Nyhetsbrev

Ny energimelding - kraft til endring

Fredag 15. april 2016 la regjeringen frem energimeldingen. Det er 17 år siden Stortinget sist fikk forelagt en bred gjennomgang av utviklingstrekk, status og perspektiver for den innenlandske energiforsyningen. Her gir vi deg det du trenger å vite om energimeldingen.

Energimeldingen løser ikke utfordringene kraftbransjen står overfor, men bygger opp under de endringene kraftbransjen er i og vil møte i årene som kommer. Av konkrete forslag om fremtiden retter meldingen seg først og fremst mot vannkraftproduksjon og forsyningssikkerhet, fulgt opp av to lovforslag.

Konsekvenser for vannkraftprodusenter

Vannkraftprodusenter må være særlig oppmerksomme på regjeringens signaler. Kraftmarkedet i Norge og i Europa er i endring. Regjeringen gir klart uttrykk for at den vil legge til rette for "et fleksibelt energisystem som gjør det mulig med raske og effektive tilpasninger ved svingninger i produksjon og bruk av energi". Dette handler om vannkraftprodusenter som kan levere store produksjonsvolum på kort tid slik at forsyningssikkerheten opprettholdes ved større effekthåndteringer. Regjeringen beskriver videre at "konsesjonspolitikk for ny vannkraft etter 2020 i større grad skal vektlegge evnen til å produsere når behovet er størst". Slik vi forstår regjeringens signaler vil det i fremtidens kraftsystem være reguleringsmagasin og muligheten for fleksibel kraftproduksjon som representerer størst verdi. Morgendagens forbruksmønstre vil etterspørre effektleveranse og det betyr at uregulerbar produksjon (elvekraftverk, småkraftverk, vind- og solkraftverk), som er bundet til å produsere når naturressursene er tilgjengelige, ikke vil representere samme verdi. Mange aktører i bransjen oppfatter nok dette som negative signaler for deler av fornybarbransjen.

Kapitaltilgang og nye finansieringsmuligheter

Regjeringen satser på at reguleringsmagasinene vil kunne bidra til økt forsyningssikkerhet i fremtiden, og som en konsekvens av dette kan det sies at regjeringen nå endelig avklarer at den ikke har planer om å forlenge elsertifikatmarkedet for ny fornybar produksjon etter 2021. Etter vår oppfatning vil denne avklaringen innebære at endelige investeringsbeslutninger for gjenværende lønnsomme vindkraftprosjekter senest bør treffes innen to-tre år for å kunne bygges og være i drift innen utløpet av 2021. For aktører som planlegger slik utbygging, men mangler kapital til dette, haster det virkelig med å få realisert planene. Nye former for kapital og finansiering av disse prosjektene vil tvinge seg frem. Dette har vi nylig sett også i Tyskland, bl.a. ved realiseringen av Dong's vindkraftfarm, Gode Wind 1.

Det at regjeringen i større grad skal vektlegge reguleringskapasitet i konsesjonsbehandlingen vil potensielt endre konsesjonspraksisen hos olje- og energidepartementet. Det blir spennende å følge med på hvilke metoder departement vil benytte for å vurdere den samlede samfunnsmessige lønnsomheten av reguleringsmagasiner og fleksibilitet sett opp mot øvrige kraftprosjekter, innføring av miljøkrav og flomdemping. I tillegg skal konsesjonsbehandling også skje i samspill med vurderinger av en rekke opprustninger og utvidelser av eksisterende anlegg, samt revisjoner av de fleste vassdragsreguleringer frem mot 2022. Det er ingen tvil om at produksjonsselskaper i disse prosessene må være klare og tydelig på hvordan selskapene skal håndtere de ulike konsesjons- og revisjonsprosessen, samtidig som selskapene bør synliggjøre hvilken verdi deres produksjonsanlegg har for kraftmarkedet fremover.

Det ene lovforslaget regjeringen fremmet sammen med energimeldingen vil kunne være et godt virkemiddel for å tilføre kraftselskapene nødvendig kapital for fremtidige investeringer, særlig med dagens framtidsutsikter for kraftprisene. Lovforslaget går ut på å innføre privat eierskap på inntil 1/3 i vannkrafteiende selskaper som er organisert som ansvarlige selskaper (ANS og DA). Ved å åpne for en minoritetseierpost i slike selskaper vil eierne kunne ta ut kraft tilsvarende egne eierandeler som utbytte. For kraftkrevende industri vil dette være en mulighet til å sikre forutsigbar krafttilgang og kraftpriser på en annen måte enn i dag. Kraftkrevende industri bør dermed vurdere hvordan deres kraftleveranser skal etableres i fremtiden og vurdere om det er grunnlag for å endre gjeldende kraftleveringsavtaler.

Det andre lovforslaget åpner for at andre aktører enn Statnett kan eie og drive utenlandsforbindelser for kraftutveksling. Det er ingen tvil om at dersom Norge skal være et "grønt batteri" for Europa må eksportmulighetene være til stede. Regjeringen kunne imidlertid gitt klarere signaler til potensielle prosjektutviklere av utenlandsforbindelser. I energimeldingen presiserer olje- og energidepartementet at hvorvidt det er grunnlag for ytterligere økning i utvekslingskapasiteten etter 2021 avhenger av flere faktorer, blant annet mener departementet at det må høstes erfaringer fra hvordan de to nylige vedtatte utenlandsforbindelsene til Tyskland og Storbritannia vil påvirke systemdriften. Hvordan departements signaler slår ut i praksis vil konsesjonsbehandlingen gi svar på.

Oppsummert har regjeringen i energimeldingen prioritert fire satsningsområder i energipolitikken for årene frem mot 2030; styrket forsyningssikkerhet, lønnsom fornybarproduksjon, effektiv og klimavennlig bruk av energi, samt næringsutvikling og verdiskaping gjennom effektiv utnyttelse av lønnsomme fornybarressurser.

I det følgende gis det en kort oversikt over hovedpunktene:

Styrket forsyningssikkerhet

Stabil energiforsyning anses som et konkurransefortrinn for norsk industri. Selv om forsyningssikkerheten regnes som god i Norge i dag, viser regjeringen til at samfunnets krav til forsyningssikkerhet er økende. Styrket forsyningssikkerhet er derfor et av satsningsområdene i regjeringens energipolitikk frem mot 2030.

Regjeringen ser hen til flere sentrale faktorer for å sikre forsyningssikkerheten i Norge, herunder utbygging og drift av kraftnettet, markedsorganisering der fokus synes å legges på regulerbar vannkraft, et styrket nordisk samarbeid og ny teknologi for økt fleksibilitet.

Regjeringen viser til betydelige pågående og planlagte investeringer som del av arbeidet med å styrke overføringsnettet. Det legges vekt på at utbygginger i transmisjonsnettet skal være samfunnsmessig rasjonelle, samt økt fokus på å bedre koordinering av nett, forbruk og produksjon. Som del av fokuset på en effektiv lokalisering av produksjon og forbruk, vises til mulige tiltak som å åpne for anleggsbidrag på høyere nettnivå (herunder både transmisjonsnett og maskede regionalnett), samt å åpne for at nettselskapene kan kreve betalt for utredningskostnader ved planlegging av nettiltak. Videre uttales at olje- og energidepartementet vil ta initiativ til å etablere et forum for informasjonsinnhenting og kunnskapsdeling for å sikre arbeidet med å rasjonalisere nettreguleringen og drift av nettselskaper. Det vises for øvrig til få konkrete forslag til tiltak. Dette er kanskje også naturlig sett hen til Stortingets seneste lovvedtak om selskapsmessig og funksjonelt skille i mars 2016.

Lønnsom fornybarproduksjon som viktigste satsingsområde

Lønnsom produksjon av fornybar energi er det andre satsingsområdet i energimeldingen. Regjeringen mener at kraftproduksjon bør bygges ut basert på markedsmessig lønnsomhet basert på prissignaler fra energimarkedet. Dette viser seg blant annet ved at elsertifikatmarkedet, ikke vil videreføres etter fristens utløp i 2021. I tillegg gir regjeringen uttrykk for at det er viktig å unngå at ordningen med opprinnelsesgarantier virker villedende når det gjelder sammenhengen mellom produksjon, forbruk og opprinnelsesgarantier. Dette kan tyde på at kraftprodusenter ikke kan regne med at opprinnelsesgarantier vil være inntektsbringende i tiden fremover.

I energimeldingen er regjeringen opptatt av at behovet for reguleringsevne og fleksibilitet vil øke i årene fremover. Derfor ønsker regjeringen å legge til rette for en forsvarlig utnyttelse av det gjenværende potensialet i allerede utbygde vannkraftprosjekter. Et konkret forslag er at konsesjonsbehandling av opprustings- og utbyggingsprosjekter blir prioritert. Det legges opp til en samordnet behandling av opprustings- og utvidelsesprosjekter og eldre vassdragskonsesjoner som uansett må revideres de nærmeste årene. Slik søker regjeringen å oppnå en mer effektiv konsesjonsbehandling.

Mye tyder imidlertid på at ikke all vannkraft vil bli prioritert. I energimeldingen bemerkes det blant annet at små vannkraftverk fører til et stort antall inngrep og at produksjonen ofte er størst i delene av året med minst kraftbehov. Altså er det større vannkraftverk som vil være regjeringens prioritering.

Omlegging av konsesjonskraft og -avgiftsordningen?

Olje- og energidepartementet tar sikte på å oppnevne en ekspertgruppe som skal gi anbefalinger om omlegging av ordningene med konsesjonskraft og -avgift for vannkraft. Det vises til at dagens ordning ikke gir optimale insentiver til en effektiv og samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av vannressursene og at ordningene kan føre til at ellers lønnsomme prosjekter ikke blir gjennomført. Det uttales blant annet at ordningene ikke sikrer likebehandling mellom utbyggingskommunene eller mellom kraftselskapene. Dette er en prosess som kommer til å skape debatt fremover ettersom konsesjonskraft og -avgift er viktige inntektskilder for kommuner og fylkeskommuner.

Mulig opphevelse av tillegg på ekspropriasjonserstatning

Regjeringen tar også sikte på å fremme et lovforslag om å oppheve vannressurslovens og vassdragsreguleringslovens særbestemmelser om 25 prosent tillegg på ekspropriasjonserstatninger.

Mer effektivt konsesjonssystem og fokus på miljøforbedringer

Videre har regjeringen foreslått tiltak for en mer effektiv konsesjonsbehandling. De viktigste forslagene er at Samlet plan for vassdrag avvikles samt at det foreslås å utvide muligheten for tidlig avslag på konsesjonssøknader i større vann- og vindkraftsaker. Regjeringen ønsker også en effektivisering av saksbehandlingen ved at myndighet til å treffe vedtak i mindre saker om vassdragsreguleringer blir delegert til NVE.

Energimeldingen viser at fokus på miljøforbedringer i vassdragsreguleringen vil være et viktig område i årene fremover, blant annet som en oppfølging av vanndirektivet. Det understrekes at dette likevel ikke skal føre til produksjonstap. Hva angår miljøforbedringer, vil regjeringen også øke oppmerksomheten om vannkraftreguleringenes bidrag til flomdemping. I tillegg gir energimeldingen klare signaler på at det skal gjennomføres en kartlegging av eldre anlegg og tiltak i vassdrag uten konsesjon. Dette kan øke omfanget av saker der det innkalles til konsesjonsbehandling av tidligere konsesjonsfrie tiltak etter reglene i vannressursloven.

Til tross for et sterkt miljøfokus, åpnes det for at det i særskilte tilfeller med vesentlig samfunnsnytte og akseptable miljøkonsekvenser, bør kunne åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk i vernede vassdrag.

Vindkraft

Regjeringen uttaler at de ønsker å tilrettelegge for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft, og det pekes på at Norge har gode vindressurser med en produksjonsprofil som er godt tilpasset det norske forbruket. Samtidig pekes det på flere utfordringer ved utvikling av vindkraft, herunder miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser. Det vises imidlertid til få konkrete tiltak som tar sikte på å støtte opp om vindkraftproduksjon, med unntak for Stortingets vedtak om gunstigere avskrivningsregler (som foreløpig ikke er behandlet og godkjent av ESA).

Et av tiltakene regjeringen viser til er utarbeidelse av en nasjonal ramme for konsesjonsbehandling av landbasert vindkraft. Nasjonal ramme skal definere større områder der det kan legges til rette for utbygging av vindkraft på land med utgangspunkt i en vurdering av vindressurser og kraftsystemets behov. Det pekes i denne sammenheng på viktigheten av å lokalisere vindkraft slik at det ikke er nødvendig å bygge mye nytt kraftnett. Nasjonal ramme tar ikke sikte på å erstatte konsesjonssøknaden, men det vil bli vesentlig vanskeligere å få konsesjon i områder som ligger utenfor rammeplanen. Videre vil rammen vurderes om rammen skal legges til grunn for hvilke ikke-realiserte konsesjoner som bør videreføres og i spørsmålet om tidlig avslag.

Regjeringen uttaler videre at utbygging av vindkraft til havs i større skala ikke er realistisk i Norge på kort til mellomlang sikt og peker på at Norge fortsatt har betydelige vannkraftprosjekter og vindkraftprosjekter på land som kan utbygges til en vesentlig lavere kostnad enn det som er tilfelle for vindkraft til havs. Imidlertid uttales at regjeringen ønsker en styrket satsning på forskning hva angår offshore-vind.

Samlet sett fremstår ikke vindkraft som et satsningsområde på lik linje med regulerbar vannkraft.

Mer effektiv og klimavennlig bruk av energi

Regjeringen har et uttalt mål om å utvikle og tilrettelegge energisystemet for en mer effektiv og klimavennlig bruk av energi i alle samfunnssektorer. Dette innebærer overgang fra fossile til fornybare energikilder og en reduksjon av energiintensiteten (energibruk/BNP) med 30 prosent innen 2030. Enova trekkes frem som en viktig bidragsyter, og regjeringen fastslår at det skal inngås en ny styringsavtale med Enova for perioden 2017 – 2020.

Industrien skal gjøres mer klimavennlig gjennom satsing på lavutslippsteknologi. Regjeringen trekker frem bruk av hydrogen i stedet for kull, og bruk av spillvarme til kraftproduksjon og varmeformål som viktige tiltak.

Innenfor transportnæringen skal det satses på ladeinfrastruktur for elbiler, produksjon av bærekraftig biodrivstoff og hydrogenprosjekter. Videre er innføring av landstrøm i norske havner et viktig satsningsområde. For bygg er energikravene for nybygg i byggteknisk forskrift strammet inn med 20 – 25 prosent fra 2016. Regjeringen arbeider også med utforming av et forslag til forbud mot fyring med fossil olje i boliger og til grunnlast i øvrige bygg fra 2020.

Effektiv utnyttelse av lønnsomme fornybarressurser gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskapning

Norge er en sentral aktør innenfor fornybarsektoren og regjeringen ønsker å ivareta Norges rolle som ledende på kompetanse og erfaring på området og å styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi. Regjeringen ønsker å styrke forbindelsene til de europeiske energimarkedene, og har derfor fremmet lovforslag om at også andre enn Statnett kan eie og drive utenlandsforbindelser for kraft.

Et annet virkemiddel som presenteres for å styrke Norges posisjon som en sentral fornybaraktør, er å rette oppmerksomheten rettet mot forskning og da særlig på ny teknologi, idet regjeringen anser kunnskap som et viktig konkurransefortrinn i et marked i rask endring. Av meldingen fremgår det også at regjeringen ønsker å satse videre på forskning og utvikling knyttet til CO2-håndtering, teknologier innenfor produksjon, lagring og bruk av hydrogen samt å legge til rette for bruk av naturgass.

Regjeringen har også fremmet et lovforslag om endringer i industrikonsesjonsloven med forslag om å åpne opp for å etablere privat minoritetseierskap i offentlige ansvarlige vannkraftselskaper eller selskaper med delt ansvar, som et alternativ til aksjeselskaper. Proposisjonen er foranlediget av regjeringens ønske om å sikre at industrielle eiere av vannkraft kan ivareta sitt behov for forutsigbar krafttilgang.

Ta kontakt med:

Klikk for detaljer

Tiril Norvoll

Advokatfullmektig Se full CV