Nyhetsbrev

Rentebegrensningsreglene kan være i strid med EØS-avtalen

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har nylig åpnet en formell sak mot Norge og Finansdepartementet. ESA er av den oppfatning at sider ved de norske rentebegrensningsreglene er i strid med EØS avtalens artikkel 31 om fri etableringsrett.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har åpnet en formell sak mot Norge ved oversendelse av et «letter of formal notice» av 4. mai 2016 til Finansdepartementet. Uttalelsen konkluderer foreløpig med at de norske rentebegrensingsreglene etter ESAs vurdering er i strid med EØS avtalens artikkel 31 om fri etableringsrett.

Ulik behandling av norske og utenlandske selskap

At rentebegrensingsreglene er EØS-stridig begrunnes med at norske selskaper som er i skattekonsern kan velge benytte konsernbidrag mellom konsernselskapene i stedet for å etablere interne lån, og dermed unngå at fradrag for renter på lån begrenses. Norske selskaper har således mulighet til gjennom konsernbidrag å tilpasse seg slik at rentefradragsbegrensning unngås.

Det er bare selskaper som inngår i et skattekonsern (eid mer enn 90 pst), som er skattemessig hjemmehørende i Norge og som har anledning til å benytte konsernbidrag i stedet for eller for å påvirke om renter skal begrenses etter rentebegrensningsreglene. Utenlandske selskaper har ikke samme mulighet til å unngå begrensning av rentefradraget ettersom de ikke kan gi/motta konsernbidrag med skattemessig virkning. Norske og utenlandske selskaper behandles dermed ikke likt. Utenlandske konsernselskaper beskattes følgelig hardere enn norske konsernselskaper, og dette kan medføre at selskaper unngår å etablere seg i utlandet eller ha en utenlandsk filial. ESA uttaler at selv om de norske rentebegrensningsreglene fremstår som like for norske og utenlandske selskaper innebærer reglene de facto at det bare er norske selskaper som kan tilpasse seg slik at rentebegrensning unngås. Etter ESAs syn utgjør dette en indirekte diskriminering og en ulovlig forskjellsbehandling.

Frist på to måneder

Departementet har fått en frist på to måneder til å komme med merknader. Hvis ESA etter dette mener det fremdeles er grunn til å forfølge saken, sendes en "reasoned opinion" hvor ESAs påstand og anførsler blir videre utdypet. Hvis Finansdepartementet etter dette fremdeles opprettholder sin, etter ESAs mening EØS-stridige rettstilstand, tar ESA ut stevning for EFTA-domstolen hvor en rettslig prosedyre for å avgjøre spørsmålet følger.

Ta kontakt med: