Nyhetsbrev

Statsbudsjettet 2017: Eiendom

I går fremla regjeringen forslag til statsbudsjett for 2017. I dette nyhetsbrevet vil vi peke på et utvalg av endringene som kan være av særskilt interesse for eiendomsbransjen. For en bredere gjennomgang av reglene, viser vi til gårsdagens nyhetsbrev om statsbudsjettet.

Finansskatt

Som ventet er det foreslått en ny finansskatt fra inntektsåret 2017. Finansskatten består av to elementer; introduksjon av en ny skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren og en videreføring av overskuddsbeskatning i sektoren på dagens nivå.

For å bli skattepliktig for finansskatten må virksomheten:

  • Ha aktivitet som omfattet av SSBs Standard for næringsgruppering (SN 2007) Næringshovedområde K – "Finansierings- og forsikringsvirksomhet" (kode 64-66) og
  • Ha ansatte, og minst 30 prosent av lønnskostnadene må referere seg til aktiviteten innen Næringshovedområde K.

Rene holdingselskaper og SPVer uten ansatte vil således ikke kvalifisere for finansskatten. Utleie av fast eiendom er ikke en aktivitet omfattet av Næringshovedområde K. Eiendomsmegling faller også utenfor Næringshovedområde K, og må derfor gå klar av finansskatten selv om objektet er aksjer i eiendomsselskap.

Virksomheten unntas fra finansskatten dersom mer enn 70 prosent av den finansielle aktiviteten er omfattet av merverdiavgift. Dette berører særlig foretak som driver finansiell leasing, skadeoppgjørsvirksomhet mv.

Hvis virksomheten fyller vilkårene, blir finansskatten å beregne på selskapets samlede lønnskostnader. Skatten beregnes, rapporteres og betales på samme måte som arbeidsgiveravgift.

I tillegg vil finansnæringen ikke nyte godt av den generelle satsreduksjonen på alminnelig inntekt, men beholde satsen fra 2016 på 25 prosent.

Innføringen av finansskatt innebærer at virksomhet innen finansområdet ikke vil bli tatt inn under merverdiavgiftsområdet. Utleiere av fast eiendom til virksomheter innen dette området vil dermed fortsatt - i utgangspunktet - ikke være frivillig registrert for utleien.

Reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt og beskatning av aksjeinntekter

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 25 til 24 prosent. Samtidig økes faktortallet for beskatning av utbytte og gevinst, fra 1,15 til 1,24. Utbytteskatten øker dermed fra 28,75 til 29,76 prosent.

Skatteøkningen på utbytte og gevinst er ment å motsvare reduksjonen i selskapsbeskatningen. Denne forutsetningen slår ikke til hvor overskuddet er i behold i selskapet ved årsskiftet, når skattesatsen går opp. Virksomhetsinntekten for 2016 blir beskattet med 25 prosent og utdelingen i 2017 skattlegges med 29,76 prosent. Samlet beskatning blir da 47,3 prosent og ikke 46,6 prosent.

For å unngå denne skatteskjerpelsen, må overskudd på opptjent inntekt tas ut som utbytte i år (2016). Dersom overskudd opptjent i 2016 skal tas ut i 2016, må selskapet utarbeide en revidert mellombalanse.

Endringen i skattesats motsvares noe av økt skjermingsrente fra 2017 (renten på statsveksler + 0,5 prosentpoeng), men siden skjermingsrenten knytter seg til inngangsverdi og ikke til overskudd/utdeling, er det ingen direkte korrelasjon i satsendringene.

Endringer i avskrivingsreglene

I 2014 innførte Stortinget en førsteårs tilleggsavskrivning på 10 prosent i saldogruppe d for driftsmidler og inventar, for å stimulere til nyinvesteringer. Denne tilleggsavskrivningen bortfaller fra 2017. Begrunnelsen er at man skal ha færre incentiver i skattesystemet og et bredere skattegrunnlag, samt at regelen var lett å utnytte ved salg og gjenkjøp av eiendeler.

Formuesskatt

Regjeringen ønsker å stimulere til investering i annet enn fast eiendom, og innfører derfor gradvis en formuesrabatt. Rabatten for 2017 er på 10 prosent og gjelder kun formuesskattepliktige skattytere (rabatten gis dermed ikke ved formuesverdsettelsen i aksjeselskap).

For næringseiendom viser regjeringen til at verdsettelsen allerede reduseres med 20 prosent (formuesverdien er 80 prosent av beregnet utleieverdi). For 2017 gis det dermed ingen ytterligere formuesrabatter for næringseiendom. Mellom linjene kan vi lese at eierne etter regjeringens oppfatning bør være fornøyd med at det ikke kommer en skatteskjerpelse.

På plussiden kan det nevnes at regjeringen foreslår en betalingsutsettelse for formuesskatt for eiere av virksomhet hvor virksomheten går med underskudd i 2016 og 2017, og som derfor kanskje ikke har anledning til å ta ut utbytte for å betale formuesskatten. Ordningen er ingen skattelempe, men kun en kreditt.

Ordningen gjelder skattytere som har formuesskatt på minst 30 000 kroner og som fremsetter krav om det.

Det foreslås at renten som tillegges den utsatte skatten skal være 5 prosent. Slik lovforslaget er utformet er rentefradrag ved inntektsskatteligningen ikke avskåret. Det fremstår som naturlig siden reglene er ment som en ren kreditt og renten er fastsatt under hensyn til alternative finansieringskilder.

Merverdiavgift og kompensasjonsordningen

Det er i årets budsjett ikke foreslått satsendringer i merverdiavgiften.

Det er foreslått to endringer i merverdiavgiftskompensasjonsloven knyttet til private virksomheters rett til kompensasjon.

Den første gjelder oppføring og drift av internatdelen av friskoler, hvor forslaget vil medføre at friskoler etter Friskolelova kan kreve slik kompensasjon.

Den andre endringen knytter seg til kompensasjon for anskaffelser av boliger med helseformål eller sosialformål. Kommuner og fylkeskommuner har rett til kompensasjon, og Høyesterett har åpnet for at stiftelser kan få kompensasjon (når botilbudet var integrert i det kommunale tilbudet av helse- og omsorgstjenester), men ikke et sameie. Det foreslås at borettslag og eierseksjonssameier med botilbud, som er integrert i et kommunalt tilbud om helse- og omsorgsboliger, blir omfattet av kompensasjonsordningen. Kriteriene for hvilke borettslag og eierseksjonssameier som vil kvalifisere, vil bli fastsatt i forskrift.

Avslutningsvis nevner vi at det er foreslått å innføre en kompensasjonsordning for helseforetak fra 1. januar 2017 slik at disse vil få kompensert utgifter til merverdiavgift på varer og tjenester som inngår i driften av virksomheten. Hensikten med dette forslaget er å redusere vridningen som oppstår når helseforetakene kan produsere tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift, men blir belastet merverdiavgift dersom tilsvarende tjenester kjøpes av private virksomheter. Ordningen er en budsjettnøytral støtteordning og ikke en utvidelse av virkeområdet for merverdiavgiftskompensasjonsloven. Ordningen får derfor ikke betydning for utleie av helsebygg til helseforetakene.

Ta kontakt med