Nyhetsbrev

Ny skatteforvaltningslov

Finansdepartementet har i dag lagt frem forslag til ny skatteforvaltningslov. Det foreslås endringer som både styrker og svekker skattyternes rettssikkerhet. Hensikten med forslaget er å samle og harmonisere forvaltningsreglene for skatt, merverdiavgift, toll og andre særavgifter. Her er våre kommentarer til de viktigste endringsforslagene.

Forenkling av regelverket

Forslaget om en ny skatteforvaltningslov innebærer en forenkling og en mer oversiktlig fremstilling av saksbehandlingsreglene for skatt og avgift som i dag er spredd utover en rekke lover og forskrifter. Forslaget går ut på å samle disse reglene i en lov. Det foreslås en tilhørende samleforskrift som vil erstatte 60 forskrifter.

Skattemelding – selvangivelsesbegrepet utgår

Dagens selvangivelse skal erstattes av en skattemelding – eller aksept av en forhåndsutfylt skattemelding uten endringer. Skattemeldingen anses som fastsetting av grunnlaget for skatten, og myndighetene skal foreta skatteberegningen direkte på dette grunnlaget, med mindre det fattes endringsvedtak. Hovedregelen blir således at skattegrunnlaget fastsettes ved egenfastsetting. Frist for egenendring av det fastsatte skattegrunnlaget settes til tre år.

5-årsfrist for å ta opp endringssak

Departementet foreslår at skattemyndighetene som hovedregel skal kunne ta opp en skattefastsetting til endring i fem år etter utløpet av skattleggingsperioden. Fristen gjelder både endringer til fordel og til ulempe for den skattepliktige. Fristen er den samme som fristen for oppbevaring av regnskap.

Etter dagens regler er det ikke adgang til å ta opp en sak til endring etter to år der skattyter har gitt riktige og fullstendige opplysninger. En skattyter som har gitt alle de opplysninger han skal, kan dermed risikere at skattekontoret tar opp saken i en utvidet periode – opptil fem år. Dette er en endring som er til ugunst for skattyter, og som medfører at det vil være usikkerhet i lang tid knyttet til om ens ligning er endelig avgjort. Forslaget innebærer en svekket forutberegnelighet og rettssikkerhet for skattytere. De fleste høringsinstansene uttalte seg negativt om forslag om utvidelse av endringsfristen til fem år, og ga uttrykk for at en skattepliktig som lojalt har oppfylt sin opplysningsplikt, burde beskyttes mot endringer utover to år.

Etter dagens regler er lengstefristen ti år for å gjøre endringer i saker hvor det ikke er gitt riktige og fullstendige opplysninger. Forslaget innebærer at denne fristen forkortes fra ti til fem år.

Fristen skal imidlertid være ti år dersom den skattepliktige kan ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straffes for brudd på straffelovens bestemmelser om skatte- og avgiftssvik. Den utvidede endringsadgangen skal bare gjelde de deler av skattefastsettingen (de forhold) som den skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om.

Saksbehandlingstid

Når det gjelder krav til saksbehandlingstid er det viktig å merke seg at det er ikke foreslått noen frist for skattemyndighetene til å fastsette endringssak etter at en sak er tatt opp innenfor endringsfristene. Det er imidlertid foreslått å lovfeste at skattekontoret må sende ut foreløpig svar dersom det må antas at det vil ta "uforholdsmessig lag tid" før en henvendelse kan besvares.

Innenfor fristene foreslås det at skattemyndighetene skal kunne endre skattefastsettingen så mange ganger "som er nødvendig for at fastsettingen skal bli riktig, herunder også endre vedtak i endringssak." Dette er en uheldig utvidelse i forhold til gjeldende rett.

Det foreslås imidlertid en begrensning i adgangen til å omgjøre et vedtak i endringssak til ugunst for den skattepliktige uten at det foreligger nye opplysninger. Saken må da tas opp innen fire måneder etter at det opprinnelige vedtaket ble truffet. Firemånedersfristen setter en grense for hvor lenge skattemyndighetene kan ombestemme seg når det ikke foreligger nye faktiske opplysninger i saken.

Etter vårt syn er det på dette felt behov for betydelig strengere krav til skatteetatens tidsbruk. Skattekontoret setter som regel korte frister for skattyter til både å innhente og fremlegge betydelig informasjon og fremsette rettslige anførsler. Samtidig bruker skattekontoret selv ofte uforholdsmessig lang tid. Det må innføres økte krav til hurtigere saksbehandling og effektive sanksjoner mot sendrektig behandling av ligningssaker. Endringsadgang bør falle bort dersom skattekontoret ikke evner å ferdigbehandle en sak innen tre år etter at en sak er tatt opp.

Skattekontoret kan kreve at skattyter må utnytte klageadgangen før det kan tas ut søksmål

Etter dagens regler kan en skattyter velge om han vil benytte seg av klageretten, eller om han vil ta ut søksmål umiddelbart etter at ligningen foreligger. Departementet opprettholder sitt forslag i høringsnotatet om at skattekontoret kan sette som vilkår at klageadgangen må være utnyttet før skattyter kan ta søksmål i saken. Etter vårt syn er dette et uheldig forslag, som kan medføre at det vil ta lang tid før saker blir endelig avgjort.

Klage til skatteklagenemnda

Klagefristen på enkeltvedtak er foreslått satt til 6 uker. For skattesaker innebærer dette en dobling av dagens klagefrist.

Det er tidligere vedtatt en ny klagenemndsordning på skatteområdet, som innebærer at det skal opprettes en landsdekkende nemnd for behandling av klage på vedtak om formues- og inntektsskatt mv. og merverdiavgift. Denne nye nemnden skal erstatte dagens fem regionale skatteklagenemnder, skatteklagenemndene ved Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Klagenemnda for merverdiavgift. Videre skal Riksskattenemnda avvikles. Det er foreslått at denne nye klagenemnden skal tre i funksjon fra 1. juli 2016.

Det er positivt at den nye skatteklagenemnda skal få et uavhengig sekretariat i Stavanger. Avskaffelsen av særskilte kompetente klagenemnder, som klagenemnda ved SFS, er etter vår mening et steg i gal retning som vil kunne redusere skattyters rettssikkerhet.

Klageadgang for bindende forhåndsuttalelser

Det er foreslått at bindende forhåndsuttalelser kan påklages. Skattepliktige kan be om en bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten om hvordan planlagte handlinger skal behandles skatte- eller avgiftsmessig. Slike uttalelser er bindende for alle instanser i skatteforvaltningen dersom den uttalelsen gjelder krever det. Selv om slike uttalelser kun er bindende dersom skattyter krever det, har det i praksis vært regnet som risikofylt for skattyter å foreta disposisjoner i strid med uttalelsen. En bindende forhåndsuttalelse vil også være retningsgivende for etaten ved behandlingen av lignende saker. Det er derfor positivt at Regjeringen nå foreslår at det skal innføres en klageadgang for bindende forhåndsuttalelser.

Klageadgangen gjelder imidlertid ikke forhåndsuttalelser gitt av Oljeskattekontoret om hva som skal medregnes som skattepliktig inntekt ved realisasjon av naturgass. Det foreslås heller ikke adgang til å klage på skattemyndighetenes beslutning om ikke å gi bindende forhåndsuttalelse.

Det foreslås en utvidelse av ordningen slik at myndighetene kan gi bindende forhåndsuttalelser på alle områder som omfattes av den foreslåtte skatteforvaltningsloven.

Tilleggsskatt

Et særlig viktig forslag for å styrke skattyters rettsikkerhet er at skattemyndighetene ikke lenger skal kunne kreve inn tilleggsskatt før klagefristen er utløpt eller et eventuelt søksmål er avsluttet. Det er positivt at skatteetaten allerede med virkning fra i dag (11. desember 2015) har blitt instruert om å utsette innkrevingen av tilleggsskatt i slike saker.

Videre foreslås en felles sats på 20 prosent for tilleggsavgift uavhengig av hvilken skatte- eller avgiftsart overtredelsen gjelder. Dette innebærer at det for formues- og inntektsskatt foreslås en reduksjon i satsen fra 30 prosent til 20 prosent. For grovere tilfeller foreslås det en skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 prosent som ilegges i tillegg til ordinær tilleggsskatt.

Dagens regler om tilleggsskatt oppstiller visse unntak dersom det foreligger unnskyldningsgrunner hos skattyter. Denne adgangen har i praksis vært meget snever og sjeldent kommet skattyter til gode. Regjeringen foreslår nå at det skal innføres flere unnskyldningsgrunner og at disse skal benyttes i et større omfang enn i dag. Det er imidlertid ikke nærmere presisert i lovteksten hvilke forhold som skal anses unnskyldelige.

For øvrig foreslås dagens praksis med å gi unntak for tilleggsskatt når selger har unnlatt å beregne merverdiavgift av ordinær bokført omsetning, og det er godtgjort at kjøper har full fradragsrett eller kompensasjonsrett, lovfestet.

Forslaget innebærer videre at det på merverdiavgifts-, særavgifts- og motorkjøretøy- og båtavgiftsområdet ikke lenger vil være noe krav om subjektiv skyld for ileggelse av tilleggsavgift. Departementet understreker imidlertid at det ved denne endringen ikke er ment å innføre en skjerpelse av tilleggsskattereglene på disse områdene.

Lempning av ansvar for kildeskatt på utbytte til utenlandsk aksjonær

Norske selskaper som deler ut utbytte til utenlandsk aksjonær, foretar i dag skattetrekk for kildeskatt. I dag gjelder det en regel om objektivt ansvar for korrekt kildetrekk. Det foreslås endret dithen at utdelende selskap bare skal kunne holdes ansvarlig for manglende skattetrekk dersom det kan bebreides for ikke å ha gjennomført riktig trekk.

Ikrafttredelse skal variere med de enkelte bestemmelser fra i dag (11. desember 2015) til 1. januar 2017.

Ta kontakt med: