Om virkningen av signaturforbehold

Partene i en kontraktsforhandling blir ikke sjelden enige om at de ikke skal være bundet til noen avtale før de har signert et skriftlig kontraktsdokument.

Årsaken er at de under norsk rett ellers vil risikere å bli bundet på det tidspunkt i forhandlingene da de ble enige om de vesentlige vilkårene i avtalen, og at de typisk ønsker bedre forutberegnelighet enn denne ordningen gir.

Det har til dels vært uklart hvilke virkninger et slikt signaturforbehold egentlig har, hvilket har medført at partene ikke har oppnådd den forutberegneligheten de har søkt. Høyesterett avsa imidlertid 4. februar i år en dom som avklarer viktige forhold vedrørende problemstillingen (Rt.2014.100).

Saken gjaldt spørsmålet om det var inngått bindende avtale om kjøp av aksjer. Kjøper hadde ved begynnelsen av kontraktsforhandlingene uttrykkelig oppstilt et signaturforbehold som selger hadde mottatt og oppfattet. Partene ble senere enige om de vesentlige vilkårene i avtalen og sirkulerte tre avtaleutkast. Da kjøper påberopte signaturforbeholdet og hevdet seg ubundet, gjenstod i hovedsak bare å signere kontraktsdokumentet. Selger fremholdt at bindende avtale allerede var inngått.

Høyesterett gav kjøper enstemmig medhold under henvisning til at signaturforbeholdet var gyldig og virksomt. Høyesterett viste til at signaturforbehold ivaretar legitime hensyn for partene, og avklarte videre flere forhold av betydning. Uttalelsene fra Høyesterett er av generell betydning, men vi minner for ordens skyld om at den helt presise virkningen i det enkelte tilfellet må bero på en konkret tolkning av det aktuelle signaturforbeholdet.

Høyesterett avviste at et signaturforbehold må være uttrykt særlig klart og tydelig for å være gyldig og virksomt – det er tilstrekkelig at det er uttrykt såpass tydelig at motparten ved vanlig oppmerksomhet og aktsomhet kan forstå at det er oppstilt et slikt vilkår.

Høyesterett la videre til grunn at et signaturforbehold normalt må være å forstå slik at det er gjensidig, altså slik at ingen av partene er bundet før de har signert et kontraktsdokument. Det kan neppe være noe i veien for at partene blir enige om at signaturforbeholdet bare skal gjelde den ene av partene, men en slik løsning har altså formodningen mot seg og må derfor fremgå med en viss grad av klarhet.

Det er klart at et signaturforbehold som i utgangspunktet ble oppstilt kan ha bortfalt i ettertid, som følge av uttrykkelig avkall, konkludent atferd, passivitet eller lignende. Høyesterett fremholdt imidlertid at et slikt bortfall normalt må kreve klare holdepunkter, hvis ikke ville de legitime hensyn som ligger til grunn for signaturforbeholdet ikke bli tilstrekkelig ivaretatt.

Høyesterett fastslo endelig at påberopelse av et signaturforbehold normalt ikke fordrer noen nærmere begrunnelse. Det innebærer at det i utgangspunktet ikke foreligger et krav om saklig grunn eller lignende for å påberope et signaturforbehold. I medhold av lojalitetsplikten som også eksisterer mellom to parter under kontraktsforhandlinger må det imidlertid trolig oppstilles en grense mot anvendelse av signaturforbehold som er å regne som illojal, svikaktig eller spekulativ.

Etter dette er det ikke tvilsomt at partene i en kontraktsforhandling kan oppstille et signaturforbehold og at dette i utgangspunktet vil beskytte partene mot å bli bundet før de har signert et kontraktsdokument. Selv om Høyesterett har kommet med de ovennevnte avklaringene, vil vi fortsatt anbefale at aktører som ønsker å ta signaturforbehold for ordens skyld sikrer og dokumenterer at motparten har mottatt og oppfattet dette før kontraktsforhandlingene begynner. I tillegg vil vi anbefale at motparten blir minnet om dette på viktige tidspunkter underveis i kontraktsforhandlingene, for eksempel ved enighet om vesentlige vilkår eller ved utarbeidelse av utkast til kontraktsdokumenter.

For alle praktiske formål tilsier dette at et signaturforbehold for ordens skyld blir tatt skriftlig, og det kan da for eksempel utformes som følger: "[Selskap A] skal ikke på noe tidspunkt under kontraktsforhandlingene være bundet til noen avtale før [Selskap A] ved [Representant] har undertegnet et skriftlig avtaledokument, og forbeholder seg adgang til uten ansvar og uten nærmere begrunnelse å avbryte kontraktsforhandlingene på ethvert tidspunkt før slik undertegning. Dette vilkåret skal være virksomt og gjeldende gjennom de fullstendige kontraktsforhandlingene, uavhengig av om [Selskap A] gjentar eller minner om dette overfor [Selskap B] på noe senere tidspunkt."

Skrevet av: