Nyhetsbrev

IPR og TMT Q1 2019

 

Wiersholm gir deg i dette nyhetsbrevet en oversikt over hva som skjedde innenfor immaterialrett, teknologi og media i første kvartal 2019.

Opphavsrett

Europaparlamentet godkjenner omstridt opphavsrettsdirektiv

Med 348 mot 274 stemmer godkjente Europaparlamentet det omstridte opphavsrettsdirektivet den 26 mars. Medlemsstatene i EU/EØS, inkludert Norge, skal nå i løpet av en periode på 18 – 24 måneder vurdere hvordan direktivet skal implementeres i nasjonal lov. Det er antatt at bestemmelsene i direktivet ikke vil stride mot den norske åndsverkloven eller annen norsk lov, slik at direktivet også kan gjennomføres i Norge. Som vi har omtalt i tidligere nyhetsbrev, har særlig to av direktivets bestemmelser vært omstridte:

  • Artikkel 11: Utgivere av pressepublikasjoner gis enerett til sine publikasjoner. Dette innebærer at andre må betale lisensvederlag når de publiserer utdrag av slike publikasjoner (f.eks. Google News). Korte sitater fra nyhetsoppslag i aviser og lenker til disse skal likevel fortsatt kunne publiseres på internett uten vederlag.

  • Artikkel 13: Større nettplattformer med brukergenerert innhold blir pålagt økonomisk ansvar for opphavsrettsbeskyttet materiale som publiseres av brukerne. Dette innebærer i praksis at plattformene må implementere filtreringsteknologi for brukernes opplasting av materiale. Materiale lastet opp med kritikk- eller parodiformål, f.eks. Memes, GIF-animasjoner og lignende, skal likevel kunne publiseres uten at ansvaret aktiveres.

Pressemeldingen kan leses her.

Borgarting lagmannsrett besluttet inndragning av bruksretten til popcorn-time.no

Den 22. januar 2019 besluttet Borgarting lagmannsrett at domenet "popcorn-time.no" skulle inndras i medhold av straffeloven § 69 første ledd bokstav c. Dette som følge av at aktiviteten på nettstedet ifølge flertallet (dissens 5-2) innebar medvirkning til opphavsrettsinngrep, jf. åvl. 1961 § 54, jf. § 2, jf. straffeloven § 15.

Medvirkningshandlingen bestod i at det på popcorn-time.no ble lagt ut lenke til domener som inneholdt programvare for å benytte tjenesten Popcorn Time, samt nedlastingsinstruksjoner og nyhetsoppdateringer om tjenesten. Lagmannsretten fant at tjenesten gjorde åndsverk tilgjengelig for allmennheten ved å legge til rette for søk, strømming og deling av filmer og TV-serier over internett uten samtykke fra rettighetshaver.

Hovedspørsmålet i saken var hvorvidt vilkåret om at domenet måtte ha vært brukt til eller bestemt til bruk ved en «straffbar handling» var oppfylt. Lagmannsrettens flertall kom til at dette var tilfelle. Innehaveren av domenet hadde etter flertallets syn medvirket til opphavsrettskrenkelser.

Flertallet fremholdt dessuten at innholdet i ytringene på «popcorn-time.no» ikke kunne anses som innspill i den offentlige debatten om teknologiske løsninger mv., som i større grad ville nyte vern. Inndragning i dette tilfellet ivaretok en rimelig balanse mellom hensynet til opphavsretten og hensynet til ytrings- og informasjonsfriheten. Følgelig var vilkåret for inndragning etter straffeloven§ 69 første ledd bokstav c oppfylt.

Avgjørelsen er tilgjengelig her.

Patentrett

Nytt lovforslag om endringer i patentloven m.v.

Den 8. mars 2019 offentliggjorde Justis- og beredskapsdepartementet en proposisjon med forslag om endringer i patentloven og enkelte andre lover (Prop. 52 L (2018-2019)). Hovedformålet er å gjøre det enklere og billigere for næringslivet å ivareta rettighetene sine og å harmonisere regelverket med relevant internasjonalt regelverk.

For det første foreslås det å erstatte det nåværende aktsomhetskravet for å få en sak tatt under behandling etter fristoversittelse overfor Patentstyret etter patentloven, varemerkeloven og designloven, med et vilkår om at fristoversittelsen må ha vært utilsiktet. En slik senkning av terskelen for å få saken behandlet videre etter fristoversittelser, vil forenkle regelverket og medføre besparelser for næringslivet. Endringen vil også medføre kortere saksbehandlingstid i Patentstyret i disse sakene, til fordel både for rettighetshavere og tredjeparter.

For det andre foreslås det å innføre adgang til å få gjenopprettet tidsprioritet for en patentsøknad i tilfeller der fristen for å påberope prioritet fra en tidligere patentsøknad er oversittet. Dette vil virke positivt for næringslivet, ettersom prioritet kan være av stor betydning for søkerne.

For det tredje foreslås forenklinger i ordningen med administrativ patentbegrensning. Patentstyret skal ikke lenger vurdere om det begrensede patentet oppfyller kravene til nyhet og oppfinnelseshøyde, og det skal ikke lenger være mulig å begjære endring av bare patentbeskrivelsen. Det skal fortsatt være mulig å begjære administrativ patentbegrensning parallelt med en ugyldighetssak om patentet for domstolene. Forslaget vil innebære en forenkling av saksbehandlingen i begrensningssakene. Samtidig vil spørsmål om patentbegrensning gjerne oppstå i forbindelse med en rettssak om gyldigheten av patentet, og nyhet og oppfinnelseshøyde av det begrensede patentet vil da kunne vurderes i ugyldighetssaken for domstolene.

For det fjerde er det foreslått at det ved administrativ overprøving hos Patentstyret skal kunne påberopes som ugyldighetsgrunn mot et patent at patentbeskrivelsen er utilstrekkelig.

I tillegg foreslås en del andre mindre endringer i patentloven.

Proposisjonen er tilgjengelig her.

Nok en vending i luseskjørt-saken

Ved Oslo tingretts dom av 13. mars 2019 gikk Salgard AS seirende ut av tvisten mot staten v/KFIR vedrørende gyldigheten av KFIRs vedtak om å oppheve Salgards patent på et luseskjørt (norsk patent nr. 333479). Luseskjørtet er en duk som festes rundt oppdrettsmerder for å hindre at lakselus trenger inn, samtidig som vann kan strømme inn og ut.

Luseskjørtet har allerede vært en lang runde gjennom rettssystemet. I 2014, året etter patentmeddelelsen, ble patentet krevd kjent ugyldig av Cathay Import AS m.fl. i forbindelse med inngrepssøksmål fra Calanus (tidl. innehaver av patentet). Som ugyldighetsgrunner ble det vist til manglende nyhet og oppfinnelseshøyde. Kravet om ugyldighet førte verken frem i tingretten eller lagmannsretten, og Calanus ble tilkjent erstatning for patentinngrep. Lagmannsrettens dom av 16. juni 2016 er tilgjengelig her

Den seneste saken for Oslo tingrett gjaldt Mørenots innsigelse mot patentet, som ble stilt i bero i påvente av avgjørelsen i ovennevnte sak. KFIR tok innsigelsen til følge og opphevet patentet fordi nyheten var tapt gjennom tre hendelser forut for inngivelsen av patentsøknaden: (i) luseskjørtet hadde blitt liggende på havoverflaten i forbindelse med utprøving, (ii) luseskjørtet hadde blitt skylt hengende i luften over 1-2 dager i forbindelse med utprøving, og (iii) oppfinnelsen hadde blitt beskrevet i en søknad om støtte til et forskningsorgan. Disse mothold ble ikke prøvd i den forutgående gyldighetstvisten.

I dommen av 13. mars 2019 kommer Oslo tingrett til at nevnte mothold ikke er nyhetshindrende. Tingretten legger til grunn at søknaden til forskningsorganet ikke medfører tap av nyhet fordi den er underlagt taushetsplikt iht. forvaltningsloven. Heller ikke utprøvingen kunne medføre tap av nyhet, da det ikke var sannsynlig at en fagmann ville forstått oppfinnelsens essensielle tekniske trekk ved observasjon i lovlig avstand fra merden. Det var ikke riktig av KFIR å legge til grunn at fagmannen kunne ha observert disse trekk ved hjelp av kikkert eller drone. Interessant nok viser tingretten bl.a. til at det må gjøres en konkret vurdering av "risikoen for at en synliggjøring av oppfinnelsen faktisk vil føre til at noen observerer den".

Det kan her se ut til at tingretten i realiteten lemper på det alminnelige nyhetskravet av hensyn til å oppnå et rimelig resultat. Dette kan ses i sammenheng med at det (tidligere) særnordiske utprøvingsunntaket antageligvis ikke lenger kan opprettholdes som følge av Norges forpliktelser om å harmonisere den nasjonale patentrett med den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC). Det vil bli interessant å se om resultatet opprettholdes etter en eventuell anke.

Avgjørelsen er ikke publisert.

Nye avklaringer (og mer forvirring) om patenterbarheten av planter

Den 5. juli 2018 avsa Boards of Appeal en avgjørelse (sak T 2435/13, først publisert 24. januar 2019) som bidrar til å avklare forbudet i EPC art. 53 bokstav b mot å patentere fremgangsmåter for fremstilling av planter og dyr som er «essentially biological». Bestemmelsen tilsvarer patentloven § 1 (5). Forbudets formål er å hindre patentering av tradisjonelle fremgangsmåter for planteforedling som er basert på naturlige prosesser (som krysning eller utvelgelse).

Den patentsøkte oppfinnelsen gjaldt en fremgangsmåte for å fremstille brokkoli som er resistent mot klumprot. Fremgangsmåten gikk ikke direkte ut på å krysse de aktuelle plantene med hverandre, da dette ikke var mulig. I stedet anviste fremgangsmåten en noe mer komplisert prosess som bl.a. involverte krysning av visse planter, uthenting av embryoer resultatene av krysningen, generering av nye planter, utvelgelse av resistente planter blant disse og påfølgende nye krysninger. Patentsøkeren argumenterte for at en slik fremgangsmåte ikke kunne anses som "essentially biological", bl.a. fordi den inneholdt flere tekniske steg utover selve krysningen.

EPO Boards of Appeal var ikke enig med søkeren. Det ble lagt til grunn at alle fremgangsmåter som innebærer krysning av hele genomet til planter og den senere utvelgelsen av planter er "essential biological" og dermed omfattet av patenteringsforbudet i EPC art. 53 bokstav b, uavhengig av om plantene krysses direkte med hverandre. Resultatet kunne ikke bli annerledes i denne saken som følge av at fremgangsmåten inneholdt tekniske steg (i form av uthenting av embryoer), da disse steg ikke i seg selv bidro til oppnåelse av det tekniske resultat (resistens mot klumprot), men var å anse som hjelpesteg i en naturlig prosess. Den patentsøkte fremgangsmåten var følgelig å anse som «essentially biological» etter EPC artikkel 53 bokstav b og dermed ikke patenterbar. Patentsøknaden måtte derfor avslås.

Avgjørelsen er tilgjengelig her.

Varemerkerett

EUIPO vil slette varemerket "BIG MAC" pga. manglende bruk

Bakgrunnen for saken var at den irske fastfoodkjeden Supermac's krevde McDonald's EU-varemerkeregistrering "BIG MAC" slettet grunnet manglende overholdelse av brukskravet. McDonald's ble bedt om å fremlegge bevis på at varemerket hadde vært i kontinuerlig bruk de siste fem år. Selskapet fremla skriftlige salgserklæringer fra ledende ansatte i Tyskland, Frankrike og Storbritannia, i tillegg til menyer, brosjyrer, emballasje samt utskrifter fra selskapets nettside og Wikipedia. Ifølge EUIPO dokumenterte ikke materialet i tilstrekkelig grad sted, tid og utstrekning av bruk. Det var eksempelvis ikke fremlagt statistikk på salgstall og internettrafikk eller informasjon om hvor og til hvem brosjyrer og lignende var utdelt. Følgelig mister McDonald's eneretten til varemerket innenfor EU.

Avgjørelsen, som er anket av McDonald's, illustrerer viktigheten av å være grundig i fremleggelse av dokumentasjon dersom man står i fare for å få slettet sin varemerkeregistrering som følge av ikke-bruk.

Avgjørelsen kan leses her.

Markedsføringsrett

Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) nekter varemerkeregistrering av "PRET A MANGER"

Det kombinerte merket PRET A MANGER var søkt registrert for varer og tjenester som i stor grad relaterte seg til mat- og drikkevarer i klassene 9, 29, 30, 31, 32, 35, 39, 42 og 43. KFIR la til grunn at gjennomsnittsforbrukeren ville oppfatte den franske merketeksten i betydningen "klar til å spises" og at merket derfor måtte anses beskrivende for de varene som tjenestene som relaterte seg til mat- og drikkevarer. For de øvrige varene og tjenestene la KFIR til grunn at merket ikke hadde tilstrekkelig særpreg.

Avgjørelsen er tilgjengelig her.

Tingretten: Bruk av konkurrenters varemerker som søkeord er lovlig

I dommen avsagt den 4. januar konkluderer Asker og Bærum tingrett med at Bank Norwegians bruk av tre konkurrerende bankers varemerker som betalte søkeord på nett er lovlig. De tre bankene gikk til søksmål etter at Bank Norwegian nektet å rette seg etter den fellende uttalelsen fra Næringslivets Konkurranseutvalg i sak 6/2017.

Tingretten kom til motsatt konklusjon av NKU og frifant Bank Norwegian. NKUs klare praksis gjennom de siste tolv årene har vært at bruk av andres varemerker som betalte søkeord strider mot markedsføringslovens § 25, som stiller krav til god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Senest i en sak fra september i fjor uttalte NKU at Purefun AB handlet i strid med markedsføringsloven § 25 ved å bruke konkurrentens varemerke "Kondomeriet" som betalt søkeord. NKU har gjennomgående lagt vekt på at bruk av andres innarbeidede kjennetegn som skjult døråpner for å generere trafikk til egne nettsider er en urimelig utnyttelse av varemerkeinnehavers innsats og resultater. Tingretten fraviker denne praksisen og vektlegger blant annet at markedsføring på internett er en helt sentral måte å treffe dagens forbrukere på, og at betalte søkeord vil kunne ha en nyttig funksjon for forbrukeren og virke konkurransefremmende. Dommen er anket.

I etterkant av tingrettsdommen har NKU igjen vært forelagt tilsvarende problemstilling. I en avgjørelse avsagt 11. mars fastholder NKU sin tidligere praksis, tross tingrettens motsatte konklusjon i Bank Norwegian-avgjørelsen.

Avgjørelsen kan leses her.

Lagmannsretten: JALLA JALLAXXXXXX i strid med god forretningsskikk

Den 11. november 2018 tok Oslo tingrett til følge krav om midlertidig forføyning om at brusprodusenten O. Mathisen AS forbys å selge, distribuere eller markedsføre mineralvann under navnet JALLA JALLAXXXXXX. Wiersholm har tidligere omtalt tingrettsavgjørelsen.

Borgarting lagmannsrett har ved kjennelse 11. mars avgjort anke (og avledet anke) i saken, og kom i all hovedsak til samme resultat som tingretten. O. Mathisens bruk av JALLA JALLAXXXXXX var i strid med god forretningsskikk jf. markedsføringsloven § 25. Det ble vektlagt at O. Mathisen systematisk brukte media for å skape publisitet rundt konflikten på bekostning av Coca-Cola Company og varemerket SPRITE, og at det var O. Mathisen som selv tok kontakt med media og sørget for at saken ble en nyhetssak.

Lagmannsretten konkluderte i likhet med tingretten med at det under tvil forelå nødvendig sikringsgrunn for bruken av JALLA JALLA XXXXXX, men ikke for bruken av JALLASPRITE. Avgjørelsen bygger på en oppfatning om at også så mindre aktører kan tenkes å gjøre uopprettelig skade på veletablerte varemerker.

Avgjørelsen kan leses her.

Personvern

Rekordgebyr til Google for brudd på GDPR

I januar i år ila det franske datatilsynet (CNIL) Google LLC et rekordstort overtredelsesgebyr på 50 millioner euro. I forbindelse med at en bruker oppretter en ny Google-konto ved konfigureringen av en Android-telefon, konstaterer CNIL to brudd på GDPR:

For det første overholder ikke Google reglene om transparens og informasjon. CNIL fremhever at informasjonen ikke er tilstrekkelig tilgjengelig for brukerne, og at viktig informasjon, som behandlingens formål, lagringstider og kategorier av personopplysninger, er opptil seks "klikk" unna. I tillegg er behandlingen særlig omfattende og inngripende samtidig som informasjonen som gis er for vag og ufullstendig til å gi brukeren en reell forståelse av denne bruken.

For det andre overholder ikke Google reglene om krav til rettslig grunnlag. Google innhenter samtykke fra brukerne, men CNIL fremhever at disse ikke er gyldige. Brukerne får ikke god nok informasjon til at de kan vite hva de samtykker til, og samtykkene er ikke delt og dermed heller ikke tilstrekkelig spesifisert. I tillegg til dette innhentes samtykkene via en avkryssingsboks som allerede er utfylt.

CNIL-avgjørelsen gjelder brudd på helt sentrale prinsipper etter GDPR, og dette i kjernen av Googles forretningsvirksomhet. Overtredelsesgebyret er det største som er ilagt hittil, men utgjør likevel kun rundt 0,05 % av Googles årlige globale omsetning. Sett i lys av rammene tilsynsmyndighetene har etter GDPRs sanksjonsregime, er det relativt sett tale om en lav bot for Google.

Du kan lese mer om Google-boten og vår vurdering av konsekvensene av denne her.

IT-rett

Høyesterett: Økokrim kan ta beslag i data lagret i utlandet

Musikkstrømmetjenesten Tidal ble i mai 2018 mistenkt for å ha manipulert strømmetallene for Beyoncé og Kanye West, med den konsekvens at artistene kan ha fått for høye utbetalinger. Tidal har avvist beskyldningene.

Under etterforskningen har Økokrim ønsket å ta beslag i selskapets data (Google Mail og kildekode), og som har vært lagret på servere i bl.a. USA, Nederland og Belgia, men som har vært tilgjengelig i selskapets hovedkontor i Oslo. Tidal har motsatt seg at det kan tas beslag. Selskapet har anført at norsk politi ikke selv kan beslaglegge materiale som befinner seg i utlandet, men at det må skje gjennom anmodning til utenlandske myndigheter.

Høyesterett tok stilling til spørsmålet i kjennelse av 28. mars 2019, og kom til at Økokrim kunne ta beslag i materialet. Fordi politiet kunne gjennomføre ransakingen og beslaget på norsk territorium, og fordi norske domstoler hadde truffet beslutning om ransaking, kom Høyesterett til at ransakingen ikke krenket andre staters suverenitet. Politiet kunne dermed gjennomføre beslaget.

Kjennelsen er tilgjengelig her.

Medierett

EMD: Norge har ikke krenket retten til privatliv etter EMK

 Den 19. mars 2019 avsa EMD dom i saken mellom den norske stat og Mona Høiness. Høiness brakte saken inn for EMD i 2014 etter å ha tapt et æreskrenkelsessøksmål mot avisen Hegnar Media i tingretten og i lagmannsretten. Anken til Høyesterett ble nektet fremmet. I klagen til EMD hevdet Høiness at staten, ved å ikke pålegge nettavisen et erstatningsansvar for påståtte ærekrenkelser i kommentarfeltet, hadde brutt sine forpliktelser etter EMK artikkel 8. Bestemmelsen beskytter retten til privatliv, herunder æresvernet. EMD frifant staten under henvisning til at det var gjort en tilstrekkelig avveining mellom avisens ytringsfrihet og Høiness' krav på beskyttelse av privatlivet i to instanser. Det forelå ingen videre grunn for EMD til å overprøve den nasjonale vurderingen som var foretatt av norske domstoler.

Avgjørelsen er tilgjengelig her.