Nyhetsbrev

Nye standardkontrakter for norsk sokkel – revisjon komplett

Norsk fabrikasjonskontrakt revisjon 2015 (NF 15) ble signert den 19. januar 2016. Dermed er revisjonen av alle standardkontraktene for byggeprosjekter på norsk sokkel ferdigstilt.

Tidligere er NTK 15, NTK 15 Modifikasjon, NTK 15 Modul & Modifikasjon (samlet levering) og NTK 15 Modul & Modifikasjon (separat levering) signert og publisert.

Revisjonen av NF 15 bygger på noen hovedtrekk som vi har omtalt i to tidligere nyhetsbrev (se Revisjonen av standardkontraktene for norsk sokkel snart komplett 26. oktober 2015 og Nye standard kontrakter for norsk sokkel 7. juli 2015) og som er gjennomført tilsvarende i samtlige av de ovennevnte standardene.

Det uttalte formålet med revisjonen var å bidra til bedre, raskere og rimeligere løsninger ved kontrahering av entrepriseoppdrag på norsk sokkel. I tillegg var det en målsetning å oppnå en bred forankring i bransjen. Forhandlingskonstellasjonene var anlagt i form av interesseorganisasjoner på begge sider (Norsk Olje og Gass på operatørsiden og Norsk Industri på leverandørsiden). Samtidig inneholder de ferdigforhandlede protokollene (i motsetning til tidligere) ingen forpliktelse til å benytte standardkontraktene. Det er naturlig å anta at nettopp den brede representasjonen er en av hovedårsakene til at protokollene reflekterer begrenset vilje til binding. Det gjenstår derfor å se hvorvidt deltakerne i praksis vil benytte de nye standardkontraktene, og om det i så måte vil skille mellom norske og utenlandske selskaper.

  • Én viktig endring er at mange standardløsninger for kommersielle vilkår (for eksempel konvensjonalbøter og ansvarsbegrensninger) er fjernet. Det betyr at partene selv må definere nivå på relative og absolutte verdier hvor standardene forutsetter slike vilkår. I tillegg har de nye standardene ikke lenger noen forutsetning om spesifikk ansvarsbegrensning for mangelansvar, hvilket innebærer at Leverandøren bare er beskyttet av en generell ansvarsbegrensning for kontraktsbruddansvar. Vi tror en forflytting av kommersielle vilkår fra standardene til forhandlingsbordet vil tjene operatørsiden og presse leverandørsiden i et sterkt konkurranseklima kombinert med usikre markedsutsikter.

  • En annen viktig utvikling er at de relative fristene for varsel ("uten ugrunnet opphold") er byttet ut med absolutte frister (innen 21 kalenderdager). Dette er en typeendring aktørene i bransjen ofte innarbeider for å styrke forutberegneligheten med hensyn til frister og preklusjon. Vi tror uenighet om fristene fortsatt vil oppstå, men da med fokus på fristens utgangspunkt snarere enn fristens lengde. I tillegg tror vi behovet for å komme rundt de strenge utslagene av absolutte frister på uheldig måte kan lede til kreative eller anstrengte anvendelser av varslingsreglene.

  • En tredje viktig forandring er at Leverandørens "hoppeplikt" ikke blir suspendert ved utstedelse av Endringsordrekrav, og at Selskapets unnlatelse av å svare (innen 21 kalenderdager) skal være å betrakte som en Omtvistet Endringsordre. Vi anser dette som en viktig utvikling for endringssystemet og tror den vil bidra til en ryddigere og mer effektiv håndtering av endringer med tilhørende utveksling av krav og posisjoner.

For øvrig kan det nevnes at Leverandøren har fått et strengere ansvar for Underleverandører basert på Selskapets rammeavtaler, samt at det har skjedd endringer både i sluttoppgjørsreglene (alternativ tvisteløsning og strammere tidsfrister) og de alminnelige tvisteløsningsreglene (prosjektintegrert mekling (PRIME) som alternativ tvisteløsning og voldgift som fast forum).