Revidert statsbudsjett 2014 - Wiersholm kommenterer

Den 8. november 2013 la regjeringen Solberg frem forslag til revidert statsbudsjett. Hovednyhetene er at arveavgiften fjernes, alminnelig inntekt reduseres med ett prosentpoeng, mens det omstridte forslaget til rentefradragsbegrensningsreglene videreføres.

1. ARVEAVGIFT

1.1 Arveavgiften bortfaller allerede fra 1.1.2014

Regjering Solberg vil fjerne arveavgiften med virkning for gaver og arv fra 2014. Dette var varslet i regjeringsplattformen og også i Venstres partiprogram, så forslaget ligger an til å få flertall i Stortinget. Fjerningen av arveavgiften vil lette generasjonsskifter i familiebedrifter og overføring av barndomshjem, fritidsboliger mv til neste generasjon.

Forslaget innebærer at det ikke skal svares arveavgift av gave som gis, og arv etter dødsfall som inntreffer etter 31. desember 2013. Ved dødsfall som er skjedd før 1. januar 2014 skal det svares arveavgift etter gjeldende regler med satser som gjelder for 2013 uavhengig av om dødsbo skiftes privat eller offentlig. Enkelte unntak gjelder, herunder for uskifte, livrenter m.m.

1.2 Inngangsverdi på arvede gjenstander – Hovedregel om skattemessig kontinuitet

Til tross for kritikken mot arveavgiften har systemet også hatt sine fordeler i og med at arveavgiftssatsene har vært lavere enn satsene for gevinstbeskatning. Reglene har vært slik at verdiene som er blitt lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen har utgjort den skattemessige inngangsverdi for gjenstander som erverves ved arv og gave. Dersom den arvede gjenstand skulle selges videre etter arvefall har dette medført ved at gevinsten i det alt vesentlige ble skattlagt med de lavere satsene for arveavgift fremfor satsene for kapitalgevinst.

Regjeringen foreslår nå at det som hovedregel skal gjelde et kontinuitetsprinsipp ved arv eller gave. Det betyr at arve- og gavemottaker overtar arvelaters eller givers inngangsverdier på de overførte gjenstander ved et senere gevinstoppgjør. Det gjelder allerede et kontinuitetsprinsipp for aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper som overføres ved arv og gave og dette videreføres nå for ulike organisasjonsformer ved generasjonsskifte i næringsvirksomhet. Kontinuitetsprinsippet skal også legges til grunn for skatteposisjoner. Ved overføring av næringsvirksomhet må mottaker fortsette å avskrive på det samme avskrivningsgrunnlaget som arvelater eller giver hadde. Verdistigning som en gjenstand eller virksomhet har hatt i arvelaters eller givers eiertid, vil dermed bli skattepliktig for mottaker når denne selges, og verdinedgang vil være fradragsberettiget.

1.3 Viktige unntak for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårds- og skogbruk

Regjeringen foreslår et viktig unntak fra kontinuitetsprinsippet for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/skogbruk som arvelater eller giver kunne ha solgt skattefritt på gave- eller dødsfallstidspunktet. Dette medfører at inngangsverdien for slike boliger og fritidsboliger skal settes til markedsverdi på overføringstidspunktet og verdistigning i arvelaters eller givers eiertid blir fritatt for gevinstbeskatning. Alminnelig gårdsbruk og skogbruk kan bare selges skattefritt dersom salgsvederlaget ikke overstiger tre firedeler av eiendommens antatte salgsverdi. Det foreslås derfor at inngangsverdien i disse tilfellene maksimalt settes til denne verdien.

Eventuelle verdiendringer på boligen eller fritidsboligen i mottakerens egen eiertid kan derimot føre til skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap på dennes hånd etter de alminnelige regler. Dersom mottakeren selv oppfyller vilkårene for skattefri realisasjon av slike eiendommer når vedkommende senere selger eiendommen, blir verdistigning også i mottakers egen eiertid fritatt fra gevinstskatt.

1.4 Særregler ved overføring av næringsvirksomhet ved uttak eller gavesalg

Etter dagens regler er det uttaksbeskatning ved uttak av formuesgjenstand fra næringsvirksomhet til egen bruk og gaveoverføring. Regjeringen foreslår at det skal være et unntak fra slik uttaksbeskatning ved gave og gaveforskudd når gavemottakeren er arveberettiget etter loven (ikke testamentsarving) og under forutsetning av at gavemottaker overtar hele eller deler av næringsvirksomheten med kontinuitet.

Videre foreslår regjeringen at overføring av næringsvirksomhet mot delvis vederlag (gavesalg) skal kunne gjennomføres med de samme skattemessige konsekvenser som for overføring i forbindelse med gave (dvs. med kontinuitet). Dette innebærer at gevinsten ikke skattlegges hos giver og at mottaker heller ikke kan oppskrive sine inngangsverdier som følge av vederlaget. Kjøper overtar i stedet selgers inngangsverdier. Vilkårene for at denne særregelen skal kunne komme til anvendelse er foreslått å være de samme som for unntak fra uttaksbeskatning, dvs. at mottaker er arveberettiget etter loven og at vedkommende skal fortsette selgers næringsvirksomhet. Forslaget er at selgeren kan velge en slik skattemessig behandling fremfor et ordinært skatteoppgjør. Ordningen er ment å gi et smidig grunnlag for generasjonsskifte ved at vederlaget kan avtales av hensyn til påhvilende gjeld, hensynet til søsken osv.

2. SKATTELETTE FOR FOLK FLEST

2.1 Innledning

Revidert budsjett inneholder både skattelette og skjerpelser. I sum vil budsjettet gi skattelette for folk flest, og samlede skatte- og avgiftslettelser utgjør om lag 8 milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014.

2.2 Alminnelig inntekt reduseres med ett prosentpoeng

Regjeringen Solberg foreslår at skatt på alminnelig inntekt reduseres fra 28 til 27 prosent. Med alminnelig inntekt menes den nettoinntekt som fremkommer på grunnlag av skattepliktige inntekter, fradragsberettigede kostnader og tap. Lønn, utbytte, aksjegevinst og renter inngår bl.a. i alminnelig inntekt.

Stoltenberg-regjeringen foreslo å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for selskaper. Solberg-regjeringen foreslår å redusere skattesatsen til 27 prosent både for selskaper og personer og begrunner dette med at ulike satser inviterer til tilpasninger og er ingen god løsning. Forslaget får tilsvarende effekt også for skattefradrag, mao vil driftsutgifter, rentefradrag på boliglån og andre fradrag fra 2014 reduseres til 27 prosent.

Redusert skattesats i alminnelig inntekt anslås å redusere provenyet med om lag 10,5 mrd kroner påløpt og 8,4 mrd kroner bokført i 2014 sammenlignet med forslaget til regjeringen Stoltenberg.

2.3 Særskatt petroleumsselskap og grunnrente

Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om at særskatten for petroleumsselskap og grunnrenteskatten for vannkraftanlegg skal økes med én prosentenhet, slik at marginalskatten for disse næringene er uendret.

2.4 Økt trygdeavgift

Regjeringen foreslår å øke trygdeavgiftene med 0,4%, for å finansiere den reduserte skattesatsen på alminnelig inntekt. Dette vil medføre følgende trygdeavgiftssatser: Lav sats 5,1 pst (pensjonsinntekt), mellomsats 8,2 pst (lønnsinntekt og næringsinntekt fra fiske og barnepass) og høy sats 11,4 pst (annen næringsinntekt). For personer med positiv alminnelig inntekt vil netto reduksjon i skattesatsen på personinntekten bli 0,6 pst.

2.5 Skatteklasse 2 fjernes for ektepar

Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om å fjerne skatteklasse 2 for ektepar. Forslaget vil gjøre det mer lønnsomt for ektefelle med lav eller ingen inntekt å ta lønnet arbeid, og vil innebære en skatteskjerpelse for familier med hjemmeværende ektefelle. Regjeringen fremhever at endringen kan stimulere flere innvandrerkvinner til å ta arbeid utenfor hjemmet og dermed styrke integreringen.

2.6 Andre forslag knyttet til skatt på arbeid

2.6.1 Personfradrag, minstefradrag og toppskatt

Regjeringen øker minstefradraget i lønn og trygd ytterligere med 1 prosentenhet til 43 pst. Satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økes således fra 40 til 43 prosent. Maksgrensen økes til 84 150 kroner. Samtidig økes satsen i minstefradraget i pensjon med 1 prosentenhet til 27 pst.

Personfradraget, øvre grense i minstefradragene i lønn og pensjon og innslagspunktene i toppskatten opprettholdes av regjeringen Solberg med forventet lønnsvekst (3,5 prosent).

2.6.2 Andre lønnsforslag i Statsbudsjettet

  • Regjeringen Solberg øker påslaget i normrenten for skattlegging av rimelige lån i arbeidsforhold ytterligere med 0,25 pst. Økningen er således fra 0,5 til 1,25 prosentenhet.
  • Det er foreslått at overgangsstønaden for enslige forsørgere skal skattlegges som lønn for nye mottakere fra 1. april 2014. Regjeringen Solberg legger opp til en mindre økning i overgangsstønaden for nye mottakere enn den nye regjeringen foreslo. Overgangsstønaden for nye mottakere foreslås økt fra 2G til 2,25G.
  • Regjeringen Solberg foreslår å utvide ordningen med boligsparing for unge (BSU). Det foreslås å øke årlig sparebeløp som gir skattefradrag fra kr 20 000 til kr 25 000. Taket for samlet sparing i BSU økes fra kr 150 000 til kr 200 000.
  • Regjeringen Solberg foreslår at det maksimale fradraget for fagforeningskontingent opprettholdes uendret fra 2013 på 3 850 kroner. Regjeringen Solberg trekker derfor forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å øke dette fradraget. Det foreslås å tillate fradrag for kontingent til alle fagforeninger. Vilkår om at fagforeninger opprettet etter 1. juli 1977 må stå tilsluttet en hovedsammenslutning for at medlemmet skal kunne kreve fradrag, oppheves.
  • Regjeringen Solberg foreslår å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med de regler som gjelder for 2013. Regjeringen signaliserer at de vil utrede en ny fradragsordning. Ordningen skal ha samme økonomiske omfang som det særfradraget har i 2013, men være innrettet med sikte på at flere funksjonshemmede kan komme inn i arbeidslivet.
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å sette et tak for fradragsretten for reiseutgifter som vil begrense fradraget for de aller lengste arbeidsreisene og pendlerreisene.
  • Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om at grensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner og for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem eller fritidsbolig økes fra 4 000 til 6 000 kroner.
  • Regjeringen Solberg trekker forslaget om å lønnsjustere jordbruksfradraget og å øke fiskerfradraget. Begge fradragene foreslås videreført nominelt.
  • Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om endringer i sjablongbeskatningen av arbeidstakers fordel av elektroniske kommunikasjonstjenester betalt av arbeidsgiver. Uavhengig av antall tjenester som dekkes, er inntektstillegget foreslått satt til 4 400 kroner.
  • Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om at de skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten.

3. BESKJEDNE LETTELSER I FORUMESSKATTEN

3.1 Bunnfradrag og satsreduksjon

Regjeringen Solberg går inn for forslaget i statsbudsjettet om å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kroner til 1 million kroner. Ektepar får et samlet bunnfradrag på 2 millioner kroner. Med forslaget anslås 14 prosent av skattyterne å betale formuesskatt i 2014.

Samtidig foreslås det at formuesskattesatsen reduseres med 0,1% til 1 prosent. Dette er en beskjeden reduksjon i forhold til hva som var forventet.

3.2 Økning i ligningsverdi eiendom opprettholdes

Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om å øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig i formuesskatten fra 50 til 60 prosent av anslått markedsverdi, og å øke ligningsverdiene av fritidsbolig med 10 prosent fra 2014. Etter gjeldende regler kan en skattyter klage og få nedsatt ligningsverdien til 60 prosent av dokumentert markedsverdi. Denne sikkerhetsventilen er foreslått hevet til 72 prosent av dokumentert markedsverdi fra 2014.

Fra og med skatteåret 2014 har kommunene anledning til å benytte formuesgrunnlaget ved eiendomsskattetaksering av boligeiendom. Det er i Statsbudsjettet foreslått justeringer i eigedomsskattelova som konsekvens av endringene i formuesskatten. Forslag til endringer i formuesskatten får betydning for eiendomsskattetaksering av boliger med virkning fra og med skatteåret 2016.

4. FORSLAG OM BEGRENSNINGER AV FRADRAG FOR RENTER I INTERESSEFELLESSKAP

4.1 Omstridt forslag opprettholdes

Regjeringen Solberg opprettholder i hovedsak den forrige regjeringens forslag om å avskjære fradrag for gjeldsrenter på lån mellom nærstående, der rentekostnaden overstiger 30 prosent av selskapets resultat før skatt, renter og avskrivninger. Dette til tross for massive innvendinger mot forslaget både i høringsrunden og etter Stoltenberg-regjeringens utvidelse i fremleggelse av statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår at terskelen for hvor store rentekostnader et selskap må ha for at de skal få begrenset fradrag, heves fra 3 til 5 millioner kroner. Forslaget innebærer at rentebegrensningen gjelder selskaper som har netto rentekostnader som overstiger NOK 5 millioner. Selskaper som har netto rentekostnader som ikke overstiger terskelbeløpet, får fradrag som tidligere. Dersom netto rentekostnader overstiger NOK 5 millioner, skal rentefradragsbegrensningen gjelde fullt ut.

Avskjæring av rentefradraget skal likevel ikke overstige summen av netto konserninterne rentekostnader.

4.2 Hvem omfattes av rentebegrensningsregelen?

Begrensningen skal gjelde mellom nærstående, men gjelder ikke fysiske personer. Regelen foreslås å gjelde låntakende selskap som er lignet som selvstendige skattesubjekter (AS, ASA, samvirkeforetak mv), deltakerlignede selskap, NOKUS-selskaper, og begrenset skattepliktige selskaper og innretninger. Den gjelder ikke for fysiske personer. Kommunalt eide aksjeselskap som har lån fra kommunen omfattes også av forslaget.

Rentefradragsbegrensningen beregnes for hvert enkelt selskap, selv om selskapet inngår i et skattekonsern.

Rentebegrensningsregelen foreslås å gjelde i grunnlaget for alminnelig selskapsskatt i vannkraftselskaper. For selskapet innenfor rederiskatteordningen foreslås at fradragsbegrensningen vil gjelde den delen av rentene som svarer til finanskapitalen i selskapet, og at rentefradragsrammen beregnes på bakgrunn av den skattepliktige delen av selskapets inntekt (finansinntekten). Finansinstitusjoner er i forslaget unntatt fra rentebegrensningsregelen.

4.3 Hvem anses som nærstående?

Det er i utgangspunktet bare fradraget for interne renter som skal begrenses. Med interne renter menes rentekostnad betalt til nærstående person, selskap eller innretning. Det foreslås at bestemmelsen skal omfatte både direkte og indirekte eierskap.

Ved vurderingen av om det foreligger interessefellesskap skal kriteriene som fremgår av ligningsloven § 4-12 benyttes. Dette innebærer at det er en vid krets av nærstående som skal anses som nærstående. En person selskap eller innretning anses som nærstående til et selskap når vedkommende har direkte eller indirekte eier- og kontrollandel på minst 50 pst. Kriteriet "kontrollerer" tar sikte på å fange opp tilfeller hvor bestemmende innflytelse over det annet rettssubjekt utøves på annet grunnlag enn eierskap. Det omfatter bl.a. rådighet overstemmeflertall på generalforsmaling, retten til å velge flertall av styremedlemmer i et selskap, eller hvor en gjennom avtale er sikret bestemmende innflytelse over det annet rettssubjekt. Om det foreligger slik kontroll, må vurderes konkret i det enkelte tilfelle.

For begrenset skattepliktige foreslås en regel om at forholdet mellom eksterne og interne rentekostnader i filialen skal settes lik forholdet mellom den interne og eksterne gjelden i selskapet som sådan. Den begrenset skattepliktige må ved levering av selvangivelsen kunne dokumentere størrelsen på foretakets interne og eksterne gjeld pr 1. januar og 31. desember i inntektsåret.

4.4 Eksterne lån

Begrensningen vil i utgangspunktet ikke gjelde for renter betalt til eksterne, f.eks. til bank /finansieringsinstitusjoner. Imidlertid skal renter betalt til eksterne inngå i rammen for gjeldsrentefradraget og vil således kunne fortrenge fradrag for interne renter. Selskapets totale rentebelastning sammenlignet med inntekten, er avgjørende for fradragsbegrensningen.

I statsbudsjettet ble forslaget om rentebegrensning utvidet ved at eksterne lån i en rekke tilfeller vil bli ansett som interne lån. Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om at ekstern gjeld som nærstående har stilt sikkerhet for, i hovedregelen anses som interne renter. Dette innebærer at dersom en nærstående part har stilt sikkerhet for gjelden, skal det låntakende selskaps eksterne lån omklassifiseres til internt lån. I mange bransjer, som kraftbransjen og eiendomsbransjen, er krysspant en vanlig måte å finansiere virksomheten på. Disse konsernselskapene vil rammes urimelig hardt med de nye rentebegrensningsreglene. Det er særdeles uheldig når lovtekst og forarbeider åpner for at sikkerhetsstillelse, letter of comfort og positive eller negative pantsettelseserklæringer kan medføre at et eksternt lån omklassifiseres til internt lån.

Finansdepartementet har innrømmet at reglene nok går for langt på dette punktet, og foreslår i tilleggsproposisjonen derfor å begrense virkeområdet ved forskrift. Det vil ta noe tid før en forskrift kommer på plass, og dette vil skape uheldig uforutsigbarhet og usikkerhet for mange norske konsern.

Departementet nevner i proposisjonen at unntak eksempelvis kan gjelde lån med sikkerhetsstillelse fra selskap som låntakeren har en viss eierandel i, men også andre lån der aksjer mv. i låntakerselskapet er stilt som sikkerhet. Det uttales i tilleggsproposisjonen:

"Ved vurderingen av om sikkerhetsstillelsen bør innebære at renter blir betraktet som interne, må det ses hen til om sikkerhetsstillelsen gir lånemuligheter ut over det låntakeren kunne oppnådd uten sikkerhetsstillelsen."

Etter forslaget ser det ut til at det må foretas en skjønnsmessig vurdering av hvilke muligheter datterselskapet har for å få et lån i markedet med og uten slik sikkerhetsstillelse. Dersom det legges opp til slike vurderinger er en tilbake til det departementet uttaler at det vil unngå ved innføring av en slik begrensningsregel, - at det må foretas en armlengdevurdering.

Ved lån fra eksterne, f.eks. fra en bank hvor en nærstående har gjort tilsvarende innskudd i banken ("back-to-back"-lån), vil imidlertid slike renter kunne bli ansett som interne. Videre foreslås at ekstern gjeld som en nærstående part har stilt sikkerhet for, skal regnes som intern gjeld.

4.5 Beregning av fradragsramme

Øvre grense for fradrag for rentekostnader settes til 30 pst av en fradragsramme. Fradragsrammen beregnes slik:

Alminnelig inntekt/årets underskudd før rentebegrensning

+ Rentekostnader

+ skattemessige avskrivninger

- Renteinntekter

= Beregningsgrunnlag

Beregningen innebærer i henhold til Finansdepartementet en skattemessig tilnærming til resultatbegrepet EBITDA, som anses som en indikator på kontantstrømmen, og derigjennom også gjeldsbetjeningsevnen. Det valgte grunnlag vil imidlertid kunne avvike vesentlig fra EBITDA basert på regnskapsmessige størrelser, ettersom for eksempel aksjeinntekter omfattet av fritaksmetoden ikke vil inngå i den alminnelige inntekt. For selskaper med store fritatte aksjegevinster og utbytter kan derfor fradragsrammen bli sterkt begrenset. Dette vil også være situasjonen hvor låntager har ligningsmessig underskudd til fremføring. Mottatt konsernbidrag vil inngå i alminnelig inntekt og således også i grunnlaget for beregning av fradragsrammen.

4.6 Hva anses som netto rentekostnad?

Alle kostnader som ligger innenfor skatteloven § 6-40 anses som rentekostnader og skal omfattes av rentebegrensningsregelen. Andre inntekter/kostnader som skal inngå i beregningen:

  • Underkurs og overkurs ved låneopptak. Innehavers gevinst og tap på obligasjoner ervervet i annenhåndsmarkedet holdes imidlertid utenfor fradragsbegrensningen.
  • Gevinst og tap på sammensatte obligasjoner som ikke skal dekomponeres i en obligasjonsdel og en derivatdel

Det er foreslått at følgende inntekter/kostnader ikke skal inngå i beregningen:

  • Rente og valutaderivater
  • Valutakursgevinst/tap knyttet til lånepostene

4.7 Adgang til fremføring

Det foreslås at avskåret rentefradrag kan fremføres til fradrag de påfølgende ti inntektsår. Det er en forutsetning for benyttelse av fremførbart rentefradrag at det ligger innenfor rentefradragsrammen for selskapet for det aktuelle inntektsåret.

Framførte avskårede renter kommer til fradrag før rentene for det aktuelle inntektsåret.

4.8 Skattlegging av renteinntekter hos långiver

Renteinntektene vil være skattepliktige i sin helhet hos långiver. Det er altså ikke symmetri mellom reglene om rentefradrag og skattlegging av renteinntekter.

5. SKATTEFUNN

Regjeringen Solberg opprettholder og utvidelsene i Skattefunn-ordningen. Skattefunn foreslås styrket med 90 millioner kroner. Den øvre beløpsgrensen for summen av egenutført og innkjøpt forskning og utvikling foreslås hevet fra 11 til 22 millioner kroner. Den maksimale timelønnsatsen for egne ansatte økes fra 530 til 600 kroner per time. I tillegg foreslår regjeringen Solberg at beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling heves fra 5,5 til 8 millioner kroner.

6. STARTAVSKRIVNINGER

Regjeringen Solberg opprettholder forslaget fra statsbudsjettet om å innføre 10 prosent startavskrivninger for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d for å stimulere til nyinvesteringer i fastlandsindustrien. Dette innebærer at avskrivningssatsen det første året i driftsmidlets levetid økes fra 20 til 30 prosent. Regjeringen vil samtidig sette i gang arbeid med å vurdere avskrivningsreglene i lys av verdifall på driftsmidlene.

7. OBLIGASJONBESKATNING

Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om at skattlegging av underkurs og overkurs på mengdegjeldsbrev utstedt fra og med 1. januar 2014 skal skje på det tidspunktet gjeldsbrevet realiseres. Disse nye tidfestingsreglene skal representere en forenkling av dagens regler med løpende beskatning av underkurs, som både er kompliserte og administrativt tidkrevende. De nye reglene skal også omfatte overkurs. Videre skal reglene også omfatte over- og underkurs oppstått etter utstedelse.

En viktig konsekvens av de nye reglene er at begrensningene i adgangen til utstedelse av underkursobligasjoner i emisjonsforskriften fjernes.

Videre vil den nye regelen om realisasjonsbeskatning av underkurs ikke påvirke tidfestingen av kupongrenter, da det fremgår av forslaget at disse fremdeles vil bli beskattet løpende.

Ift. dagens regler vil forslaget innebære en skatteutsettelse for innehavere av underkursobligasjoner, forutsatt at mengdegjeldsbrevet holdes over et årsskifte. Det samme gjelder for utstedere av overkursobligasjoner, når løpetiden går over et årsskifte.

I forslaget er det anført at de foreslåtte endringene ikke vil få betydning for f. eks konvertible obligasjoner, og andre sammensatte instrumenter som skal beskattes integrert. Dette er fordi det for disse instrumentene fra en ren skattemessig betraktning ikke vil foreligge underkurs.

8. ENDRINGER MED EØS-RETTSLIG TILSNITT

8.1 Justering av NOKUS-reglene for personlige deltakere

Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om at fritaksmetoden skal komme til anvendelse for personlige deltakere i NOKUS-selskap.

Med virkning fra og med inntektsåret 2013 vil fritaksmetoden delvis få anvendelse når personlige eiere lignes for inntekt i et NOKUS-selskap. Reglene skal motvirke dobbeltbeskatning av utbytter og gevinster på aksjer i NOKUS-selskaper som eies av personlige aksjonærer.

Forslaget skal gjelde for alle deltakere i alle typer norsk-kontrollerte selskaper, sammenslutninger og innretninger mv. som omfattes av NOKUS-reglene. Videre skal fritaket i utgangspunktet omfatte alle typer inntekt og tap som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd.

Det fremgår av forslaget at 28 prosent av gevinst og inntil 31 prosent av utbytte medtas ved den løpende NOKUS-beskatningen. Følgelig vil 69-72 prosent av gevinster og utbytter (aksjeinntekter) unntas fra beskatning ved inntektsfastsettelse, for så vidt de kvalifiserer for fritaksmetoden. I tillegg vil det foretas beskatning av de personlige deltakerne ved utdeling fra NOKUS-selskapet (72 prosent av inntekten tas til beskatning som alminnelig inntekt).

Det er behov for den varslede endringen, ettersom det er sterkt ønskelig å unngå økonomisk dobbeltbeskatning, og slik dobbeltbeskatning kan være EØS-stridig. Etter vårt syn går lovforslaget ikke langt nok. Advokatforeningen har i sin høringsuttalelse fremhevet at de personlige deltakerne i NOKUS-selskap først bør skattlegges for aksjeinntekter ved utdeling. Advokatforeningen foreslo å registrere slike inntekter i deltageroppgaven, og pekte på at det heller ikke var særlig komplisert å følge utbyttene i NOKUS-skjemaene.

8.2 Fordelingen av fradrag for gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet

Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om at personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, skal ha fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge. Dette får virkning fra inntektsåret 2013.

Det foreligger allerede en slik adgang der eiendommen ligger i en stat der den aktuelle skatteavtalen mellom Norge og staten bygger på kreditmetoden. Forslaget får således kun betydning for de stater der skatteavtalen med Norge bygger på unntaksmetoden; dvs. Belgia, Bulgaria, Italia, Kroatia, Malta og Tyskland.

Adgangen til full fradragsrett gjelder bare dersom skattyter ikke også får fradrag for den samme gjelden/gjeldsrenten i den stat hvor eiendommene ligger. Ved delvis fradrag i den andre EØS-staten skal fradraget ved ligningen i Norge avkortes med tilsvarende beløp.

De foreslåtte endringer gjelder imidlertid ikke for skattyter som er bosatt i Norge etter intern rett, men som samtidig anses bosatt i annen stat etter skatteavtale.

EFTA Surveillance Authority (ESA) har i en grunngitt uttalelse av 19. september 2012 gitt uttrykk for at de norske reglene som begrenser gjeldsrentefradrag ved investering i bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, er i strid med EØS-avtalens artikkel 40. De foreslåtte reglene må derfor sees på denne bakgrunn.

8.3 Beskatning ved uttak fra norsk beskatningsområde – endring av kravet om sikkerhetsstillelse

Regjeringen Solberg opprettholder delvis forslaget om å lempe dagens ubetingende krav om å stille sikkerhet i de tilfeller skattyter krever utsettelse med innbetaling av utflyttingsskatten etter skatteloven § 9-14.

Hovedregelen er at det ikke skal stilles sikkerhet, men det må allikevel stilles betryggende sikkerhet dersom det på uttakstidspunktet eller senere foreligger en reell risiko for at staten ikke kan inndrive sitt skatte- og rentekrav. Spørsmålet om det foreligger en reell risiko skal avgjøres med endelig virkning av Skattedirektoratet og er ikke overprøvbart. Dette innebærer i praksis at skattyter kan slippe å stille sikkerhet på utflyttingstidspunktet, men risikerer å bli møtt med et krav om sikkerhetsstillelse på et senere tidspunkt. Dette kan være problematisk i et forutberegnelighetsperspektiv.

Etter vårt syn er det nødvendig at departementet nå lemper på kravet til sikkerhetsstillelse. Gjeldende ordning med krav til sikkerhetstillelse, kan være EØS-stridig. At det legges opp til at kravet til sikkerhetsstillelse ikke kan overprøves rettslig eller administrativt, er uheldig og kan være problematisk etter EØS-avtalen.

9. ENDRINGER I LIGNINGSLOVEN MV

9.1 Endringer i ligningsloven – nye opplysningsplikter og FATCA

Regjeringen Solberg viderefører forslaget om opplysningsplikter om aktiva tilhørende amerikanske investorer.

Som en følge av implementeringen av den amerikanske Foreign Account Tax Compliance Act (FATCA) har Norge og USA inngått en avtale 15. april i år som forenkler norske finansinstitusjoners plikter etter FATCA-regelverket.

Endringene innebærer bl a at finansinstitusjoner skal gi informasjon om finansielle aktiva som tilhører amerikanske personer direkte til norske myndigheter, i stedet for amerikanske myndigheter iht. FATCA-reglene. Norske myndigheter vil på sin side utveksle disse opplysningene til amerikanske myndigheter.

Opplysningsplikten innebærer en utvidelse av eksisterende opplysningsplikt for finansinstitusjoner og vil på mange områder tilsvare plikten som i dag påligger verdipapirregistre. Den utvidete opplysningsplikt gjelder alle investorer.

Samtidig med endringene nevnt over foreslår Regjeringen å legge til rette for at de opplysningsplikter som pålegges finansinstitusjoner som følge av FATCA-reglene gjøres generelle slik at finansinstitusjonene må gi opplysninger om finansielle aktiva for alle sine kunder.

Forslaget medfører at norske skattemyndigheter vil få opplysninger om finansielle aktiva for norske skattytere som ikke rapporteres i dag, for eksempel derivater, utenlandske verdipapir handlet gjennom norsk megler og innskudd i alternative investeringsfond.

Endringene har som målsetning å bidra til økt etterlevelse og riktigere utligning av skatt på finansområdet, men vil også medføre økte byrder og kostnader som følge av at rutiner og systemer må tilpasses de nye pliktene.

9.2 Oppbevaringstid for primærdokumentasjon i bokføringsloven

Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om å redusere oppbevaringstiden for primærdokumentasjon etter bokføringsloven fra ti år til fem år.

I tilleggsproposisjonen er det ikke angitt ikrafttredelse for lovendringen, og det er heller ikke foreslått konkrete overgangsregler.

Unntak fra fem års oppbevaringstid

Departementet får hjemmel til å fastsette krav i forskrift om lengre oppbevaringstid for nærmere angitte typer primærdokumentasjon når det finnes nødvendig av hensyn til pliktig regnskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll. Av hensyn til forutsigbarhet for den enkelte næringsdrivende bør regjeringen klart og tydelig presisere eventuelle unntak fra femårs kravet.

Forholdet mellom redusert oppbevaringstid etter bokføringsloven og skattemyndighetens endringsadgang er ikke kommentert i tilleggsproposisjonen. I dag har skattekontoret anledning til å gå ti år tilbake for å endre ligningen, dersom skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Endringsadgangen bør reduseres til fem år, for å bringe Norge mer på linje med andre land. Det er vanskelig å se at endringsadgangen ti år tilbake kan opprettholdes når kravet til oppbevaring av regnskapsdokumentasjon reduseres til fem år.

9.3 Land-for-landrapportering

Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om land-for-landrapportering.

Enkelte regnskapspliktige foretak skal med virkning fra 1. januar 2014 pålegges en plikt til å utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet på land- og prosjektnivå.

Plikten vil kun gjelde regnskapspliktige som anses som "store" etter nye terskelverdier i antatt forventede EØS-regler, samt for utstedere av noterte verdipapirer som driver innen utvinningsindustrien og/eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog.

Rapporteringen skal beskrive virksomheten, herunder skal det redegjøres for betalinger til myndigheter på land- og prosjektnivå. Forslaget bygger i det alt vesentlige på regler inntatt i nytt konsolidert regnskapsdirektiv (Europaparlaments- og rådsdirektiv 013/34/EU). Regjeringen går imidlertid inn for utvidede innholdskrav i rapporteringsplikten sammenlignet med de forventede EØS-reglene, herunder at det gis informasjon om investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum, kjøp av varer og tjenester, samt antall ansatte i det enkelte land.

Forslaget skal gi økt åpenhet med pengestrømmer mellom foretak og myndigheter i de land hvor foretakene opererer og derigjennom bidra til at befolkningen i landet kan få tilgang til nødvendig informasjon for å utøve demokratisk kontroll med, og holde myndighetene ansvarlig for, forvaltningen av inntekter fra landets naturressurser.

Styret og eventuell daglig leder skal bekrefte at rapporten er utarbeidet i samsvar med kravene i lov og tilhørende forskrift og at foretakenes årsberetning skal opplyse om hvor rapporten er offentliggjort.

10. FORSLAGET OM ENDRING AV BOTIDSREGLENE I GEVINSTBEKSTNING AV BOLIG TREKKES

Regjeringen Solberg trekker forslaget om å endre reglene om botid i gevinstbeskatningen av bolig.

11. MERVERDIAVGIFT OG SÆRAVGIFTER

11.1 Merverdiavgift på finansielle tjenester og avgift på margininntekter

Regjeringen Solberg kommenterer ikke spørsmålet om merverdiavgift på finansielle tjenester og avgift på margininntekter i tilleggsproposisjonen.

Finansdepartementet har tidligere sett nærmere på mulighetene for en aktivitetsskatt for finanssektoren. Utgangspunktet for arbeidet er at en avgift på finanssektoren skal være et alternativ til merverdiavgift, og at det er hensiktsmessig at avgiften har flest mulig av merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper.

Regjeringen Stoltenberg gav i statsbudsjettet uttrykk for at det bør ilegges merverdiavgift på finansielle tjenester som teknisk sett kan inkluderes i det ordinære merverdiavgiftssystemet. En utvidelse av merverdiavgiften vil også kunne omfatte skadeforsikring, idet merverdiavgift på skadeforsikring vil kunne følge det alminnelige regelverket for beregning av utgående merverdiavgift på selskapenes salg.

Når det gjelder marginbaserte tjenester (som rentemarginer), finner Finansdepartementet det teknisk vanskelig å innføre ordinær merverdiavgift. En helhetlig beskatning av merverdien i finanssektoren innebærer imidlertid at margininntekter bør omfattes av en egen avgift.

11.2 Annet

  • Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om å endre oppkrevingsmetoden ved innenlands omsetning av gull slik at ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift flyttes fra selger til kjøper (omvendt avgiftsplikt).
  • Regjeringen Solberg har ikke kommentert utredningsarbeidet vedrørende avgiftsplikt på fast eiendom og lemping av reglene om frivillig registrering i tilleggsproposisjonen. Det må antas at utredningsarbeidet fortsetter.
  • Utredning om merverdiavgift ved omsetning av nye bygninger er ikke kommentert i tilleggsproposisjonen, og det må antas at utredningsarbeidet fortsetter.
  • Regjeringen Solberg opprettholder forslaget om å øke avgiftene på klimagasser, men reverserer den foreslåtte økningen i satsene for CO2-utslipp i engangsavgiften for biler.
  • Forslaget om å redusere satsene i omregistreringsavgiften med i snitt 12,5 prosent videreføres. Omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy foreslås erstattet med en økning av miljødelen i vektårsavgiften.
  • Regjeringen Solberg reduserer produktavgiften i fiskerinæringen med 0,3 prosentenhet til 3,3 prosent.

Skervet av: