene i åndsverksloven eller hvordan Wiersholm kan bistå deg?

Ta kontakt med:

Forslaget til ny åndsverkslov er omfattende. Det består av over 400 sider med redegjørelse av endringer som vil kunne få stor betydning for aktører i alle bransjer, kanskje særlig i teknologi-, medie- og kommunikasjonsbransjene.