Nyhetsbrev

Revisjonen av standardkontraktene for norsk sokkel snart komplett

Aktørene på norsk sokkel har siden 2011 forhandlet om nye standardkontrakter for leveranser på norsk sokkel. Den 20. oktober tok partene nok et viktig skritt mot sluttføring av disse forhandlingene gjennom signeringen av Norsk Totalkontakt 2015.

Standardkontrakter har lang tradisjon på norsk sokkel hvor første versjon ble utarbeidet allerede på 80-tallet og hvor de foreløpig siste versjonene er fra 2007.

Opprinnelig ble standardene fremforhandlet av Saga, Hydro og Statoil på den ene siden og forløperne til Norsk Industri på den andre. Mens første versjon i 1987 kun omfattet fabrikasjonsarbeider (Norsk Fabrikasjonskontrakt - NF 87) omfatter versjonene fra 2007 både rene fabrikasjonsarbeider (NF 07), kombinerte prosjekterings-, innkjøps- og fabrikasjonsarbeider (Norsk Totalkontakt - NTK 07) samt tilsvarende for modifikasjonsarbeider (Norsk Totalkontrakt Modifikasjon - NTK MOD 07).

I 2011 tok Konkraft initiativ til å revidere samtlige standarder for å bidra til økt effektivisering og kostnadsreduksjoner på norsk sokkel. Forhandlinger ble igangsatt mellom Norsk Olje og Gass, som representant for selskapssiden, og Norsk Industri, som representant for leverandørsiden. På begge sider deltok representanter fra sentrale medlemsbedrifter i forhandlingene.

Den 29. juni signerte partene en revidert standard for modifikasjonsarbeider (NTK MOD 2015). Standarden ble utferdiget i to versjoner; en for separat levering av modul, prefabrikerte materialer og modifikasjonsarbeider og en for samlet levering av samtlige kontraktsarbeider. Versjonene er hovedsakelig sammenfallende, med avvik først og fremst i leverings- og garantibestemmelsene.

Den 20. oktober signerte partene en revidert standard for kombinerte prosjekterings-, innkjøps og fabrikasjonskontrakter (NTK 2015). Standarden er i betydelig grad utarbeidet over samme lest som NTK MOD 2015. Vi skal nedenfor gi en kort oversikt over de viktigste endringene fra NTK 07 til NTK 2015

Når også NTK 2015 nå er signert gjenstår kun sluttforhandling av revidert NF07 før arbeidet med revidering av standardkontraktene for norsk sokkel er komplett. Ferdigstillelse av disse forhandlingene er forventet innen utløpet av 2015.

1. Standardens gjennomslagskraft

NTK 07 ble fremforhandlet mellom Statoil og Norsk Hydro, på den ene siden, og Norsk Industri, på den andre siden, og inneholdt i protokollen en plikt for Statoil og Norsk Hydro til å benytte standarden i kontraktsforhold med medlemsbedriftene av Norsk Industri. Plikten ble ikke alltid overholdt i praksis, men ga likevel et viktig signal om standardens tilsiktende gjennomslagskraft og ble i atskillig utstrekning også fulgt opp i praksis.

NTK 2015 inneholder ingen tilsvarende plikt til å benytte standarden. Dette må nok tilskrives at NTK 2015, i motsetning til tidligere versjoner, er fremforhandlet av Norsk Olje og Gass og nå er tilsiktet anvendt at en rekke E&P selskaper. Disse har i stor grad benyttet egne standarder tidligere og en tilsvarende plikt var det nok derfor ikke realistisk å få gjennomslag for.

Noen egentlig rettsplikt har det imidlertid aldri vært tale om og det har som nevnt forekommet avvik også tidligere. Noen betydelig omlegging av kontraktspraksis fra Statoils side, med svekkelse av standardens gjennomslagskraft som resultat, antar vi derfor er lite sannsynlig. I samme retning trekker at flere av endringene, som vi skal se nedenfor, er selskapsvennlige. Standardens bredere forankring i Konkraft og Norsk Olje og Gass gir også grunn til å anta at NTK 2015 for fremtiden vil kunne få økt anvendelse også hos de øvrige E&P aktørene. Det gjenstår likevel å se om dette slår til i praksis.

2. Større innslag av forhandlinger om sentrale kommersielle vilkår 

NTK 07 inneholdt standardiserte nivåer for både dagmulkt og ansvarsbegrensninger samt et standardisert system for målpris. Maksimalt dagmulktsansvar var satt i 10 % inntil 1 MRD og 5 % for overskytende men likevel slik at total dagmulkt aldri skulle overskride MNOK 200. Totalbegrensningen var satt til 25 % men likevel slik at det totale ansvaret aldri skulle overskride MNOK 300. Dersom målpris ble avtalt, hadde NTK 07 relativt omfattende regulering som blant annet forutsatte at prosjektet hadde en viss modenhet.

I NTK 2015 er de standardiserte nivåene for dagmulkt og ansvarsbegrensninger fjernet og det samme gjelder for reguleringen av målpris. Nivåene på dagmulkt og ansvarsbegrensninger forutsettes dermed for fremtiden fremforhandlet individuelt. På tilsvarende vis må også regleringen av målpris fremforhandles individuelt i kontraktsforhold hvor målpris er aktuelt.

Nivåene for maksimal dagmulktseksponering og maksimalt ansvar under den enkelte kontrakt er av sentral betydning for leverandørsidens risikoeksponering. Reguleringen av målpris er dertil av sentral kommersiell betydning for partene hvor slik prissetting er aktuell. Det er derfor grunn til å tro at endringene på disse punktene kan lede til noe økt kompleksitet i forhandlingene fremover. Det er også grunn til å forvente at leverandørsiden, i det minste i den konkurransesituasjon som per i dag eksisterer på norsk sokkel, i fremtiden vil kunne oppleve forhandlingene om disse temaene som mer krevende enn under tidligere standard.

3. Strengere og mer forutsigbare frister

En annen viktig endring er at det som i tidligere versjoner var en relativ frist til å gi varsel om ulike forhold ("uten ugrunnet opphold") i mange tilfeller er erstattet av en absolutt frist (innen 21 kalenderdager). Særlig viktig er denne endringen for leverandørens krav om endringsordre.

Endringen innebærer at en fremover unngår den uklarhet som ofte tidligere kunne knytte seg til når fristen utløp. Samtidig vil forsinkelser hos leverandøren ikke lenger kunne unnskyldes på samme vis som tidligere noe som stiller strengere krav til leverandørens systemer for kontraktsoppfølgning. Endringen kan dermed også få den konsekvens at flere krav om endringsordre vil kunne bli prekludert enn tidligere forutsatt at leverandørsiden ikke evner å bedre egne rutiner tilsvarende.

Det blir således interessant å se om denne endringen viser seg å ha løst noen problemer bare for å bli erstattet av andre. Endringen vil nok uansett i større grad oppleves som en fordel for selskapssiden enn for leverandørsiden, i og med at det er leverandørsiden som er underlagt de fleste varslingskravene i standarden.

4. Flere effektiviseringer av endringssystemet

Det skjer relativt ofte at selskapet gir instruksjoner som leverandøren oppfatter som en endring av arbeidet. Forutsatt at instruksjonen oppfyller visse krav, har leverandøren i slike situasjoner tidligere vært forpliktet til å sende et endringsordrekrav og deretter avvente inntil selskapet enten trekker instruksjonen eller svarer med en endringsordre eller omtvistet endringsordre.

I NTK 2015 er dette endret slik at leverandøren nå er forpliktet til å implementere instruksjonen uten å avvente svar på endringsordrekravet (såkalt "hoppeplikt"). Denne endringen er egnet til å effektivisere implementeringen av selskapets instruksjoner, men kan også lede til at arbeider gjennomføres på spinklere grunnlag enn hva situasjonen har vært tidligere med økt tvistepotensiale som konsekvens. For å kompensere noe for dette er selskapet gitt maksimalt 21 dager på å svare opp leverandørens endringsordrekrav, hvilket stiller strengere krav også til selskapssidens systemer for kontraktsoppfølging. Hvis denne fristen oversittes anses det å foreligge en omtvistet endringsordre som vil gi leverandøren adgang til å kreve ekspertavgjørelse på et tidligere tidspunkt enn hva som ofte var tilfelle under tidligere standard.

I sum vil disse endringene kunne gi bedre flyt i endringssystemet og slik sett bidra til en effektivisering av systemet. Det er likevel en viss risiko for at endringene også vil kunne lede til en økning av antallet tvister forbundet med endringer, men det er grunn til å håpe at disse nå vil kunne fanges opp tidligere og smidigere enn under NTK 07.

Ta kontakt med: