Nyhetsbrev | Revidert nasjonalbudsjett – Stille før stormen?

I dag, tirsdag 12. mai, kom revidert budsjett. På skatteområdet er endringene som foreslås av begrenset betydning. I nyhetsbrevet her går vi igjennom forslagene til skatteendringer i revidert budsjett.

Regjeringen arbeider for tiden med en større reform av skattereglene og forvaltningsreglene. I nyhetsbrevet redegjør vi også kort for hvilke skattereformer som er på trappene.

1. UTSATT BESKATNING VED KONSERNINTERNE OVERFØRINGER OVER LANDEGRENSENE

Departementet foreslår en utvidelse i reglene om konserninterne overføringer av eiendeler og gjeld i skatteloven § 11-21 slik at disse i større grad kan benyttes ved grenseoverskridende transaksjoner.

Utvidelsen innebærer en utsettelse av skatteplikten ved transaksjoner som innebærer en realisasjon. Konserninterne overføringer i Norge følger i et kontinuitetsprinsipp, ved at overdragende selskaps inngangsverdi overføres til overtakende selskap. Ved overføring fra et selskap i Norge til et konsernselskap i utlandet vil ikke skatteposisjonene kunne overføres, men det fastsettes en skattemessig utgangsverdi i samsvar med vederlaget ved transaksjonen. Skattebetalingen kan utsettes i inntil syv år i samsvar med reglene i skatteloven § 9-14 niende ledd, som gjelder ved utflytting av eiendeler fra norsk beskatningsområde uten at det innebærer en realisasjon i skattelovens forstand. Skatten skal betales i årlige rater over syv år. Ved realisasjon i mottakerselskapet skal all resterende skatt betales inn.

Mottaker må være hjemmehørende i et land som Norge har inngått skatteavtale med.

Ved overføring fra en filial i av et utenlandsk selskap i Norge til et annet utenlandsk selskap foreslås noe strengere regler, slik at Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan be om hjelp fra den andre staten til å kreve inn skatten.

Departementet foreslår at reglene gis virkning fra og med inntektsåret 2015.

2. KRAFTSSKATT – INNSNEVRING AV KONTRAKTSPRISUNNTAKENE SOM GRUNNLAG FOR GRUNNRENTESKATT

Grunnlaget for grunnrenteskatten for kraftselskaper skal som hovedregel fastsettes på basis av spotmarkedspriser. Fra dette er det imidlertid enkelte unntak som innebærer at grunnrenteinntekten i stedet skal fastsettes på basis av faktiske oppnådde priser (kontraktspris). Ett av kontraktsprisunntakene knytter seg til kraft som kraftverkseier benytter i egen produksjonsvirksomhet. Slik kraft skal verdsettes til prisen i Statkrafts 1976-kontrakter.

De siste av disse 1976-kontraktene utløp i 2010, og departementet foreslår nå at bestemmelsen blir endret slik at departementet gis anledning til å gi forskrift om at slik kraft skal verdsettes til markedspris.

3. LINEÆRE AVSKRIVNINGER FOR VINDKRAFTANLEGG

Etter dagens regler blir vindkraftverk avskrevet etter saldoreglene med ulike prosentsatser for ulike typer driftsmidler.

Departementet foreslår at avskrivningsreglene for vindkraftverk endres, slik at driftsmiddel i vindkraftverk blir avskrevet lineært (med like store beløp) over fem år.

Endringene er foreslått å gis virkning fra og med 1. januar 2015, og avgrenset til å gjelde frem til utløpet av godkjennelsesperioden for norske elsertifikatanlegg, dvs. 31. desember 2020. Det er foreslått at også påkostninger og utvidelser i vindkraftverk der driftsmiddel blir ervervet i den aktuelle perioden (1. januar 2015 til 31. desember 2020) skal omfattes av de nye avskrivningsreglene.

Det er usikkert om forslaget innebærer ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalen, og det er foreslått at endringene ikke blir iverksatt før dette spørsmålet er avklart. Departementet sendte brev til ESA 24. april 2015, der forslaget om å innføre gunstigere avskrivningsregler for vindkraft ble pre-notifisert.

4. DIVERSE AVGIFTSENDRINGER

4.1 Ingen poseavgift

Departementet foreslår at man ikke iverksetter innføringen av en poseavgift, og foreslår å oppheve vedtaket om miljøavgift på plastposer og papirposer.

4.2 Opphevelse av veiavgift på naturgass og LPG

Departementet foreslår å oppheve vedtaket om veiavgift på naturgass og LPG.

4.3 Fortsatt veiavgift på biodiesel og bioetanol

Under henvisning til EØS-avtalens statsstøtteregelverk har departementet foreslått at Stortingets anmodningsforslag om å frita biodiesel fra veiavgift, samt å innføre halv veiavgift på bioetanol, ikke gjennomføres.

Videre har departementet uttalt at Stortingets vedtak om å øke omsetningspåbudet for biodrivstoff fra 3,5 til 5,5 prosent fra 1. juli 2015, vil bli notifisert til ESA så snart som mulig.

Departementet foreslår videre at CO2-avgiften på mineralolje som er pålagt veiavgift (autodiesel) økes med 46 øre per liter til kr 1,09 per liter (tilsvarer 409 kr. per tonn CO2).

Det er varslet at regjeringen vil utrede ulike alternativer til omlegging av veiavgiften på drivstoff som stimulerer til bruk av biobasert drivstoff innenfor rammen av EØS-avtalen, og at regjeringen vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2016.

4.4 Økt CO2-avgift på naturgass og LPG

CO2-avgiften på naturgass foreslås økt til kr 0,83 per Sm3, og avgiftssatsen på LPG foreslås økt til kr 1,23 per kg. Dette tilsvarer en avgift på 412 kroner per tonn CO2 for naturgass og kr 410 per tonn CO2 for LPG, tilsvarende CO2-avgiften på bensin. Økningen foreslås innført fra 1. juli 2015.

4.5 Fritak for CO2-avgift for hydrogen i naturgass og LPG

For tilfeller der naturgass og LPG forbrennes i blanding med hydrogen, foreslås det å innføre fritak for CO2-avgift for hydrogendelen. Fritaket foreslås innført fra 1. juli 2015.

4.6 Økt el-avgift

Departementet foreslår å øke avgiften på elektrisk kraft med 0,5 øre per kWh fra 1. juli 2015. Den reduserte satsen for industrien o.a. blir ikke endret.

Det er varslet at regjeringen i statsbudsjettet for 2016 vil foreslå en endring i avgiften slik at store datasenter betaler redusert sats.

4.7 Fritak for merverdiavgift for aviser

Omsetning av aviser (papir) er fritatt for merverdiavgift. Regjeringen tar sikte på å innføre fritak for merverdiavgift også for e-aviser, dvs. alle nyhets- og aktualitetstjenester som tekst, lyd og bilde. Fritaket vil gjelde nyheter på tv, mobil og nettbrett. Den nærmere avgrensningen av fritaket må avklares med ESA.

4.8 Fritak for merverdiavgift for elbiler

Omsetning av elbiler er fritatt for merverdiavgift. Fritak også for leasing av elbiler og omsetning av batteri til elbiler ble vedtatt i statsbudsjettet for 2014. Fritaket er godkjent av ESA og gjelder ut 2017. Fritaket trer i kraft 1. juli 2015.

5. PETROLEUMSSKATT – SÆRREGEL OM AVSKRIVNING AV INVESTERINGER I NYTT LNG-ANLEGG

For å sikre utbyggingen av Snøhvit-feltet ble det i 2001 vedtatt en særskilt regel for avskrivning med inntil 33 1/3 prosent per år av investeringer i nytt storskala LNG-anlegg. Ordningen ble klaget inn for ESA med påstand om at reglene var i strid med statsstøtteregelverket. For å sikre en rask avklaring av spørsmålet ble ordningen endret til å omfatte nytt storskala LNG-anlegg i Finnmark fylke og enkelte kommuner i Nord-Troms. Ordningen ble godkjent av ESA.

Fra 1. juni 2014 kom det nye retningslinjer fra ESA om regional statsstøtte. Ved brev av 21. november 2014 ble det avklart at ESA mener at selve den gunstige avskrivningsregelen i petroleumsskatteloven kan gjelde videre fremover uten å bli notifisert og godkjent som en statsstøtteordning. Forutsetningen er at det kun er Snøhvit som får støtte etter hjemmelen, og at nye prosjekter blir notifisert individuelt som statsstøtte.

6. FRADRAG FOR INNBETALINGER TIL UTENLANDSKE PENSJONSORDNINGER

Departementet foreslår innføring av fradrag for EØS-borgere for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger. Det er et krav at pensjonsordningen er etablert i et EØS-land.

Det stilles krav om at vedkommende har vært medlem i ordningen i minst ett år før etablering av skatteplikt til Norge, og at ordningene har gitt rett til fradrag. Som for de norske ordningene, er det et krav at alderpensjon er hovedytelsen i ordningen.

Fradraget kan ikke overstige innskuddsgrensene etter tjenestepensjonsloven. For tilfeller hvor skattyter er medlem av både en norsk og en utenlandsk ordning, gis det kun fradrag under den norske ordningen. Departementet foreslår at reglene gis virkning fra og med inntektsåret 2015.

7. UTVIDELSE AV A-OPPLYSNINGSLOVENS VIRKEOMRÅDE TIL Å OMFATTE ENKELTE PENSJONSYTELSER

I a-opplysningsloven § 3 fremgår det hvilke opplysninger a-ordningen omfatter. Det følger av bestemmelsen at alle opplysninger som blir omfattet av bestemmelsene om opplysningsplikt i lignl. § 5-2, skattebetalingsloven § 5-11, folketrygdloven §§ 24-2, 25-1 annet ledd og 25-10, jf. § 21-4, statistikkloven § 2-2 og svalbardskatteloven § 5-2 femte ledd, er pliktig innrapportert etter reglene i a-opplysningsloven.

Departementet foreslår at også engangsutbetalinger fra IPA- og IPS-ordninger og etter innskuddspensjonsloven skal følge samme rapportering som for de løpende pensjonsytelsene.

Det foreslås også at bestemmelsen i lignl. § 5-2, nr. 1 bokstav b endres slik at det går klart frem at uføretrygd og uføreytelser blir omfattet av bestemmelsene og av a-opplysningslovens virkeområde.

Departementet legger også til grunn at lign. § 5-2 må endres for å sikre at opplysninger om engangsutbetalinger fra IPA/IPS og engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven § 7-7 fjerde ledd blir omfattet av opplysningsplikten etter a-opplysningsloven.

Det er foreslått at endringen blir gjeldende fra inntektsåret 2015.

8. ROMSLIGERE OVERGANGSREGLER FOR UFØRE

Regjeringen vil utvide overgangsordningen med kompensasjon for inntektstap for uføre som etter uførereformen får en nedgang i inntekt etter skatt på grunn av renteutgifter fra 6 000 til 4 000 kroner.

9. STATLIG SKATTEINNKREVING

Til store protester fra kommunene er skatteinnkrevingen foreslått overført fra kommunene til staten. Ansvaret for skatteinnkrevingen er i dag delt mellom skatteetaten som har det faglige ansvaret, og kommunene som har det administrative ansvaret. Over 60 % av dagens skatteoppkreverkontor benytter to eller færre årsverk på oppgaven. Formålet med flyttingen av oppgaver er å effektivisere ressursbruken ved å samle kompetanse i større enheter, styrke arbeidsgiverkontrollen og øke innsatsen mot bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Videre er det antatt at forslaget vil gi forenklinger ved at skattyter kan forholde seg til en etat.

10. NYTT REGELVERK FOR KASSASYSTEMER

For å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser er det foreslått et nytt regelverk for kassasystemer. Formålet er å unngå at kassaapparater manipuleres for å unndra kontantsalg fra skatte- og avgiftsberegning.

Forslaget medfører at det stilles krav til kassasystemene, blant annet til påbudte og forbudte funksjoner, kvittering og rapporter og sikring av elektronisk journal. Utskiftning eller oppgradering av eksisterende kassasystemer må etter forslaget skje før 1. januar 2019. Ved manglende etterlevelse er det foreslått hjemmel til å ilegge tvangsmulkt og gebyr.

11. ANDRE SKATTEREFORMER

11.1 Regjeringens arbeid med Scheel-rapporten – ny skattereform

I desember 2014 kom Scheel-rapporten og utvalgsleder Scheel tiltrådte som ny finansråd i Finansdepartement 1. februar 2015. En rekke instanser har sendt høringsuttalelse i april i år. Departement har igangsatt flere delutredninger, blant annet en nærmere vurdering av virkninger av skatt for norske eiere på investering og verdiskaping som skal fremlegges 1. august 2015.

Følgende punkter er til vurdering:

  • Selskapsskatten skal ned fra 27%. Er det behov å redusere den helt til 20% som foreslått av Scheel, eller bør man som flere høringsinstanser foreslår, heller legge seg rundt 22-23%?
  • Skal alminnelig inntekt også reduseres eller kan man begrense seg til å senke selskapsskatten?
  • En reduksjon av selskapsskatt, vil gi økt skatt på eierinntekter som aksjeutbytte og aksjegevinster. Vil utbytte mv økes fra 27 prosent i dag til 41 prosent som foreslått av Scheel, eller bør samlet beskatning av selskap og aksjonær forbli på 46,7%? Dersom selskapsskatten reduseres til 23%, vil dette gi om lag 30-31% i utbytteskatt.
  • Skal formuesskatten reformeres helt eller delvis? Vil formuesverdsettelse av aksjer og gjeld reduseres, mens formuesverdsettelse av eiendom økes?
  • Skal fritaksmetoden oppheves utenfor EØS-området og skal kildeskatt på utbytte oppheves?
  • Skal det innføres nye tiltak mot uthuling av skattefundament og overskuddsflytting eller skal man avvente OECDs BEPS-prosjekt?
  • Skal det innføres kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger og skal rentefradragsreglene skjerpes til å omfatte eksterne renter?
  • Skal omgåelsesregelen lovfestes og terskelen for gjennomskjæring senkes? Etter sigende har professor Frederik Zimmer fått i oppdrag å utrede en lovfest bestemmelse.
  • Skal merverdiavgift på finansielle tjenester o.a. innføres?
  • Skal det innføres mindre gunstige avskrivninger?
  • Vil diverse fradragsordninger bli fjernet?

11.2 Grønn skattekommisjon

Grønn skattekommisjon ble oppnevnt av Regjeringen Solberg og vil den 1. desember 2015 legge frem sin rapport om hvordan en ved økt bruk av klima- og miljøbegrunnede avgifter, og reduksjoner i andre skatter og avgifter, kan oppnå både lavere utslipp av klimagasser, et bedre miljø og en god økonomisk utvikling.

11.3 Ny klagenemndsstruktur

Et forslag til ny nemndsstruktur ble sendt på høring i 2014. Fremover vil det særlig kunne bli diskusjon om følgende punkter:

  • Hvordan sikre mest mulig selvstendig og uavhengig sekretariat til klagenemndene. Skal skattekontorene fortsatt involveres i klageprosessen?
  • Skal en ordning med skriftlig behandling av tre nemndsmedlemmer være klageordningen også i vanskelige og store saker? Flere høringsinstanser har fremhevet at muntlig behandling og fem medlemmer fortsatt er viktig. Flere instanser har advart mot nedlegging av skatteklagenemnda for SFS.
  • Økt kompetansekrav til nemndsmedlemmer – hvordan sikre tilstrekkelig antall kompetente medlemmer?

11.4 Ny skatteforvaltningslov

Av regjeringsplattformen fremgår det at Regjeringen ønsker å styrke skattyters rettssikkerhet. Det er fremlagt forslag til ny skatteforvaltningslov, men det er grunn til å tro at det fremover vil bli diskusjon særlig om følgende punkter:

  • Skattytere som har oppfylt selvangivelsesplikten er i dag beskyttet av en toårs frist. I forslag til ny skatteforvaltning er skattyters rettsikkerhet foreslått betydelig svekket ved at endringsfristen for skattyter som har oppfylt sin opplysningsplikt foreslås utvidet fra 2 til 5 år. Flere høringsinstanser advarer mot denne utvidelsen.
  • Vil det bli innført konkrete krav til skattekontorenes saksbehandlingstid, slik at gamle inntektsår kan foreldes ved sendrektig saksbehandling?
  • Vil reglene om tilleggsskatt bli gjenstand for en større revisjon?
  • Vil styrkeforholdet mellom skatteetat og skattyter bli gjenstand for en prinsipiell gjennomgang?

11.5 Ny kontorstruktur i Skatteetaten

Skattedirektoratet vil innen 31. desember 2015 ha utredet ny kontorstruktur i Skatteetaten.

Skrevet av: