Nyhetsbrev | Scheelutvalgets skatteutredning

- redusert selskapsskattesats finansiert med en hær av skatteskjerpelser

I dag tirsdag 2. desember 2014 avga Scheel-utvalget sin innstilling i arbeidet med å vurdere selskapsbeskatning i lys av den internasjonale utviklingen.

Hovedtrekkene i innstillingen fra utvalget er at alminnelig inntekt foreslås redusert til 20 prosent, samlet skatt for personer foreslås økt til 52,8 prosent ved at det innføres en progressiv skatt på personinntekt, det foreslås tiltak for å motvirke at skattegrunnlagene uthules, samt at det foreslås økt skatt på eiendom, reduserte avskrivninger og merverdiavgift på finansielle tjenester.

Innstillingen inneholder en rekke vidtrekkende reformforslag, som neppe vil bli gjennomført i alle sine deler. Det er imidlertid nærliggende å anta at innstillingen vil medføre betydelige endringer av norsk skattelovgivning. En slik reform avhenger av et bredt forlik i Stortinget. I dette nyhetsbrevet redegjør vi for utvalgets innstilling på følgende områder:

  • Reduksjon av selskapsskatten fra 27 prosent til 20 prosent
  • Progressiv personinntekt opp til samlet skatt på 52,8 prosent
  • Økt skatt på eierinntekter (som aksjeutbytte og aksjegevinster) fra 27 prosent i dag til 41 prosent 
  • Endringer i fritaksmetoden
  • Tiltak mot uthuling av skattefundament og overskuddsflytting
  • Skjerping av rentefradragsreglene
  • Merverdiavgift på finansielle tjenester o.a.
  • Økt skatt på eiendomsskatt og redusert formuesverdsettelse av andre eiendeler
  • Mindre gunstige avskrivninger
  • Diverse fradragsordninger foreslås fjernet
  • Aksjonærlån skal skattemessig behandles som utbytte

Kort om Scheel-utvalget
Scheel-utvalget ble ledet av Hans Henrik Scheel (SSB) og utvalget avga innstilling 2. desember 2014. Utvalget ble oppnevnt av den rødgrønne regjeringen i mars 2013 for å vurdere selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen. En forutsetning har vært provenynøytralitet, altså at kutt i selskapsskatten skulle oppveies av andre skatte- og avgiftsøkninger. Utvalget fikk i november 2013 et tilleggsmandat fra regjeringen Solberg der de ble bedt om å gjennomgå og forbedre systemet for skattemessige avskrivninger og vurdere forslag som gir netto skattelettelser.

Reduksjon av alminnelig inntektsskattesats fra 27 prosent til 20 prosent
Utvalget foreslår å redusere selskapsskattesatsen fra 27 prosent til 20 prosent. Videre beholdes dagens regler for selskaper om fradragsrett for gjeldsrenter, men ikke for utbytter. Utvalget ønsker å videreføre gjeldende selskapsskattemodell kjennetegnet ved stor grad av likebehandling, brede inntektsgrunnlag og lave satser. Mange land har de senere årene redusert skattesatsen, slik at dagens norske sats på 27 prosent fremstår som høy i et internasjonalt perspektiv. Både Sverige og Danmark har redusert selskapsskatten til 22 prosent, og EU-snittet ligger på 23,5 prosent. Norge reduserte sin skattesats for bedrifter og personer til 27 prosent i 2014.

Før selskapsskatten ble endret hadde den norske selskapsskattesatsen vært uendret siden 1992. Den gang var norsk selskapsskatt svært konkurransedyktig, og lå betydelig under snittet for EU-landene. Samtidig har gjennomsnittlig selskapsskattesats i EU falt fra 35,3 prosent i 1995 til 23,5 prosent i 2012. Også skattegrunnlaget for selskapene er endret eller er under endring i mange land.

Det antas at redusert sats vil dempe uheldige vridninger ved selskapsbeskatningen, herunder favoriseringen av gjeld, og lønnsomheten av å flytte overskudd ut av Norge. Forskjellsbehandlingen av gjeld og egenkapital vil bli mindre ved lavere skattesats.

Utvalget har vurdert andre skattemodeller som alternativ til gjeldende modell. Blant annet er det vurdert følgende: 

  • En ACE-modell (Allowance for corporate equity) som vil likebehandle gjeld og egenkapital på selskapets hånd, og gi fradrag for både rentekostnader og egenkapitalkostnader.
  • En CBIT-modell (Comprehensive business income tax) der det ikke gis fradrag for finansieringskostnader, heller ikke for rentekostnader.  

Begge disse modellene forkastes av utvalget.

Med den foreslåtte satsreduksjon vil Norge få en selskapsskatt som er lavere enn våre nærmeste naboland. Danmark og Sverige har selskapsskattesats på 22 prosent.

En reduksjon i selskapsskattesatsen vil kreve inndekning og vil ha stor betydning for skattesystemet som sådan, både med hensyn til proveny, fordeling og utforming av personbeskatningen.

Progressiv personbeskatning
Skatt på alminnelig inntekt er foreslått redusert til 20 prosent. For å avverge tilpasninger har utvalget lagt vekt på at det skal gjelde samme skattesats på allminnelig inntekt ved selskapsbeskatningen og personbeskatningen. Reduksjonen innebærer imidlertid et stort provenytap, og dette er foreslått dekket gjennom en ny progressiv skatt på personinntekt. Samlet sett gir dette følgende ordning:

Skjerping av rentefradragsreglene

  • 20 pst skattesats på alminnelig inntekt
  • Ny skatt på all personinntekt med fire trinn, som også erstatter dagens toppskatt
    - Sats på 3 pst for inntekter mellom 140 000 kroner og 206 000 kroner
    - Sats på 6 pst for inntekter mellom 206 000 og 544 800 kroner
    - Sats på 15 pst for inntekter mellom 544 800 kroner og 885 600 kroner
    - Sats på 18 pst for inntekter over 885 600 kroner

Marginalskattesatsen blir 52,8 prosent.

Utvalgets forslag er ikke enstemmig i denne sammenheng, da mindretallet mener det er tilstrekkelig at samlet skatt på eierinntekt inklusive selskapsskatt holdes på samme nivå som i 2013, det vil si om lag 48,2 pst.

Økt skatt på eierinntekster (aksjeinntekter) Utvalget foreslår at skattesatsen på eierinntekter økes fra 27 prosent til 41 prosent. Dette innebærer økt skatt på aksjeutbytte og aksjegevinst.

Betydelig innstramninger i rentebegrensningsreglene
Utvalgets forslag innebærer en strammere fradragsbegrensning sammenlignet med den regelen vi har i dag. Det vil også være flere selskaper som omfattes av rentebegrensningsregelen. Utvalget mener at hensynet til en effektiv regel mot overskuddsflytting er viktigere enn å skjerme høyt belånte selskaper.

Utvalget anbefaler å videreføre en resultatbasert sjablongregel mot overskuddsflytting gjennom rentefradrag. Det foreslås å basere rentebegrensningen på alminnelig inntekt etter avskrivninger, men før rentekostnader (tilnærmet EBIT). Utvalgets flertall foreslår at alle renter, både interne og eksterne renter, skal kunne avskjæres i medhold av fradragsbegrensningen. Dagens regel er begrenset til interne renter (renter på lån i interessefellesskap), renter på visse lån til eksterne långivere ("back-to-back-lån" mv), samt lån som nærstående har stilt sikkerhet for.

Utvalget ber departementet om å utrede og eventuelt innføre skatteplikt for kommuner og eventuelle andre skattefrie innretninger som i dag er unntatt for beskatning for renteinntekter. Dette vil i så fall innebære at kommunale selskaper også kan rammes av rentebegrensning.

Utvalgets flertall foreslår videre å stramme inn regelen, slik at den avskjærer en større andel av rentefradragene. Fradragsrammen foreslås satt til 45 pst av overskuddet før netto rentekostnader (EBIT). Etter gjeldende regel avskjæres rentekostnader som overstiger 30 pst av alminnelig inntekt (skattemessig resultat) før rentekostnader og avskrivninger (skattemessig EBITDA). Utvalget mener at en ramme på 45 pst av EBIT tilsvarer en begrensning på om lag 25 pst av EBITDA.

Videre foreslås det at terskelbeløpet for å anvende regelen reduseres fra 5 millioner til 1 millioner kroner i netto rentekostnader. 

Mindretallet anbefaler at dagens sjablonbaserte regel oppheves. Dette medlemmet mener at armlengdeprinsippet, med de presiseringer som gjøres i OECDs BEPS-prosjekt, bør være tilstrekkelig for å motvirke overskuddsflytting.

Beskatning av grenseoverskridende aksjeinntekter
Utvalget fastholder någjeldende ordning med at grenseoverskridende aksjeinntekter beskattes først ved utbytteutdeling eller salg av eierandelen. Utvalget har vurdert muligheten for å erstatte fritaksmetoden med et system der det gis kredit for selskapsskatt betalt i utlandet, men avviser dette. Fritaksmetoden fastholdes derfor som sådan, men det foreslås enkelte innstramminger og forenklinger. Styrende for forslagene har særlig vært hensynet til å forhindre tilpasningsmuligheter ved bruk av mellomliggende selskaper.

Fritaksmetoden avskjæres for utbytte der utdelende selskap har fått fradrag for utbytteutdelingen. Avskjæringen er begrunnet i hensynet til å avverge bruk av hybride instrumenter i skatteplanlegging. I tilknytning til dette bes også Finansdepartementet om å vurdere mulige innstramminger i tolkningen av kravet til "reell etablering", basert på den til enhver tid gjeldende EU-retten. Utvalget fremhever at reglene her bør være så strenge som mulig. Videre foreslår utvalget en forenkling gjennom å oppheve kravet til eierandel og eiertid ved investering i normalskatteland utenfor EØS. Dagens krav om at det norske selskapet må ha eid 10 pst eierandel sammenhengende de to siste årene, foreslås derfor opphevet.

Det foreslås videre at anvendelsesområdet for aksjonærmodellen endres, slik at denne ikke gjelder for inntekter fra aksjer i selskap etablert utenfor EØS. Dersom selskapet er etablert innenfor EØS stilles det krav om at selskapet må være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet for at aksjonærmodellen skal gjelde.

Utvalget har også vurdert kravet til lavskatteland, som er relevant både i forhold til fritaksmetoden og NOKUS-reglene, og foreslår å heve lavskatteland-definisjonen fra 2/3 til 3/4 av norsk skattenivå. For øvrig ber utvalget finansdepartementet om å gjennomgå regelen som bestemmer hva som utgjør et "lavskatteland". I tillegg anbefales ordningen med hvite- og svartelister utbygget. Utvalget ønsker også at departementet ser på muligheten for å gi fritaksmetoden anvendelse for utbytte og gevinst ved salg av aksjer i NOKUS-selskap, samt krav til minste eierandel for gjennomføring av NOKUS-beskatning. I tillegg vurderes muligheten for å inkludere generelle aktive inntekter i NOKUS-reglene, også i skatteavtaletilfellene.

Kildeskatten på utbytte fra norske selskap til utenlandske aksjonærer er i dag på 25 prosent. Utvalget anser kildeskatt som sådan for å være svakt begrunnet, og foreslår å endre reglene slik at kildeskatt bare ilegges aksjonær hjemmehørende i lavskatteland.

De styrende hensyn bak disse forslagene har vært å forhindre tilpasninger ved bruk av mellomliggende selskaper i EØS. Hensynet til overskuddsutflytting og uthuling av det norske skattegrunnlaget har vært avgjørende også for disse forslagene. Utvalget har ønsket å begrense mulighetene for skatteplanlegging særlig ved bruk av fritaksmetoden og aksjonærmodellen. Samtidig synes det fortsatt å være tilpasningsmuligheter, noe utvalget selv peker på og henstiller finansdepartementet til å se videre på.

Tiltak for å motvirke overskuddsflytting fra Norge til utlandet 
Rapporten inneholder et eget kapittel om tiltak mot overskuddsflytting fra Norge til utlandet. Utvalget definerer overskuddsflytting som disposisjoner som reduserer skattebelastningen i Norge, men som i liten grad påvirker realøkonomiske forhold. Utvalget peker på at overskuddsflytting har flere negative sider, herunder uthuling av det norske skattegrunnlaget og konkurransevridning (norske virksomheter har ikke samme mulighet til overskuddsflytting som internasjonale virksomheter). Utvalget antok at det selv med en redusert selskapsskatt på 20 pst vil være incentiver til overskuddsflytting, og at satsreduksjonen derfor må kombineres med andre tiltak som skal motvirke overskuddsflytting. Utvalget vektlegger at tiltakene skal samsvare med Norges internasjonale forpliktelser under EØS-avtalen og skatteavtalene. Ved valget av tiltak ser utvalget også hen til OECDs pågående BEPS-prosjekt (tiltak mot "Base Erosion and Profit Shifting").

(a) Armlengdeprinsippet og internprising: <
Utvalget mener armlengdeprinsippet (som regulerer internprising av konserninterne transaksjoner) fortsatt bør benyttes som hovedprinsipp for fordeling av overskudd mellom land (gjennom internpriser). Utvalget mener imidlertid at Norge bør følge opp eventuelle anbefalinger fra OECDs BEPS-prosjekt knyttet til armlengdeprinsippet. Utvalget mener også det det kan være behov for særskilte regler på områder hvor det er særlig krevende å finne armlengdes priser (royalty, leiebetalinger og renter, jf. nedenfor) – for eksempel sjablonregler for fastsettelse av internprisen.  

(b) Skattemessig behandling av royalty og visse leiebetalinger 
Kildeskatt: Utvalget foreslår kildeskatt på royalty og leiebetalinger for visse fysiske driftsmidler (borerigger, etc.). Utvalget foreslår at satsen skal være på 15 pst av bruttobeløpet. Mange skatteavtaler må reforhandles for at Norge skal kunne ilegge en slik kildeskatt. Kildeskatten vil imidlertid få full effekt i forhold til stater Norge ikke har skatteavtale med. Utvalget foreslår at kildeskatten også skal gjelde innenfor EØS, men vektlegger at kildeskatten må innrettes slik at den ikke strider mot EØS-retten. Dette kan formodentlig tilsi at kildeskatten ikke bør være en ren bruttoskatt, men at det derimot åpnes for kostnadsfradrag. 

Fradragsbegrensninger: Utvalget foreslår ingen generell fradragsbegrensning for royalty. Av hensyn til EØS-avtalen måtte en slik regel også gjelde for betalinger mellom norske skattytere, noe utvalget ikke ser på som ønskelig. Utvalget mener derimot at finansdepartementet bør utrede en fradragsbegrensning for enkelte former for leiebetalinger, blant annet bareboat-leie knyttet til fartøy og rigger. Den foreslåtte fradragsbegrensningen vil innebære at maksimal fradragsberettiget leie fastsettes basert på en sjablonregel.

(c) Kildeskatt på renter:
Utvalget foreslår at Norge innfører kildeskatt på renter betalt fra norsk debitor til utenlandsk kreditor. Utvalget viser til at mange andre lander har en slik kildeskatt og antar at de nye rentebegrensingsreglene ikke vil fange opp alle tilfeller av uønsket overskuddsflytting gjennom rentefradrag. Utvalget antar også at en kildeskatt på renter kan begrense overskuddsflytting ved bruk av hybride instrumenter. Kildeskatten foreslås både å gjelde rentebetalinger mellom nærstående og uavhengige skattytere. Videre foreslås at kildeskatten skal ilegges den faktiske rentebetalingen, selv om rentefradraget har blitt begrenset etter rentebegrensingsreglene. Mange skatteavtaler må reforhandles for at Norge skal kunne ilegge en kildeskatt på renter. Kildeskatten vil imidlertid få full effekt i forhold til stater Norge ikke har skatteavtale med.

(e) Anti-hybrid regler:
Utvalget ser behovet for anti-hybridregler som skal motvirke doble fradrag og dobbelt ikke-beskatning som kan oppstå dersom finansielle instrumenter eller juridiske enheter klassifiseres ulikt i ulike land. Utvalget foreslår derfor at fritaksmetoden ikke lenger skal få anvendelse på utbytter som er fradragsført av det utdelende selskapet, jf ovenfor. Utvalget mener det også bør innføres mer generelle anti-hybrid regler, f.eks. regler om at hjemlandets klassifisering legges til grunn for nærmere definerte tilfeller. Utvalget mener lovendringer på dette punkt bør vurderes i lys av anbefalinger fra OECDs BEPS-prosjekt.

(f) Omgåelsesnormen:
Utvalget foreslår å lovfeste den ulovfestede omgåelsesnormen. Forslaget er blant annet begrunnet i et ønske om å korrigere en uheldig rettsutvikling i høyesteretts praksis. For det første mener utvalget at utviklingen i retning av en mer subjektiv bedømmelse av skattemotivet er uheldig og gjør normen mindre egnet til å motvirke omgåelser. Videre mener utvalget at det er uheldig at skattebesparelser oppnådd i andre land skal kunne anses å styrke disposisjonens forretningsmessige egenverdi. Dersom denne rettsutviklingen skal reverseres vil den lovfestede omgåelsesnormen avvike fra den ulovfestede på disse punktene. Utvalget mener også at terskelen for å anvende omgåelsesnormen bør senkes, blant annet ved at det bør stilles strengere krav til disposisjonens forretningsmessige egenverdi.

(g) Skattemessig hjemsted for selskaper:
Utvalget frykter at norske regler om hvor et selskap skal anses skattemessig hjemmehørende kan utnyttes for å unngå alminnelig skatteplikt til Norge. Selskaper registrert i utlandet anses hjemmehørende i Norge hvis faktisk ledelse på styrenivå finner sted her. Den tilsvarende vurderingen for et norskregistrert selskap er noe bredere, hvor ledelse på styrenivå er et av momentene som vektlegges.

Utvalget foreslår en ny regel om at alle norskregistrerte selskaper skal anses hjemmehørende i Norge. Formålet med regelen er blant annet å hindre at norskregistrerte selskaper blir "bostedsløse". Utvalget foreslår ingen endring i regelen for selskaper registrert i utlandet, idet utvalget antar at slike selskaper med virksomhet i Norge ofte vil få begrenset skatteplikt hit. Utvalget ber likevel finansdepartementet vurdere behovet for endringer i hjemstedsbegrepet for selskaper registrert i utlandet, ut fra en målsetting om å gjøre reglene mer robuste overfor tilpasninger som involverer mobile skattegrunnlag.

(h) Skatteplikt for digital økonomi:
En særskilt utfordring innenfor digital økonomi er muligheten for at utenlandske selskaper har en betydelig digital tilstedeværelse i Norge, uten å bli skattepliktig hit. Utvalget mener at rekkevidden av den internrettslige hjemmelen for beskatning av utenlandsk virksomhet i Norge bør vurderes nærmere. Utvalget mener Norge bør vurdere eventuelle anbefalinger fra OECD om endringer i (utvidelse av) definisjonen av fast driftssted for å kartlegge om Norge bør utvide skatteplikten for utenlandske selskaper. 

(i) Opplysningsplikt og informasjonstilgang:
Utvalget foreslår at norske skattytere skal pålegges plikt til å opplyse om eierskap i utenlandske selskaper mv i selvangivelsen. Utvalget foreslår også at det bør innføres plikt til elektronisk levering av selvangivelse i selskapssektoren. Dette antas å ville kunne lette skattemyndighetenes risikovurderinger og kontrollarbeid. Videre foreslår utvalget at norske konsernselskaper bør pålegges plikt til å innhente opplysninger fra utenlandske konsernselskaper dersom ligningsmyndighetene ber om det. Utvalget antar at en reaksjon på manglende overholdelse av opplysningsplikten kan være tap av fradragsrett for kostnader, eventuelt en forhøyet inntektspost.

Beskatning av finansielle tjenester
Utvalget mener prinsipielt at alle varer og tjenester bør ilegges en felles merverdiavgift.

Utvalget hevder at det er uheldig at de fleste finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift, og at dette kan gi en "uheldig vridning av produksjon og forbruk mot disse tjenestene og bort fra relativt sett dyrere, avgiftsbelagte varer og tjenester". Begrunnelsen for beskatning, ut over de rene fiskale hensyn, kan synes nokså uklar. På den ene side er det rimelig å hevde at en skatt på finansielle tjenester vil være etterspørselsdempende. Det er imidlertid ikke konstatert at unntaket for finansielle tjenester faktisk har medvirket til at finansiell sektor i Norge er for stor. På den annen side er det vanskelig å se at avgiftsunntaket innebærer et brudd på avgiftsnøytraliteten, siden alternativet til sparing er forbruk. Den eneste sammenlignbare spareformen som i dag er avgiftsbelagt og hvor nøytraliteten ikke er til stede, er kjøp av edelmetall og edelstener. Utvalget har imidlertid ikke oversett at beskatningen kan medføre forskyvning av etterspørselen fra spareprodukter til forbruk. Her er den foreslåtte løsningen en redusert sats i forhold til den alminnelige avgiftssatsen.

Etter utvalgets syn bør det innføres merverdiavgift på finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag i form av gebyrer, provisjon mv., f.eks. skadeforsikring.

Utvalget anbefaler også at det innføres en avgift på margininntekter i finanssektoren. Den anbefalte metoden er subtraksjonsmetoden, slik den er beskrevet i Prop. nr. 1 LS (2013-2014) hvor avgiftsgrunnlaget fremkommer ved å ta utgangspunkt i finansinstitusjonens inntekter minus innkjøp av varer og tjenester. På dette området synes utvalget å mene at tiden er overmoden for en slik skatt, da det uttales at avgift på margininntekter bør innføres "så snart som mulig, selv om det på kort sikt ikke er mulig å ivareta alle merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper". Det er vanskelig å se hvilke forhold som tilsier at man er i en tidsnød som begrunner at skatten bør innføres før den er tilstrekkelig utredet.

For øvrig forkaster utvalget innføring av en transaksjonsavgift, blant annet fordi slike skatter vil bidra til at verdipapirmarkedet vil fungere dårligere.

Skatt på formue og eiendom
Utvalget foreslår en provenynøytral omlegging av formuesskatten for å få en mest mulig ensartet verdsettelse av formuesobjektene og gjelden, og dermed en mer ensartet skattlegging av de ulike formuesobjektene. Forslaget innebærer lavere effektive skattesatser og økt bunnfradrag. Følgende endringer foreslås:

  • Ligningsverdiene av primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom økes til 80 pst av anslått markedsverdi.
  • Ligningsverdiene av fritidseiendom dobles inntil det innføres et system for verdsetting som bedre reflekterer markedsverdiene.
  • Alle andre eiendeler, herunder bankinnskudd og aksjer, og gjeld reduseres til 80 pst av dagens verdi.
  • Bunnfradraget økes fra dagens 1 000 000 kroner til 2 130 000 kroner.

Skattesatsen er foreslått satt til 1 prosent. Denne satsen tilsvarer nivået for 2014, men er en økning fra budsjettforliket for 2015, hvor satsen er på 0,85 prosent.

Utvalget ber departementet utrede et sjablongbasert verdsettingssystem for fritidseiendom, tilsvarende som for bolig og næringseiendom, samt vurdere om presisjonen i nåværende verdsettingssystem for boliger kan bedres.
Utvalget mener favoriseringen av bolig i inntektsbeskatningen bør reduseres og foreslår å oppheve skattefritaket ved utleie av hybler mv i egen bolig. Eier må da gis rett til fradrag for kostnader som er tilstrekkelig tilknyttet utleieforholdet, og det foreslås at departementet utreder mulige regler for sjablongmessig fradrag for kostnader tilknyttet utleieforholdet, herunder bruk av redusert sats eller bunnfradrag. Utvalget foreslår en forsiktig innføring som kan gi et proveny på om lag 1 milliard kroner.

Eiendomsskatt i kommunene foreslås videreført. Utvalget peker imidlertid på at behovet for å sikre en rimelig skattebelastning tilsier enten en overgang til statlig eiendomsskatt elle en bedre koordinering av regler mellom stat og kommune. Utvalget peker videre på at det er gode grunner for å trappe ned og avvikle dagens dokumentavgift, men at dette minst bør motsvares av en tilsvarende økning i bolig- og eiendomsbeskatningen.

Formuesskatt er i dag lite utbredt i land som er sammenlignbare med Norge.

Avskrivninger
Utvalget fikk i tilleggsmandat av regjeringen Solberg å vurdere avskrivningsreglene, særlig med sikte på samsvar mellom avskrivningssatsene og faktisk verdifall. Utvalget har gjennomgått dagens avskrivningsregler og kommet til at dagens system med saldoavskrivninger bør videreføres, men med justerte satser på enkelte punkter.

Utvalgets forslag er stort sett skatteskjerpelser.
 

  • Den viktigste endringen er at satsen for skip, rigger og fartøyer mv foreslås senket fra 14 pst til 10 pst.
  • Videre vil utvalget ta bort den såkalte startavskrivningen i saldogruppe for maskiner og inventar. Startavskrivningen ble innført for inntektsåret 2014, og ga 10 pst ekstra avskrivning i ervervsåret (i tillegg til ordinær avskrivning).
  • Utvalget mener videre at personbiler avskrives for raskt, og vil lage en egen saldogruppe (gruppe l) for personbiler med 15 pst som avskrivningssats. Utvalget holder døren åpen for at drosjebiler skal kunne avskrives raskere, og overlater til finansdepartementet å undersøke reelt verdifall på slike biler.
  • Hoteller og bevertningssteder mv foreslås flyttet fra bygg og anleggsgruppen, som har 4 pst i sats, til saldogruppe forretningsbygg som har avskrivningssats på 2 pst.
  • Anlegg som har så enkel konstruksjon at brukstiden er under 20 år kan etter dagens regler avskrives med inntil 10 pst. Utvalget foreslår at tidsgrensen settes til 25 eller 30 år, noe som vil være en skattelettelse for enkelte bedrifter.
  • Utvalget foreslår også at den forhøyete avskrivningssatsen for husdyrbygg fjernes slik at husdyrbygg avskrives etter vanlig sats for anlegg med 4 pst (mot nå 6 pst).

Dagens regler for avskrivning av immaterielle eiendeler foreslås videreført. Det samme gjelder aktiveringsplikten for FoU kostnader.

Diverse fradragsordninger
Utvalget mener at skattesystemet ikke bør benyttes til å subsidiere aktiviteter eller gi fradrag for inntekter som ikke har direkte tilknytning til opptjening av inntekten. Det forslår derfor å utvide inntektsskattegrunnlaget ved å fjerne en rekke fradrag. Utvalget foreslår å oppheve følgende fradrag og ordninger:

  • Skatteklasse 2
  • BSU-ordningen
  • Sjømanns- og fiskerfradraget
  • Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner
  • Fradraget for fagforeningskontingent
  • Fradraget for reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted
  • Fradraget for pendlerutgifter (skal i stedet inngå som en del av minstefradraget)
  • Foreldrefradraget
  • Særskilte regler i Nord-Troms og Finnmark

Det er estimert at opphevelsen av disse fradragene og ordningene vil øke provenyet med om lag 7,8 milliarder kroner, noe som er med å gi inndekning for satsreduksjonen til 20 pst. Det alminnelige rentefradraget for personer er ikke foreslått opphevet, men utvalget signaliserer sterkt at dette bør oppheves.

I regjeringsplattformen til Høyre er det lovet å styrke diverse fradragsordninger, som for eksempel å øke minstefradraget, styrke IPS-ordningen for pensjon, styrke BSU-ordningen og utrede mulig ROT-fradrag (fradrag for arbeidskostnad ved bruk av hvite håndverkertjenester). I tillegg er det lovet å innføre ENØK-fradrag og styrke SKATTEFUNN-ordningen. Scheel-utvalget går således direkte imot regjeringsplattformen både for BSU-ordningen og for fradragsretten for gaver til frivillige organisasjoner. De øvrige punktene har ikke utvalget behandlet.

Omlegging av merverdiavgiften
Utvalget mener at merverdiavgiften utelukkende bør ha som formål å skaffe staten inntekter. Dagens merverdiavgift med reduserte satser, unntak og fritak påvirker sammensetningen av produksjon og forbruk. Etter utvalgets syn er merverdiavgiftssystemet lite egnet til å ivareta fordelingshensyn, støtte enkeltgrupper, påvirke sammensetningen av forbruket mv.

Utvalget anbefaler at departementet vurderer en omlegging til én felles sats i merverdiavgiften. Utvalgets beregninger tilsier at en omlegging til én felles sats på i overkant av 23 pst for alle varer og tjenester som i dag er omfattet av merverdiavgiftssystemet, vil gi om lag samme proveny som utvalgets forslag.

Utvalget foreslår i første omgang å innføre et tosats-system i merverdiavgiften der man beholder den generelle satsen på 25 pst, men der dagens nullsats og laveste sats økes til 15 pst, tilsvarende dagens sats på matvarer. Det er uklart om eksportfritaket er omfattet av utvalgets forslag til bortfall av nullsats.

Utvalget mener også at departementet bør utrede nærmere muligheten for å inkludere flere områder som i dag er utenfor merverdiavgiftssystemet.

Beskatning av aksjonærlån
Utvalget foreslår å innføre en regel om at lån som ytes fra selskap til personlige aksjonærer skattemessig skal behandles som utbytte. Det vises til at nåværende ordning forutsetter at skattemyndighetene foretar en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet, og at dette er svært ressurskrevende. Videre vises det til tilpasningsmulighetene som ligger i dagens regler. Utvalget ser ikke noen beskyttelsesverdige hensyn i å beholde den någjeldende ordningen. Det foreslås derfor på generelt grunnlag å avvikle muligheten til å låne penger fra selskapet skattefritt. Alle slike utbetalinger skal etter forslaget anses som utbytte og beskattes deretter. Forslaget er således en betydelig innskjerpelse av dagens regler.

Her kan du lese Scheel-utvalgets rapport

Her finner du opprinnelig mandat

Tilleggsmandatet kan leses her