Rentebegrensing - Unntaktsforskrift vedtatt

Regler om begrensning i fradragsrett for gjeldsrenter i interessefellesskap – unntaksforskrift ble vedtatt 24. april 2014.

I forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2014 ble det vedtatt nye regler om begrensning av fradrag for renter til nærstående, med virkning fra og med inntektsåret 2014.

Formålet med reglene er i hovedsak å hindre tilpasninger ved at det føres høye fradrag for rentekostnader i Norge, mens renteinntektene beskattes lavt hos nærstående mottaker i land med lavere skatt. Reglene medfører imidlertid at også norske konsernselskaper rammes av reglene, selv om både renteinntekter og rentefradrag skattlegges i Norge. Reglene innebærer at fradrag for netto rentekostnader som overstiger 30 pst. av en særskilt fastsatt resultatstørrelse, avskjæres.

Det er i utgangspunktet bare fradrag for renter betalt til nærstående part (interne renter) som skal begrenses. I tilfeller der en nærstående part har stilt sikkerhet for gjeld til en ikke-nærstående part, skal rentene til den ikke-nærstående parten likevel anses som renter betalt til en nærstående part. Begrunnelsen er at en slik sikkerhetsstillelse kan gjøre det mulig å ta opp et høyere lån hos en uavhengig långiver, og dermed få større rentefradrag enn et uavhengig selskap kunne få.

I Regjeringens tilleggsbudsjett ble det varslet at Finansdepartementet ville sende på høring forskriftsbestemmelser om unntak fra regelverket for visse typer lån med sikkerhetsstillelse fra nærstående part, slik at færre tilfeller av sikkerhetsstillelse vil medføre at rentekostnader anses som interne.

Et forslag til forskrift har nå vært på høring. Innspillene i høringsrunden er langt på vei hensyntatt. Finansdepartementet har kommet til at unntakene fra de nye reglene bør være mer omfattende enn i høringsforslaget.

I forskrift fastsatt 24. april 2014 unntas tilfeller der sikkerheten er stilt av et underliggende selskap der låntakerselskapet direkte eller indirekte eier eller kontrollerer minst 50 pst. (I høringsnotatet var kravet direkte eller indirekte eierskap med 90 pst eller mer.)

I tillegg unntas tilfeller der en nærstående part har stilt aksjer mv. i låntakerselskapet eller en fordring på låntakerselskapet som sikkerhet. (i høringsnotatet gjaldt unntaket bare sikkerhet i form av pant i aksjer mv.)

I høringsnotatet var det videre et særskilt unntak for negativ pantsettelseserklæring. Dette er nå fjernet fra unntaksforskriften, uten at dette er omtalt nærmere. I høringsrunden var det flere høringsinstanser som mente at negativ pantsettelseserklæring ikke bør anses som sikkerhet i denne sammenheng. Dette er ikke uttrykkelig uttalt fra departementets side, men vår vurdering er at dette ikke skal anses som sikkerhetsstillelse i denne forbindelse.

I høringsnotatet var det videre en rekke unntak fra unntakene. Disse medførte blant annet at dersom det var stilt sikkerhet fra annet nærstående selskap til fordel til det selskap som faktisk stilte sikkerhet for det aktuelle lånet (for eksempel en husleiegaranti, som ikke angikk den aktuelle sikkerhetsstillelsen), så ville unntaket fra reglene likevel ikke gjelde og lånet ville anses som internt lån. Disse unntakene fra unntakene er nå tatt ut av forskriften. Dette innebærer at der andre nærstående selskaper har stilt sikkerhet for det selskap som stiller sikkerhet for lånet, så vil forholdet fortsatt omfattes av unntaket i forskriften slik at lånet anses eksternt.

Skrevet av: