Nyhetsbrev

Rapportering av finansielle forhold – common reporting standard (CRS) og FATCA

Norske finansielle institusjoner har fått utvidet rapporteringsplikt til norske skattemyndigheter om utenlandske kontohavere. Norske skattemyndigheter rapporterer årlig slike opplysninger videre til andre lands skattemyndigheter i henhold til internasjonale avtaler. Norske skattemyndigheter mottar tilsvarende opplysninger om finansielle forhold som nordmenn har i utlandet.

Norge har inngått avtale med amerikanske skattemyndigheter om rapportering om finansielle forhold som amerikanske statsborgere har i Norge. Unnlater norske finansielle institusjoner rapporteringsplikten etter reglene kan det medføre amerikansk kildeskatt med 30 prosent på betalinger fra amerikanske kilder til den norske finansielle institusjonen (FATCA). Det kan således medføre en stor kostnad for en norsk finansiell institusjon å unnlate å følge opp sin rapporteringsplikt etter ligningsloven på dette området. Norge rapporterte første gang opplysninger til amerikanske myndigheter i 2015 (for inntektsåret 2014).

Norge har også undertegnet en multilateral avtale om automatisk utveksling av skatteopplysninger om finansielle forhold, på bakgrunn av en standard utarbeidet av OECD; Common Reporting Standard (CRS). Over 90 land har undertegnet denne avtalen. Norge vil første gang rapportere opplysninger til andre land i 2017 (for inntektsåret 2016). Rapporteringen forutsetter at de norske finansielle institusjonene innhenter informasjon og tilrettelegger for rapporteringen gjennom 2016.Som finansielle institusjoner anses bl.a. banker, verdipapirforetak, verdipapirfond, alternative investeringsfond og livsforsikringsselskaper.

Hva innebærer rapporteringsplikten

Rapporteringsplikten, både etter FATCA og CRS, innebærer at norske finansielle institusjoner innhenter informasjon etter visse beskrevne aktsomhetsprosedyrer om både norske og utenlandske kontohavere/reelle rettighetshavere, og enten dette er fysiske personer eller selskaper. Den finansielle institusjonen må foreta ulike søk for å tilfredsstille disse prosedyrene herunder; adressesøk, indisiesøk, søk etter amerikanske indisier, søk i elektroniske arkiv, dokumentsøk. Finansinstitusjonen er ikke forpliktet til å gjennomføre aktsomhetsprosedyren dersom kontoen ikke overstiger visse beløpsgrenser (som ikke er like for CRS og FATCA). Gjennomgangen kan videre utsettes til kontoens verdi overstiger beløpsgrensene. Formålet med aktsomhetsprosedyrene er å fastslå hvor kontohaver skal anses skattemessig hjemmehørende.

Innhentede opplysninger om utenlandske kontohavere/rettighetshavere sendes så fra norske skattemyndigheter til skattemyndigheter i det land hvor kontohaveren er bosatt/hjemmehørende, slik at disse kan skattlegges i sitt hjemland. På samme måte vil norske skattemyndigheter motta tilsvarende opplysninger fra andre lands skattemyndigheter om finansielle forhold som norske skattytere har i utlandet.

For kontohavere som oppretter nye konti, skal det innhentes egenerklæring fra kontohaver om hvor vedkommende er skattemessig hjemmehørende samt at det skal gis identifikasjonsnummer hvis slikt finnes. Egenerklæringen skal signeres eller bekreftes av den nye kontohaveren. Gis ikke slik egenerklæring skal kontoforhold ikke opprettes. For visse eksisterende kontohavere skal det innhentes egenerklæring i ettertid.

Frivillig retting av opplysninger for tidligere år

En skattyter som har innestående på konto i andre land men som ikke har gitt opplysninger om dette til norske skattemyndigheter kan risikere at skattekontoret tar opp ligningen til endring ti år tilbake. I tillegg kan en risikere tilleggsskatt med opptil 60 prosent av den skatt som er unndratt, alternativt at saken anmeldes.

Ved uoppgitte inntekt-/formuesforhold i utlandet kan en skattyter be om frivillig retting av opplysninger gitt i selvangivelsen for tidligere år, og unngå tilleggsskatten Etter det vi kjenner til vil skattemyndighetene normalt avstå fra å anmelde forholdet til politiet. Både privatpersoner og selskaper kan be om frivillig retting. Ved slik retting må den unndratte skatt samt påløpte renter betales. Kravet til frivillighet innebærer at rettingen ikke må være fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått fra andre. Dersom skattekontoret mottar opplysninger fra andre lands skattemyndigheter kan det være for sent å be om frivillig retting.

Ta kontakt med: