Nyhetsbrev

Nye standardkontrakter for norsk sokkel - NTK 15 MOD

Etter flere års arbeid foreligger nå nye standardkontrakter for modifikasjonsarbeider på norsk sokkel. Vi gir en kort oversikt over de mest interessante endringene.

1. Kostnadseffektiv prosjektgjennomføring og ressursforvaltning

Bygging og modifikasjon av installasjoner på norsk kontinentalsokkel har lenge fulgt standardkontraktene Norsk Fabrikasjonskontrakt (NF), Norsk Totalkontrakt (NTK) og Norsk Totalkontrakt Modifikasjon (NTK MOD). Etter flere års arbeid har operatørsiden (ledet av Norsk olje og gass) og leverandørsiden (ledet av Norsk Industri) blitt enige om nye standardkontrakter for modifikasjonsarbeider (NTK 15 MOD) som ble publisert 6. juni i år og som det er naturlig å anta vil lede til tilsvarende nye utgaver av NF 07 og NTK 07.

Det har vært viktig for forhandlingspartene å sikre at standardkontraktene har bred oppslutning og forankring i bransjen. Det har videre vært et uttalt formål at de skal bidra til bedre, raskere og rimeligere løsninger på norsk sokkel.

NTK 15 MOD kommer i to utgaver: Den ene tilpasset separate leveringer av Moduler, Prefabrikkerte Materialer og Offshore Modifikasjonsarbeider og den andre tilpasset samlet levering av disse komponentene i form av Kontraktsgjenstanden.

Endringene og reglene er i hovedsak de samme i begge versjonene, og vi skal gi en kort oversikt de mest interessante endringene i det følgende.

2. Ingen standardisert løsning på kommersielle vilkår

En viktig endring er at mange kommersielle vilkår (f.eks. nivået på konvensjonalbøter og ansvarsbegrensninger samt regulering av enighet om eventuell målpris) er flyttet ut av standarddokumentet og forutsatt løst gjennom forhandlinger (se f.eks. Art. 3.5, 21, 24.2, 24.3, 25.4, 29.2, 30.2 og 32.2).

Avbestillingsgebyret som følger av Art. 17.3 er imidlertid beholdt, slik at 4 % av den totale Kontraktsprisen eller 6 % av den gjenstående Kontraktsprisen fortsatt vil være gjeldende kompensasjon til Leverandøren hvor Selskapet velger å avbestille underveis i prosjektet.

Flyttingen av de kommersielle vilkårene fra standarddokumentene til forhandlingsbordet er en naturlig følge av at NTK 15 MOD ble ferdigforhandlet i en tid med betydelig usikkerhet for både operatørsiden og leverandørsiden knyttet til markeder og utvikling.

Konsekvensen av endringen er at det blir vanskeligere å finne faste holdepunkter for de kommersielle betingelsene og at makten i større grad vil råde i forhandlingssituasjonen. Normalt vil dette være en fordel for operatørsiden og øke presset på leverandørsiden.

3. Strengere og mer forutsigbare frister

Et annet sentralt tema er endringen fra relative frister ("uten ugrunnet opphold") til absolutte frister (innen 21 kalenderdager) for å gi varsel om posisjoner og andre beskjeder. Denne endringen er implementert gjennomgående i hele Kontrakten (se f.eks. Art. 3.3, 5.1, 8.3, 8.4, 16.1, 16.2, 18.3, 27.2 og 28.3).

Den relative reklamasjonsfristen ("uten ugrunnet opphold") er imidlertid ikke erstattet av en frist med et fast antall dager (se Art. 25.1). Det kan reflektere at behovet for forutsigbarhet med hensyn til posisjoner, samt raske utvekslinger av varsler og andre beskjeder, først og fremst er kritisk underveis i prosjektet og mindre viktig etter levering.

Vår erfaring er at parter som har benyttet standardkontraktene også tidligere i stor utstrekning har valgt å kvantifisere kravet til "uten ugrunnet opphold" med et nøyaktig angitt antall dager. Absolutte frister er slik sett allerede forholdsvis utbredt i praksis, og det er ikke helt overraskende at partene har innført dette også i standarddokumentene.

Fra et operasjonelt ståsted er det nærliggende å anta at endringen til absolutte frister vil gi en mer forutsigbar og effektiv prosjekthåndtering. En typisk virkning som kanskje er uheldig er imidlertid at begge parter vil sende flere og tidligere varsler enn de ellers ville gjort i frykt for å oversitte fristene. Det kan verste fall bidra til å undergrave varslingssystemene og ødelegge samarbeidet i prosjektet.

Selv om endringen fra relative til absolutte frister antagelig er gjort for å oppnå klarhet, er det ikke nødvendigvis slik at man dermed vil unngå tvister i fremtiden. En annen typisk virkning i så måte er at uenighet om hva som er "ugrunnet opphold" blir erstattet med uenighet om når fristen begynte å løpe.

4. Flere effektiviseringer av endringssystemet

Det skjer relativt ofte at Selskapet gir en instruksjon, og at Leverandøren oppfatter den som en Endring av Arbeidet. Forutsatt at instruksjonen er skriftlig, har Leverandøren vært forpliktet til å utstede et Endringsordrekrav og avvente gjennomføring inntil Selskapet enten trekker instruksjonen eller svarer med en Endringsordre eller en Omtvistet Endringsordre.

Det følger imidlertid av Art. 15.1 at Leverandøren nå har en "hoppeplikt" i henhold til instruksjonen, og at han dermed ikke har adgang til å avvente svar fra Selskapet på Endringsordrekravet. Det må antas at Leverandøren dermed kan komme til å utføre oppgaver som Selskapet ikke mente å instruere om, hvilket kan lede til uenighet om risikoen for slike misforståelser som ikke uten videre har en klar løsning i endringssystemet. Partene synes imidlertid å ha vektlagt hensynet til en effektiv fremdrift på bekostning av en mest mulig behersket endringshåndtering. Det synes å være Selskapet som kommer best ut av en slik tilnærming.

Når Leverandøren har utstedt et Endringsordrekrav, skal Selskapet svare med en Endringsordre, Omtvistet Endringsordre eller annen beskjed. Vi har erfart at Selskapet fra tid til annen ikke oppfyller sin plikt til å ta stilling til Endringsordrekravet innen gjeldende frist.

Det følger imidlertid av Art. 16.2 at Endringsordrekravet nå skal anses besvart ved en Omtvistet Endringsordre dersom Selskapet ikke svarer innen den nye fristen på 21 kalenderdager. Dette er et riktig og viktig steg videre for et mer effektivt endringssystem, som beskytter Leverandøren og bidrar til å balansere virkningene av at "hoppeplikten" inntrer før Selskapet svarer.

Ta kontakt med: