Nyhetsbrev

Revidert nasjonalbudsjett

Revidert nasjonalbudsjett ble fremlagt i dag, onsdag 11. mai. På skatteområdet er de foreslåtte endringene av begrenset betydning, men det er foreslått små justeringer i reglene for bl.a. verdipapirfond, formuesskatt, eiendomsskatt, avskrivninger for vindkraft mv.

1. Beskatning av andeler i verdipapirfond

Med virkning fra inntektsåret 2016 ble det gitt nye skatteregler for verdipapirfond hvor den nærmere sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i fondet er avgjørende for om fondet anses som et aksjefond eller ikke. I forbindelse med disse nye reglene, foreslår Finansdepartementet nå to mindre justeringer:

  • For det første foreslås det en justering i reglene om skjermingsfradrag for andelseier. Etter gjeldende regler er det bare den delen av andelens inngangsverdi som knytter seg til aksjeandelen i ervervsåret, som danner skjermingsgrunnlag. Departementet foreslår at sjablongen for fastsettelse av aksjeandel i fondet (80 pst/20 pst) også benyttes ved utregning av skjermingsgrunnlaget. Det innebærer f eks at det vil bli gitt skjerming for hele kostprisen for andelen når aksjedelen ved erverv er over 80 pst. og tilsvarende, dersom aksjedelen ved erverv er under 20 pst., gis det ikke skjerming for noen del av kostprisen.

  • For det andre foreslås det en justering når det gjelder sammenhengen mellom de nye skattereglene for verdipapirfond og de nye reglene om oppjustering av skatteplikt på aksjeutbytte og aksjegevinster (dvs. regelen som sier at utbytte og aksjegevinster for privatpersoner skal oppjusteres med en faktor på 1,15). Departementet mener at sammenhengen i regelverket kan fremstå som noe uklar og foreslår derfor at det presiseres at oppjustering av gevinsten (dvs. at gevinsten skal multipliseres med en faktor på 1,15) ved realisasjon av andel, kun skal foretas for den delen av gevinsten som knytter seg til den beregnede aksjeandelen i fondet.

Endringene sikrer at beskatningen av investeringer i verdipapirfond (med en andel aksjer) blir mest mulig lik reglene for direkte investeringer i aksjer.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2016.

2. Utsatt formuesskatt for eiere av selskaper med underskudd

Regjeringen varsler at den i Statsbudsjettet for 2017 vil legge frem forslag om en midlertidig og avgrenset ordning med utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Dette for å unngå at eiere må ta ut utbytte fra selskap som går med underskudd for å dekke formuesskatten. Dette skal gjøre det enklere for virksomheter som ikke har god tilgang på kapital, til å opprettholde aktivitet i en krevende periode.

Regjeringen uttaler at den ønsker å gi en midlertidig likviditetshjelp til eierne av slike virksomheter, slik at de ikke trenger å ta kapital ut av virksomheten for å betale formuesskatt. Ordningen er ikke beskrevet nærmere, dog uttales at det legges vekt på at ordningen skal utformes på en praktikabel og mest mulig målrettet måte. Det tas sikte på at ordningen skal gjelde fra og med inntektsåret 2016.

3. Eiendomsskatt

3.1 Fritak for fritidsbolig

Eiendomsskatteloven inneholder en rekke utskrivningsalternativer som gir kommunene stor grad av frihet når det gjelder hvilke kategorier av eiendommer som skal være gjenstand for eiendomsskatt. Flere av utskrivningsalternativene vedrører bolig- og fritidseiendom, og da slik at disse to eiendomskategoriene behandles sammen.

Departementet foreslår at fritidseiendommer skal kunne fritas for eiendomsskatt, slik at det vil være opp til den enkelte kommune om eiendomsskatten også skal omfatte fritidsboliger.

Når det gjelder avgrensningen av hva som skal anses som fritidsbolig, uttaler departementet at det er eiendommens art og karakter som skal være avgjørende, og ikke bruken. Det innebærer f.eks. at en leilighet i by som benyttes som fritidsbolig, ikke vil bli fritatt. Det vil typisk være hytter, sommerhus og leilighet i leilighetskompleks bygget kun for fritidsformål som i følge departementet vil omfattes av fritaket. Departementet foreslår at det er opplysningene i matrikkelen som skal være avgjørende for hvilke eiendommer som karakteriseres som fritidsbolig.

Departementet foreslår at endringen skal gjelde fra 1. januar 2017.

3.2 Innføring av maksimumssats på to promille ved første gangs utskrivning av eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig

I eiendomsskatteloven er det begrensninger for hvor høy skattesatsen kan være ved første gangs utskrivning i kommunen (2 promille). Senere år kan satsen økes med inntil 2 promille hvert år, inntil man når maksimum på 7 promille. Denne begrensningen ved første gangs utskrivning gjelder imidlertid ikke i de tilfellene kommunen velger å endre utskrivningsalternativ fra ett år til et annet, f.eks. ved at kommunen går fra å skrive ut eiendomsskatt på kun "verk og bruk" til å skrive ut på all eiendom i hele kommunen.

Departementet påpeker at dette kan innebære en brå økonomisk belastning for boligeiere og eiere av fritidsbolig som blir rammet av en slik utskrivningsendring. Departementet foreslår derfor at maksimumssatsen på 2 promille også skal gjelde første året bolig og fritidshus blir rammet av eiendomsskatt, også når dette skyldes at kommunen velger å endre utskrivningsalternativ.

Departementet foreslår at endringen skal gjelde fra 1. januar 2017.

4. Justert virkningstidspunkt for endrede avskrivningsregler for vindkraft

Avskrivningsreglene for vindkraftanlegg ble endret ved lov av 19. juni 2015, slik at anlegg kunne avskrives lineært med like store beløp over fem år. Ikrafttredelsen vil imidlertid først skje når ESA har godkjent ordningen som lovlig statsstøtte.

Opprinnelig skulle de nye avskrivningsreglene komme til anvendelse på vindkraftanlegg ervervet i perioden 1. januar 2015 til 31. desember 2020.

For å sikre at endringen av avskrivningsreglene oppfyller kravet til incentiveffekt i ESAs retningslinjer for miljøstøtte, legger departementet nå til grunn at driftsmidler som er ervervet før Stortingets vedtagelse av reglene ikke bør omfattes av de nye avskrivningsreglene. Reglenes anvendelsesområde foreslås derfor endret slik at de ikke vil gjelde for driftsmidler ervervet før 19. juni 2015 eller dersom skattyter har begynt å jobbe med prosjektet før denne dato. Samtidig utvides ordningen til og med inntektsåret 2021.

5. Skattlegging av lån fra deltakerlignet selskap til personlig deltaker

Med virkning fra 7. oktober 2015 ble lån fra aksjeselskap til aksjonær skattlagt som utbytte. Det foreslås nå at tilsvarende skal gjelde for lån fra deltakerlignet selskap til personlig deltaker. Reglene vil også gjelde der en personlig deltaker indirekte, f eks gjennom et deltakerlignet selskap, eier aksjer eller andeler i det selskap som gir lån.

Endringen trer i kraft med virkning fra 11. mai 2016. Dette innebærer at reglene gjelder for lån tatt opp 11. mai eller senere, og for eksisterende lån der saldo økes 11. mai eller senere.

6. Fritak for uttaksmerverdiavgift ved utdeling av mat og drikke på veldedig grunnlag

Etter dagens regelverk skal det beregnes merverdiavgift når mat- og drikkevarer blir gitt bort. Ved destruering av slike varer er det imidlertid ikke plikt til å beregne og betale merverdiavgift. Merverdiavgiften innebærer dermed et insentiv til å destruere matvarer som av ulike grunner ikke kan selges, fremfor å utdele varene til veldedige formål.

Regjeringen foreslår derfor å innføre et fritak for uttaksmerverdiavgift for næringsmidler som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag. Et slikt fritak innebærer at det ikke skal beregnes og betales merverdiavgift ved slike utdelinger, og vil dermed gjøre det gunstigere å gi bort matvarer sammenlignet med dagens situasjon. Forslaget var på høring våren 2016 og ble positivt mottatt av høringsinstansene.

Det er et vilkår at varene blir levert vederlagsfritt til en mottaker som er registrert i Enhetsregisteret. Kravet til vederlagsfrihet innebærer at dersom det gis en gjenytelse av en viss verdi, for eksempel i form av reklame, vil fritaket ikke komme til anvendelse.

Det er foreslått at fritaket skal tre i kraft fra 1. juli 2016.

7. Utsettelse av flypassasjeravgiften

I budsjettet for 2016 vedtok Stortinget å innføre en flypassasjeravgift fra 1. april 2016. Departementet ble imidlertid gitt fullmakt til å vedta den endelige ikrafttredelsen av avgiften.

Stortingets avgiftsvedtak om flypassasjeravgift inneholder et fritak for avgift på flygning av blant annet transitt- og transferpassasjerer. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har ved brev av 9. mars 2016 har gitt uttrykk for at dette fritaket fra avgiften kan innebære ulovlig statsstøtte. Ettersom dette spørsmålet nå er til vurdering hos ESA har departementet vedtatt å utsette ikrafttredelse av avgiften til 1. juli 2016.

Ta kontakt med: