Nyhetsbrev

Selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskaper

Stortingets lovvedtak den 17. mars innebærer at det vil innføres selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskaper.

Veien mot endelig vedtak i Stortinget

Olje- og energidepartementet foreslo i desember 2015 (Prop. 35 L) endringer i energiloven på fire områder som gjelder nettvirksomhet. Ett av disse områdene er kravet til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskaper med inntektsramme jf. energiloven §§ 4-6 og 4-7. Gjeldende grense på 100.000 nettkunder foreslås dermed fjernet. Bestemmelsen om selskapsmessig skille åpner for samarbeid om felles driftssentral mellom nettforetak og foretak som driver produksjon av elektrisk energi eller fjernvarmevarmevirksomhet, så lenge nettforetaket har styring og ansvar for driftssentralens nettfunksjoner.

Departementets forslag omfatter også en definisjon av transmisjonsnett som høyeste nettnivå i energiloven og at departementet i enkeltvedtak kan fastlegge hvilke anlegg som inngår i det. Videre ble det foreslått en ny bestemmelse som gir departementet myndighet til å gi forskrifter om utpeking av anleggs- eller områdekonsesjonær etter energiloven §§ 3-1 og 3-2 som koordinerende operatør av distribusjonssystem (DSO). Endelig ble det foreslått å gjøre unntak fra forvaltningsloven om omgjøringsadgang i forbindelse med fastsettelse av nettselskapenes inntektsrammer.

Den 17. mars ble energi- og miljøkomiteens innstilling til departementets lovforslag (Innst. 207 L) behandlet på Stortinget. Lovforslaget har fått en del oppmerksomhet. Grunnen til dette er blant annet at det har vært uenighet om hensiktsmessigheten av innføringen av et funksjonelt skille. Flertallet i Stortinget gikk inn for innføring av både selskapsmessig og funksjonelt skille.

Redusert risiko for kryssubsidiering og styrking av nøytralitet

Lovforslaget skal bidra til redusert risiko for kryssubsidiering og til å styrke nettselskapenes nøytralitet i forhold til konkurranseutsatt virksomhet. Dette er en oppfølging av de anbefalinger som ble gitt i Reiten-rapporten fra mai 2014.

Produktivitetskommisjonen støttet forslaget i sin rapport avgitt i 2015. Skillet mellom nett-, produksjon- og omsetningsvirksomhet er også et vesentlig element i EUs tredje energimarkedspakke, men endringen om selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskaper er ikke et krav som er pålagt EUs medlemmer.

Uklare grenser for funksjonelt skille

I praksis betyr krav om selskapsmessig skille at nettvirksomhet skal være organisert som en egen selvstendig juridisk enhet, adskilt fra annen virksomhet.

Krav om funksjonelt skille innebærer at personer i ledelsen i nettforetaket ikke kan delta i ledelsen i søsterselskap i konsernet. Morselskapet kan imidlertid ha innflytelse over de generelle økonomiske rammene til nettforetaket, men skal ellers ikke gi instrukser i den daglige driften eller om investeringsbeslutninger.

Det har oppstått en viss uklarhet knyttet til de nærmere grensene for funksjonelt skille etter at energi- og miljøkomiteen avga sin innstilling (Innst. 207 L) fredag 11. mars. I uttalelsen som har skapt uklarhet heter det at selv om departementet gis fullmakt til å gi nærmere forskrifter om funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet, skal prinsippene være de samme som for selskaper med over 100.000 kunder som i dag er underlagt krav om funksjonelt skille.

Problemet med henvisningen til at dagens prinsipper skal gjelde også i fremtiden, er at dagens regler om funksjonelt skille ikke er til hinder for at personer i ledelsen i morselskapet kan inngå i ledelsen i datterselskaper, herunder i styret. Departementet uttalte i Prop. 35 L som ble avgitt før jul, at slik dobbeltrepresentasjon ikke er forenlig med forbudet mot instrukser i den daglige driften av nettforetaket.

Videre er det i forarbeidene til gjeldende bestemmelse om funksjonelt skille (§ 4-7) adgang for morselskap eller annen kontrollerende eier til å gi føringer på investeringer i nettvirksomheten. En slik instruksjonsmulighet er fullstendig avskåret etter det nye lovforslaget.

Det ovennevnte viser at uttalelsene fra energi- og miljøkomiteens innstiling Innst. 207 L ikke harmoniserer fullt ut med departementets uttalelser i Prop. 35 L. Det er uklart om komiteens henvisning til prinsippene etter dagens gjeldende regler er bevisst. Dette kan bli en utfordring når Olje- og energidepartementet skal utforme forskrift om de nærmere grensene for funksjonelt skille.

Forskriftskompetanse, dispensasjonsadgang og forlenget tidsfrist

I den foreløpig vedtatte lovteksten gis Olje- og energidepartementet forskriftskompetanse om den nærmere reguleringen av både selskapsmessig og funksjonelt skille og til å fastsette vilkår i konsesjon etter § 4-1 om forhold nevnt i §§ 4-6 og 4-7. Adgangen til å gi dispensasjon i enkelttilfeller fra hele eller deler av kravene om selskapsmessig og funksjonelt skille dersom det foreligger "særlige grunner", er også opprettholdt.

Tidsfristen for gjennomføring av endringene er forlenget til 1. januar 2021 i stedet for 2019 som opprinnelig ble foreslått av departementet. Dette for å gi selskapene bedre tid til å gjennomføre nødvendige endringer i selskapsstrukturen.

Tidlig tilpasning er nøkkelen til vellykkede endringer

Etter Stortingets debatt den 17. mars er det ventet at innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskaper snart blir en realitet.

Mange norske kraftselskaper har en selskapsmessig og funksjonell organisering av ledelse og ansatte som gjør det nødvendig å foreta endringer i tråd med disse kravene. Vårt råd til selskapene som omfattes av kravene, er å begynne prosessen og debatten om hvordan eventuelle tilpasninger skal gjennomføres allerede nå. Slike debatter bør tas opp internt i selskapet, i konsernet og med eierne.

Wiersholm bistår i dag flere selskaper i kraftbransjen med omdanningsprosesser som følge av det varslede kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille og som følge av andre varslede fremtidige endringer, herunder kommunereformen.

Vi har sett flere tilfeller av sammenslåinger i bransjen de siste årene. Kjennetegn ved slike prosesser er at selskapene og eierne har gjennomført vurderinger og bestemt seg for hva som skal være selskapets mål fremover og hva som skal være formålet med eierskapet i nettvirksomheten.

Sentrale spørsmål har dreid seg om hvordan nettvirksomheten skal være rustet til å møte de omfattende investeringer som skal foretas i nettet i årene fremover og om sammenslåinger vil skape nye fordeler. Dersom din virksomhet vurderer sammenslåing, kan det være fordelaktig å være tidlig ute med å foreta vurderinger av hvilke tilpasninger som må gjøres. Slik unngår man å være den som hopper sist ned fra gjerdet og blir presset gjennom en prosess der man heller skulle ha sittet i førersetet.

Wiersholm er totalleverandør av juridisk rådgivning til aktører innen fornybar energi. Vi kan være en samarbeidspartner for nettselskaper og eiere ved tilpasningen til fremtidige endringer og ønsker å bidra til å håndtere utfordringene og mulighetene som venter i årene som kommer.