Nyhetsbrev

Avklaring fra Høyesterett: Norsk management gir ikke utenlandsk selskap skatteplikt til Norge

Dommen gir viktige avklaringer på spørsmål om skattyter hjemmehørende i utlandet skal bli begrenset skattepliktig til Norge for virksomhet på norsk sokkel.

I korte trekk var sakens faktum at Odfjell Rig Ltd., et selskap registrert og hjemmehørende på Bermuda, hadde en eierandel på 53 % i Deep Sea Drilling Company II KS (heretter benevnt Eierselskapet). Eierselskapet eide en rigg (Deep Sea Bergen) som det leide ut på bareboat-vilkår til et norsk operatørselskap. Operatørselskapet benyttet riggen til å oppfylle en borekontrakt med Statoil på norsk sokkel. Management av riggen var outsourcet til Odfjell Drilling AS. Sakens hovedspørsmål var om Odfjell Rig Ltd. gjennom sin eierandel i Eierselskapet, skulle anses å være skattepliktig til Norge for inntektene ved utleie av riggen, dvs. om utleievirksomheten skulle anses å "drives" fra Norge.

Staten ved Skatt vest anførte at Odfjell Rig Ltd. var skattepliktig til Norge med hjemmel i skatteloven § 2-3(1)(b), som bl.a. fastslår at en utenlandsk skattyter blir skattepliktig til Norge av inntekt av virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i og som drives eller bestyres fra Norge. Staten mente at Odfjell Rig Ltd. gjennom sin eierandel i Eierselskapet og som følge av at mange av selskapets funksjoner var outsourcet til Odfjell Drilling AS, måtte anses å "drive" virksomhet i Norge ved utleie av riggen Deep Sea Bergen.

Odfjell Rig Ltd. bestred at selskapet var skattepliktig til Norge. Det ble anført at beslutningen om å leie ut riggen treffes av selskapsmøtet i Eierselskapet i utlandet. De tjenestene som det norske management-selskapet utførte måtte anses som støttefunksjoner, og kunne ikke medføre at virksomheten i Eierselskapet kunne anses å "drives" i Norge.

Høyesteretts flertall (dissens 4-1) gav Odfjell Rig Ltd. medhold. Høyesterett uttalte (avsnitt 66 i dommen) at Eierselskapets virksomhet bestod i å leie ut et kapitalintensivt driftsmiddel til en betydelig leiesum. Retten la vekt på at selve riggutleien – dvs. å stille riggen til disposisjon for leietager – både formelt og reelt ble besluttet og utført av selskapsmøtet i utlandet, og ikke av management-selskapet i Norge. Videre uttalte retten at de funksjoner som det norske management-selskapet utførte måtte anses som støttefunksjoner for Eierselskapet for gjennomføring av bareboat-kontrakten, og at disse funksjonene var av begrenset omfang og svært begrenset verdi. Førstvoterende avslutter slik:

Vederlaget har etter dette ikke sitt tyngdepunkt i prestasjoner som er utført her i riket. Kravet til primærsammenheng mellom kontraktsvederlaget og virksomheten i Norge er derfor ikke oppfylt. Denne bedømmelsen endres ikke av at støttefunksjonene er nødvendige for at kontraktsforholdet kan gjennomføres.

Konklusjonen ble etter dette at bareboat utleievirksomheten i Eierselskapet, som Odfjell Rig Ltd. hadde en eierandel i, ikke "drives her" i skattelovens forstand. Skatt vests vedtak ble følgelig opphevet.

Avklaringen fra Høyesterett i denne saken er viktig, da det fastslås at et riggeierselskap som utøver sin utleievirksomhet fra utlandet ikke blir skattepliktig til Norge selv om riggen leies ut på bareboat-vilkår til et operatørselskap på norsk sokkel og management-funksjonene ivaretas av et norsk selskap.

Dommen, avsagt 14. desember 2015 kan leses i sin helhet her.

Ta kontakt med: